Regnskapet for årets første måned skal foretas. Denne gangen er det riktig så hyggelig, for jeg kan melde om både bøker lest og omtaler/anmeldelser skrevet.
Nyttårsforsettet mitt, ongoing sådan, blir å bestemme meg for om jeg skal beskrive mine ord som fattigslige omtaler eller pretensiøse anmeldelser. Ikke spesielt bekvem med noen av begrepene. Jeg vil så mye, men er det nok?
Når det er sagt: 5 bøker er lest, noe som raskt regnet er mer enn en bok i uken. Jeg jobber iherdig med å ikke fokusere på at dette er to mindre enn til samme tidspunkt i fjor.
Mitt alternative nyttårsforsett, når jeg endelig innser at det originale er uoverkommelig, er å ikke stresse over bøker som ikke er omtalt. Slæsj anmeldt. Noen ganger er ikke bøker gode nok, eller kanskje heller, dårlige nok, til å vie mer tid enn den tiden det tar å lese fra perm til perm.
Denne måneden var ikke dette en aktuell problemstilling. For en fortreffelig lesemåned, for noen fortryllende leseopplevelser!
Lest i januar
- Før jeg brenner ned, av Gaute Heivoll (les min omtale)
- Boken om Blanche og Marie, av Per Olov Enquist (les min omtale)
- Disse øyeblikk, av Herbjørg Wassmo (les min omtale)
- The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson (les min omtale)
- 84 Charing Cross Road, av Helene Hanff (les min omtale)
They all blew me away, på forskjellige måter og på forskjellige språk. Bokstavelig talt. En engelsk bok er stjerne i margen og vel så det. For øvrig eneste ungdomsbok denne måneden. Mer av det i februar.
Fortellermessig begeistret månedens to siste bøker uventet stort. Mitt første møte med Enquist satte meg fullstendig ut, og etter min uttalte begeistring oppdaget jeg raskt at jeg ikke er alene om dette. (Knirk) uttrykte det hele på fortreffelig knirkisk vis i kommentarfeltet: Sugekopp på ordene.
Like etter ferdiglest Wassmo-roman ble jeg gledelig lettet, dog ikke overrasket, over at boken havnet på (Bokbloggprisens kortliste). Dette er eneste bok på listen jeg har lest, selv om jeg har bladd og beundret Lisa Aisatos Fugl flerfoldige ganger. Odinsbarn av Siri Pettersen står fremdeles ulest i bokhylla, men målet er å pløye igjennom den før samlesingen i juni. Ruth Lillegravens Urd skal definitivt også leses, jeg gleder meg allerede stort. Resterende to? Kanskje. Trolig.
En bok som definitivt også skal leses, bare på nytt og på nytt og på nytt, er årets første leste bok. Brevkorrespondansen mellom Helene Hanff og antikvariatmannen Frank Doel ga meg en opplevelse en bokelsker bare kan drømme om i sine vakreste fantasier.
Verdt å lese
Jeg har ikke vært altfor flittig til å lese andre bokblogger denne måneden, men noen gullkorn er uansett verdt å løfte frem. To av disse er omtaler av sakprosa jeg øyeblikkelig fattet interesse for:
- Hysj! Jeg leser: Langt fra stammen, av Andrew Solomon
- Haruhi: Keiseren av sykdommer. Kreftens biografi, av Siddharta Mukherjee
På tampen av året skrev jeg noen ord om en norsk ungdomsroman jeg hadde hatt skyhøye forhåpninger til. Disse ble til min skuffelse ikke innfridd, og den mangelfulle omtalen bærer preg av nettopp dette. For å yte den litt rettferdighet kan dette innlegget anbefales:
- Julies bokbabbel: Ufo! Ufo!, av Tore Aurstad
Håpet er at februar skal bli en bra måned for bokblogglesing. Feeden på siden min er endelig, etter langt om lenge og lenger enn langt, oppdatert.
Leser i februar
Jeg har allerede nevnt det, men nevner det igjen for min egen hukommelses skyld: i februar skal jeg lese flere bøker for unge. Først i rekken er Død manns kiste av Johan B. Mjønes, etterfulgt av Caterina Cattaneos Malstrøm. Ungdomskrim uten magiske fiksfakserier er velkommen i mitt lesehjerte.
Stay tuned.
Fun fact
Det virker tidvis å være litt (u)seriøs kiving i miljøet om hvem som var først ute med bokblogging. Vel, jeg var i det minste tidlig ute med skriftlig bokanalyse. Som niåring var jeg helt sjef på å utgi blader av ulik kvalitet. I ett av bladene hadde jeg en egen bokspalte. I denne utgaven kunne jeg glede mine lesere (mamma og pappa, muligens også mine langt eldre brødre, samt besteforeldre) med inngående kritisk analyse av Anne Franks Dagbok og Juggelboken (...).
Fun fact
Det virker tidvis å være litt (u)seriøs kiving i miljøet om hvem som var først ute med bokblogging. Vel, jeg var i det minste tidlig ute med skriftlig bokanalyse. Som niåring var jeg helt sjef på å utgi blader av ulik kvalitet. I ett av bladene hadde jeg en egen bokspalte. I denne utgaven kunne jeg glede mine lesere (mamma og pappa, muligens også mine langt eldre brødre, samt besteforeldre) med inngående kritisk analyse av Anne Franks Dagbok og Juggelboken (...).
3 kommentarer:
Takk for link, søte du. Selv om jeg grøsser litt ved tanken på at noen skal trykke på den, med forventning om omtale/anmeldelse og kun finne et lite avsnitt.
Håper vi får se mer til Ellikkens spede begynnelse!
Ikke alltid man trenger å skrive fem A4-sider for at andre skal fatte interesse for boken. Og det er jo DET som er poenget: Å spre det glade lesebudskap!
Haha, Juggelboken, herlig! :D
Fin oppsummering. Skal lage en jeg også etter hvert, av de fire (sukk!) jeg har lest i januar. Av og til vil hodet så mye mer enn hva man får tid til...
Ha en fortsatt fin helg. :)
Legg inn en kommentar