3.2.14

Død manns kiste, av Johan B. Mjønes

Han er flittig skribent, har utgitt flere romaner for voksne og foreleser på Aschehougs forfatterskole. Høsten 2013 utga Johan B. Mjønes sin første ungdomsroman. - Norsk forfatter skriver for ungdom, man vil jo så gjerne at det skal bli en suksess. Målgruppen trenger det. Fortjener det. Desto større blir skuffelsen når forventningene slettes ikke innfris. Spennende, ja visst. Kvalitetsmessig? Dessverre. Aldri forsøk å gjemme dårlig språk bak en spennende historie. Det ene utelukker ikke det andre.


Død manns kiste, av Johan B. Mjønes

De 15 år gamle fetterne Leif og Paul reiser sammen opp til Nordland, hvor de skal tilbringe sommerferien. Mens tanta og onkelen reiser på en lenge etterlengtet sydentur, skal de to male hus og ellers bare nyte livet. Dykke masse og flørte med jenter. 

De to maler som gale for fortest mulig å få utforske fjordens hemmeligheter. Ukjente skatter og kanskje noen kamskjell. – Hold dere unna Mistfjorden. Tåken er livsfarlig, er det siste onkelen sier til guttene.

Men det er nettopp det de ikke gjør. Det de finner skal snu opp ned på deres tilværelse, og forvandle sommerferien til et mareritt.

Boken kom med en advarsel. Hver gang 12-åringen klager over en bok, ber jeg han innstendig om å lese minst femti sider før han eventuelt legger den bort. Han holdt ut og leste ferdig boken. Etter siste side ga han boken videre til sin mor og uttalte følgende:

- Mamma, dette er en 60-sidersgrense-bok.

Utfordringen ble dermed gitt og deretter grepet med begge hender. - Terningkast fire, sa guttungen, etter litt betenkningstid og grundig tvil. Den var ikke helt der. Dette måtte jeg finne ut av.

Og han hadde helt klart et poeng. Boken sitter ikke umiddelbart som et skudd. Språklig sett er boken langt fra god nok, noe som enkelt kan oppsummeres i tre momenter:
  • Kunstig språk

Det mest prekære må være språket i seg selv, som virker svært kunstig. Dette er langt fra ungdommelig språk, være seg dialoger eller handlingen for øvrig. – Det er ikke akkurat Kasim Bæder-språk, sa guttungen. Her kreves eksempler:
- Vet du nøyaktig hva vi skal gjøre? spurte Leif
- Maling og sånt. Forstod på tante Kristin at det var vedlikeholdsoppgaver nok, men at vi i hovedsak skulle male. (utdrag fra dialog, side 10)
La meg minne dere på at dette er en samtale mellom to femten år gamle gutter. Det ufrivillig komiske i det hele blir ikke mindre av å smerte seg igjennom ord og uttrykk som blendingsgardiner, overilt, våningshus, iverksette og pliktig til å rapportere det. Hvor mange unge har slike ord i sitt repertoar? Jeg kjenner ingen.
  • Gjentakelser

Da jeg diskuterte boken med pretenåringen poengterte jeg at det var altfor mange gjentakelser i boken. De samme ordene ble brukt om igjen og setninger ble delt opp og gjentatt. – Man kan jo ikke kreve så mye heller da, mamma, sa han. – Det er jo grenser for hvor mange ord som fins. Jeg, som voksen leser, mener at man faktisk kan kreve mer variasjon i språket. Særlig syns jeg dialogene, først og fremst mellom guttene og jentene, var altfor dårlige.
- ... og smilte frekt (s. 21)
- Leif smilte frekt... (s. 25)
- ... spurte Mia frekt (s. 26)
- ... sa Paul og smilte småfrekt (s. 31)
Fire eksempler på noen få sider, langt fra tettskrevne. Det blir i overkant. Og ja, de samme frekke smilene gjentas også senere i boken.
  • Motsigelser

Om jeg kalte det kunstige språket ufrivillig komisk, overgås dette av alle motsigelsene i handlingen. Det starter allerede i første kapittel, hvor onkelen stadig poengterer at nevøene er erfarne dykkere. Igjen, her snakker vi om femtenåringer. Hvor mye erfaring har man i denne alderen maktet å opparbeide seg, for å dykke, fullstendig uten oppsyn av voksne, langt ned i dype fjorder? Jeg er ingen dykkeekspert, så jeg lar delvis tvilen komme forfatteren til gode. 

Jeg jobber også med meg selv for å utvide mitt eget begrep om panikk. Jeg forsøkte hardt å godta setninger som ”Leif hadde panikk. (...) Han var helt stille. Forsøkte å ikke lee en muskel.” og handlinger som at selv midt i en redselsfull flukt i en forlatt kirke, greier gutten å smelte av jentas smil. Videre forsøker jeg å godta følgende scene: Innestengt i et skipsvrak, uten retningssans, røket linje, nettopp sett noe mørkt, en skygge som skremmer han halvt i hjel – lar han seg fascinere av hvordan messa ser ut opp ned.

- Og mens vi enda er dypt under vann: Guttene forsøker å kommunisere utenfor vraket, nede ved fjordens bunn. Tegn ved fingerspråk mislykkes og løsningen er å forsøke å rope inn i øret hans (s. 114). Kall meg gjerne fantasiløs, men dette forekommer meg som noe vanskelig.

På ett tidspunkt bestemte jeg meg for å lukke øynene for språket og kun konsentrere meg om handlingen. Lese boken gjennom målgruppens øyne. Noen få stikkprøver ble det likevel.

