2014: Lest og ulest i april

Bøker lest i april måned:

- Generalen i sin labyrint, av Gabriel Garcia Marquez (les min omtale)

- Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Erendira og hennes hjerteløse bestemor, av Gabriel Garcia Marquez (les min omtale)

- Beretningen om et varslet mord, av Gabriel Garcia Marquez (les min omtale)

- Libertygåten, av Jørn Lier Horst (les min omtale)

- Ondskapens kjeller, av Arne Svingen (les min omtale)

Påbegynt i april måned:

Stadig vekk:

- Liknelsesboken, av Per Olof Enquist

Jeg begynte på denne i forrige måned, og har vel ikke lest stort mer enn et par sider i april. Enquist på originalspråket er litt i overkant tungt for undertegnede. 

Samt:

- Miguel Littins hemmelige oppdrag i Chile, av Gabriel Garcia Marquez

Er lik:

Fem bøker lest, hvorav to barne/ungdomsbøker, en novellesamling og to romaner. Hele tre av Gabriel Garcia Marquez, en personlig bragd nesten uten sidestykke. Tenk, jeg sa jeg skulle konsentrere meg om hans forfatterskap – også gjorde jeg det...!

Ikke nok med det, en fjerde Gabo-roman i april måned er allerede påbegynt. Og vet dere hva? Jeg koser meg slik med hans ord, at jeg gjerne blir værende i hans verden enda litt til. 

Bloggerier i april måned

Jeg la grunnlaget for min Gabo-lesing i forrige måned, hvor jeg skrev relativt utdypende om hans liv og forfatterskap. Dette og linker til omtaler av hans bøker kan leses i (dette innlegget). Det hele ble vemodig, og desto viktigere, da han etter en lengre tids sykdom døde skjærtorsdag 17. april.

Omtaler av Gabriel Garcia Marquez sine bøker er overraskende vanskelig, nettopp fordi det er så mye å skrive, så mange detaljer å huske på, så mange sitater man simpelthen er nødt til å gjengi. – Og ikke minst: man liker bøkene så godt at man tar seg i å kladde Les sakte!!! Nyt!!! før man innser at DET er sagt før, opptil altformange ganger. 

Which reminds me of månedens absolutte høydepunkt: Lines kritiske innlegg (Et kongelig PR-stunt), hvor hun setter søkelyset på de mange skjulte og mindre godt synlige båndene og rollene i forlagsbransjen. En uhyre godt skrevet kronikk, men overraskelsene for min del dukket først og fremst opp i kommentarfeltet. Utsagn fra en ansatt i et av landets aller største forlag ga meg umiddelbar aversjon for leseeksemplarer, nyutgivelser og positive omtaler, uansett hvor ektefølte de måtte være. Akkurat i denne tiden var det usedvanlig godt å kunne lene meg tilbake med mine 80-tallsutgivelser av Gabo-romaner, kjøpt for en slikk og ingenting på loppemarked.

En annen debatt som jeg husker med glede fra denne måneden er NRKs Siss Vik sin kritikk av forlagenes bruk av blurber. Solgunn har skrevet mer om det i (dette innlegget) hvor hun særlig setter fokus på Liv Gade. Og bare så det er sagt: kritikken er ikke mot henne som person, men mot forlagene som så til de grader setter reklameeffekt foran kvalitet og ærlighet.

Av rene bokomtaler opplevde jeg personlig en liten lykkerus da jeg kom over Julies omtale/anmeldelse av (Iain Banks roman The Bridge). For å gjenta meg selv til det kjedsommelige: min favorittbok er The Crow Road av samme forfatter. All fokus på ham er en gyllen anledning for meg å reklamere for The Crow Road. The Crow Road, altså. The Crow Road. 

Målene mine med bokblogging er mange, forvirrende og ubestemte. Men ett av målene jeg virkelig klarer å uttrykke, både muntlig og skriftlig med to streker under, er at et eller annet forlag skal utgi nettopp The Crow Road på norsk. Det er om mulig enda viktigere enn, eller akkurat like mye, i alle fall nesten like viktig som, å inspirere flere til å lese bøkene til Gabriel Garcia Marquez.

Her kunne jeg også nevnt Sigrid Undset, men her forsøker jeg å gå musestille i dørene.