Samlede dikt av Catullus (gjendiktning: Grip/Hagerup)

Les en diktsamling med innslag av humor og eller glede, var oppfordringen fra Anita. Hennes diktlesesirkel er på andre året, og januar måneds utfordring var altså humoristisk lyrikk. Jeg har siden dette ble kjent klødd meg i hodet, fullstendig i uvisse. Dikt skal da vitterlig være knusende vonde og etterlate leseren med blødende hjerte og øyne blendet av tårer. I hvert fall mitt hjerte og mine øyne.

Unntakene er få. Den eneste morsomme diktningen jeg har lest beregnet til voksne er ført i pennen av Hal Sirowitz. Hans Sa mor og Sa terapeuten min ble oversatt til norsk av Erlend Loe på nittitallet, og i 2012 omtalt her på Ellikkens bokhylle. Loe er for øvrig en av svært få forfattere som lykkes å få meg til å le, så også med Sirowitz sine tragikomiske dikt. 

Nå har jeg et nytt navn på listen: En eldgammel romer med teft for fornærmelser.

Samlede dikt, av Catullus

Gjendiktet av Johann Grip og Henning Hagerup
Utgitt i 2018. 116 dikt, kommentarer og etterord.

Gaius Valerius Catullus ble født inn i rikdom og makt i Romerrikets Verona. Det offisielle fødselsåret er satt til 84 før Kristus, og han diktet frem til sin død i år 54 f.Kr. Antikke kilder hevder han døde av utmattelse. 

Det er i alle fall ikke helt utenkelig, for gjennom sin diktning røper han stor appetitt på livet og alt det har å by på, helst av legemlige gleder. 

Den ravgale, utpulte jenta
krever hele ti tusen av meg,
hun med den heslige nesa,
den ødsle Mamurras venninne.
Dere som passer på jenta,
kall på venner og leger;
det er opplagt at jenta ikke er frisk
og aldri har sett seg selv i et speil.

Catullus stod i bresjen for de nye dikterne, neoterikerne, som hentet inspirasjon fra de den gang to hundre år gamle hellenistiske diktene. Den nye lyriske bølgen stod i skarp kontrast til datidens tradisjonelle fortellinger med langtekkelige epos med stadige kriger mellom helter og guder. Neoterikerne skrev heller korte dikt proppfulle av intense følelser og med hendelser fra det daglige liv. 

Den fremste av neoterikerne var som nevnt nettopp Catullus, hyllet i sin samtid og inspirasjonskilde for senere generasjoners diktere. Ovid, Vergil og Horace for å nevne noen velkjente. 

Catullus sine dikt ble gjenoppdaget i 1300 da hans samling ble funnet i hans fødeby Verona. I 1472 ble den første trykte utgaven utgitt. De fleste diktene sies å ha blitt bevart, men enkelte endret gjennom flere omganger kopiering og mer eller mindre innrømmede korrigeringer underveis. 

Johan Grip og Henning Hagerups oversettelse av Catullus samlede dikt ble første gang utgitt i 1996. I fjor ble en ytterligere gjennomarbeidet utgave lansert på markedet, også med kommentarer og etterord. Her fortelles om en krevende, men først og fremst morsom prosess, i all dens galskap, satire og ord man vanligvis ikke ønsker å sette på trykk. 

Følgelig er det også overraskende morsomt å lese. Det er rett og slett såpass drøyt at det, hva annet kan man vel kalle det, friske språket gjør leseren fullstendig forfjamset. Her er tirader ut av en annen verden, råskap man knapt nok har lest tidligere og kraftige, verbale sleivspark man nesten ønsker man var tøff nok til selv å uttale til en eller annen uheldig utvalgt. 

Av 116 dikt er de fleste korte, noen få er utformet som en slags dialog, drama om du vil, og et par er lengre tekster. (Denne artikkelen) tar for seg det mer skrivetekniske i diktningen. Alt fra dårlige venner, utro elskere og korrupte politikere får gjennomgå, for mer harmoniske, neddempede tekster er i fåtall. 25 av diktene er med Catullus hjertes utkårede i fokus. Lesbia, eller Clodia som hun egentlig het, var fra den greske øyen Lesbos og gift med Quintus, også han hyppig nevnt i Catullus diktning. Vi følger deres forhold, fra stormende, ektefølt forelskelse, til tristesse, hjertesorg og bittert hat. 

(...) 

Vil dere våge alt dette med meg,
og alt som må falle himmelen inn,
gi da en liten, men ytterst uvennlig
beskjed til min kjære.  

La henne trives med horebukk-flokken,
hun omfavner lett tre hundre av gangen,
hun elsker dem ikke, men sprenger ustanselig
lendene på dem. 

Min kjærlighet kan hun se langt etter nå,
for hennes skyld har den falt lik en blomst
som i kanten av engen blir truffet av plogen
idet den passerer. 

Diktene er grunnleggende enkle å forstå selv i 2019. Ukjente stedsnavn og referanser til personer forklares i gjendikternes kommentarer bakerst i boken. Ord og uttrykk som Pimpstein og Reddik og breiflabb er ikke dagligdagse, men med noe fantasi ser leseren fort tegningen. 

Catullus må ha vært et fyrverkeri av et menneske; for et liv han har levd, for noen fornærmelser han har ropt! Det er så drøyt, så forfjamsende, så rått og overraskende morsomt. Ja visst, hans samlede dikt har vært en glede å lese. 

Les også: Informasjon om Anitas diktlesesirkel og lenker til andres diktinnlegg samles på (denne siden).

Kilde: Leseeksemplar.