Spenning, ja visst! La det være helt klart: Død manns kiste inneholder masse spenning. Forfatteren byr på grøss både i dypet, blant spøkelser i en forlatt og innestengt bygd, ute i stormfull sjø, i den mest ugjennomsiktige tåke og i en kirke som gir frysninger på ryggen selv hos en voksen leser. Vi dykker ned i det ukjente, kjenner på paranoia, vi stenges inne, slipper ikke fri, leter etter en utgang og vi flykter fra det vi ikke helt vet hva er. Det er en voldsom avslutning og avrundingen av det hele er god. Den gir mening, en passe dose moral, og virker i all sin absurditet troverdig. Det er ikke det. Spenningen er der hele veien. - I det minste fra side 60 og utover.

Det er like fullt min forbannede plikt å insistere på at spenning aldri unnskylder dårlig språk.



Kilde: Lånt av min sønn som kjøpte boken med penger fått til jul.
Andre bokbloggere: Ingen så vidt meg bekjent. (Bokelskerinnen) har intervjuet forfatteren, og flere har bokblogget om Mjønes sin Orkanger, blant annet (Rose-Marie) (Fjordlandet) (Min bokhylle) - og ikke minst (Moshonista).

11 kommentarer:

Ingalill. sa...

Er det her jeg kommer ilende til for å si at jeg også har blogget om Orkanger? Ikke det? Neivel da, men omtalen din minnet meg på hvorfor jeg for mange år siden hoppet av bokbloggturneen, av og til blir disse ungdomsbøkene
, for ungdommelige -)

(jeg er sjokkert over hvor produktiv du er for tiden )

ellikken sa...

Ingmar: Ooooh, gjett om ei som fikk fart på seg og redigerte innlegget! Unnskyldningen min er at det er klinka umulig å finne relevante google-treff på'ræj. Bokbloggturneen, sier du? Tror konseptet har avgått den stille død. Ikke gråter jeg over det, og ikke gråt jeg over Død manns kiste. Jeg vet ikke hva som er galt med verden, men noe er det.

Ingalill. sa...

Hvem sa det skal være enkelt. Du må bare jobbe hardere og ikke stole på google! Er turneen død? Du har rett, det var på tide, jeg leste mange snåle ungdomsbøker der før jeg tok til vettet.

Jeg noterer meg at du har sluttet å gråte, fortsetter du slik kan det hende at til og med jeg plukker lesetips fra deg. Savner du tårene, bør du gå tilbake til Heidi - der bestefaren snubler nedover alpesidene, mens Heidi blir skuflet avgårde til Tyskland. Like trist hver gang!

annkolaas sa...

Dårlig språk? Å nei. Orkanger er jo så fantastisk bra! Jeg som trodde jeg skulle få enda en bok å anbefale ungdommene ved skolen. Spør om jeg må revurdere det.

ellikken sa...

Ingemann: Å nei, hva som helst, men i hvert fall ikke DET! Snørret renner, og det er (nesten) ikke tull en gang.

Lena: Jeg syns heller du skal benytte anledningen til å lese den selv og gjøre deg opp din egen formening. - Men klart, forutsetningene for at du kommer til å like den er ikke all verdens, jmf tidligere felles bokerfaringer.

Marianne sa...

Bortsett fra at jeg fikk Johnny Depp vibber av tittelen på boka så forstår jeg at det må være den eneste oppturen (i tillegg til spenningen). Jeg kan takle noe variabelt språk dersom plottet holder boka oppe, men er fullstendig enig i at det ene ikke utelukker det andre. Jeg leser sjelden ungdomsbøker. Det er godt å notere seg at denne ikke er å bruke tid på :-)

Anita Ness sa...

Han Mjønes som fikk så bra kritkk for den siste boka si, fra Latin-amerika? Jo da det er han.. spårket er sikkert bedre i voksenbøkene da… ?

Jeg lånte den boka med indianerne utepå, hva het den, fortellinger om syv bål, eller noe sånt, men jeg rakk ikke å lese den før jeg måtte levere den tilbake, dessverre..

Har du lest Ingvil Rishøi? Tror du vil like den siste ;Vinternoveller.:)

ellikken sa...

Marianne: Never underestimate the power of Depp!

Anita: THE Mjønes, ja. Ble ordentlig skuffet, hadde forventet langt mer og skjønner ikke helt hvordan han k-u-n-n-e. - Men jeg har stadig like lyst til å lese Orkanger. Jeg gir han ikke helt opp enda.

Vinternoveller er memorert som ønske, hører rykter om at den blir sendt ut som pdf?

astridterese sa...

Det er et så stort behov for gode ungdomsbøker! Det er en av to grupper vi jobber mye med på jobb (for å få til å lese) (den andre gruppen er gutter 5-7 klasse). Vi er helt avhengige av å ha gode bøker å gi dem, for vi tar et steg tilbake i prosessen hvis vi gir dem noe som faller gjennom. Nå er jeg glad for at jeg slipper å lese og vurdere denne selv, det er så mange av dem og vanskelig å rekke over alle :-D

Synne sa...

Enig med Astrid Terese;) Fin anmeldelse, Elliken. Jeg reagerer også lett på de samme tingene, så da vet jeg hva jeg vil si når en ung låner spør meg om jeg kjenner boka: "Jeg har ikke lest den. Den skal visst være spennende, men bare prøv å begynne å lese og så ser du snart om du liker den!"

Anonym sa...

du er flink, veldig hjelpsomt