Bøker lest i mai måned:
- Miguel Littins hemmelige oppdrag i Chile, av Gabriel Garcia Marquez (les min omtale)
- Ut og stjæle hester, av Per Petterson
Påbegynt i mai måned:
- Hundre års ensomhet, av Gabriel Garcia Marquez
Stadig vekk:
- Liknelsesboken, av Per Olof Enquist
Jeg begynte på denne for to måneder siden, og har vel ikke lest stort mer enn et par sider i april, ei heller i mai. Enquist på originalspråket er litt i overkant tungt for undertegnede.
Er lik:
Pinlig lite. Skikkelig, skikkelig pinlig lite.
Men der jeg får strykkarakter for kvantitet, tar jeg i det minste igjen så det monner med kvalitet. To favorittforfattere, hvorav en gjenlesing. Problemet er at jeg liker boken altfor godt til å skrive noe vettugt om den. Dessuten, og kanskje nettopp derfor, var det Ut og stjæle hester som offisielt fikk meg ut av lesetørken i det herrens år 2008. I thank you very much for that, Mister Pitrsn.
Bloggerier i mai måned
Jeg fortsatte der jeg slapp og leste videre på min Gabo-marathon. Dog måtte jeg legge alt til side og gjenlese noe jeg oppriktig talt hadde gruet til. Jeg fikk invitasjon til BBC-innspilling av intervju med Per Petterson, hvorav fokus skulle være nevnte Ut og stjæle hester. You know, Out stealing horses. Etter seks år går mye i glemmeboken, selv om jeg ynder å sette boken blant de aller fremste i favoritthylla mi. Ergo, måtte jeg lese den på nytt. Og jeg gruet meg. Veldig. – For hva om jeg ikke ville like den lenger? Eller i det minste, ikke like den like godt lenger.
Jeg gjorde det. Likte den, altså. Så godt at jeg ikke makter å skrive noe om den. Jeg har forsøkt, men ender bare med en sitatbonanza som du like godt kan lese i sin helhet. Les: Boka. Pun intended.
Der det skortet med bokomtaler tok jeg igjen med monner diverse hjertesukk. Først drodlerier rundt min bokblogg, mine visjoner, håp og tanker for fremtiden (Hallo, mai er konfirmasjonstid). Oppgulp om forlag som ikke lytter og folk som ikke forstår. Slikt noe. Og en god porsjon frustrasjon over meg selv. Ikke minst det.
Dernest et særdeles ektefølt referat fra nevnte BBC-seanse. Det resulterte med så få kommentarer at jeg måtte føye til med ett selv. Nå er innlegget oppe i svimlende fire kommentarer. Måtte dette skyldes at folk er helt svimeslåtte av min fantatiske penn mitt fantastiske tastatur!
For det er et knakende godt referat, om jeg skal si det selv.
Det er det! Du burde lese det!
Og kommentere, takk. Væææææær så snill.
- Ja, trykk i det minste på liker!
Takk!
- Seriøst, jeg setter pris på det!
Slik kan det gå og slik gikk det når man på en hel måned kun leser to bøker. Jeg skal ikke si at jeg har grått, for jeg tror ikke jeg har grått denne måneden, men det er til å gråte av. Det hjelper ikke stort at jeg nå med hjertet i halsen gjenleser superfavoritten Hundre års ensomhet heller. Jeg tror jeg klarer å lese den ferdig før nevnte tid er gått, men jeg tør jammen ikke banne min virituelle flette på det.
Leser i juni
- Hundre års ensomhet, av Gabriel Garcia Marquez
- Flere, av Gabriel Garcia Marquez, om jeg rekker det
- Ungdomsromaner, fordi jeg ønsker det
... Og bedt om det. Leseeksemplarer, altså, selv om jeg i mitt hjertesukkinnlegg proklamerte at jeg ikke skulle ta i mot sådant. Men dere vet, jeg ble kontaktet, jeg fikk akkurat nok anerkjennelse, og det var en mening bak tilbudet. - Akkurat hva jeg ønsker.
Der er håp!
4 kommentarer:
Jeg leste det knakende gode referatet fra BBC-seansen, og jeg trykte LIKER (da jeg leste) for det gjorde jeg jo - likte mener jeg. Og to bøker lest, er mye mer enn mange andre leser, og mai er jo en måned der sevja stiger og ballene ruller på grønne enger, eller noe sånt, og da er det jo grenser for hvor mange bøker man skal lese, spesielt når man ikke bedriver tiden med lydbøker, som jo lett kan kombineres med andre aktiviteter.
Jeg leste også innlegget ditt om blogging da du skrev det, men jeg kommenterte ikke, for jeg satt sikkert på en flyplass,eller et tog eller noe sånt, og da må jeg kommentere på telefonen og det er så dumt, men jeg vil sterkt fraråde grubling over egen bloggaktivitet. Jeg har sett dette før. Grubling fører til misnøye, misnøye fører til nedleggelse av bloggen- og så går det bare noen uker og så savner man alt man før syntes var et herk, og så gjenoppstår bloggen i ny og beskjemmet utgave. Så altså - ikke tenkt - bare blogg, hvis du slutter kommer jeg til å savne bloggen din, selv om jeg er en ELENDIG kommentator enkelte ganger. Men andre gang, slik som nå, overgår jeg meg selv i lange og fornuftige setninger.
Jeg holder godt følge når det gjelder leste bøker for mai! Opptellingen sier 6 bøker, men da jukser jeg fælt og tar med pensumbøker og bok som egentlig ble lest forrige måned, men som jeg glemte å ta med. Ikke tenk antall bøker! Og for guds skyld ikke tenkt kommentarer på bloggen i disse avsluttende-eksamen-tider. Du leses! Vær du trygg, jeg tror bare de fleste av oss er litt lite flinke å kommentere - våryre og med mange baller, ikke bare rullende på gresset, men i lufta med. (BBC innlegget ditt var så deprimerende godt skrevet at det gir meg prestasjonsangst for videre blogginnlegg. Fysj! Slutt med det! ;o) Imorgen er det juni. Da begynner sommeren de fleste steder i landet. Her på vestlandet pleier juni være innledningen til høsten. Tjohei - en optimist var jeg :D
Kommentere her og kommentere der. Du skjønner da at det er akkurat som Mariannne skriver. Pietrsn-innlegget var så velskrevet at ingen tør å nærme seg kommentarfeltet - også har de selvfølgelig eksamen -)).
Alle disse flinke sjelene.
Jeg tar oppsummeringa i juni, 2 innlegg pr.måned er tydligvis alt jeg har ord til. Dessuten hører jeg bare lydbøker - det teller, men det er jo litt dumt selvfølgelig at jeg helt har sluttet å lese papir.
Akkurat nå skylder jeg på audible
, neste bok ut tror jeg blir Dickens Bleak House, amazonlytterne var fra seg av begeistring over innlesinga, og det kommer godt med siden jeg har vært så obsessed på opplesing i det siste.
Herligheten, jeg kan le meg ihjel av dere samtidig som jeg har lyst til å spise dere opp. Her snakker vi dilemma!
Eksamenstid er en gullende god grunn, den kjøper jeg for en slikk og ingenting. Selv lider jeg stadig av fantomeksamensnerver, til tross for at det er skremmende lenge siden jeg var oppe i noe som helst. Dere vet, den følelsen når man tror det er fem år siden, men så må man bruke alle fingrene, opptil flere ganger.
Ingen er dårligere kommentator enn meg selv. Kanskje utenom på min egen blogg. Det er litt flaut, faktisk.
Legg inn en kommentar