84 Charing Cross Road, av Helene Hanff

Første leste bok i 2014 fikk jeg til julegave av Siljeblomst: «Den andre boka – den lille flisa – er en nyere oppdagelse for min del. Dette er en kjempefin bok om bøker, boksamling og et vennskap som strekker seg over flere tiår. Jeg ble veldig glad i både den unge skribenten og bokhhandleren med ansatte, og det håper jeg du også blir.» Det ble jeg. Noe så inderlig.

84 Charing Cross Road, av Helene Hanff

Boken er ingen roman i ordets egentlige forstand, heller en samling brev. En høyst reell brevkorrespondanse mellom en Helene Hanff, bokelskende amerikanerinne, manusforfatter og dramatiker, og Frank Doel, innkjøpssjef hos antikvariatet Marks & Co i 84 Charing Cross Road, London. 

En uskyldig etterspørsel av en bok førte til 20 års vennskap via brev, bokpakker og gjenytelser i form av både penger, skinkesteker og eggepulver. Hele antikvariatet adopterer Miss Hanff som venninne, et vennskap som er fullt ut gjensidig. Forent av ekte kjærlighet til bøker og bøkenes verden, trenger de ikke møtes ansikt til ansikt for å oppleve samhørighet.

Jeg syns ærlig talt det er en særdeles skjev fordeling av julepresanger. Dere kommer til å spise opp deres i løpet av en uke og innen første nyttårsdag er alt borte vekk. Jeg vil derimot ha min til min dødsdag – og dø i lykkelig forvissning om at jeg etterlater den til en annen som vil sette stor pris på den. Jeg skal drysse bleke blyantstreker over boken og peke ut de beste partiene for en bokelsker som ennå ikke er født. (s. 62)

Jeg er forundret over hvordan boken traff mitt lesehjerte med en intensitet som inntreffer kun et fåtalls ganger i løpet av et liv. Det hele er så ekte, så genuint og inderlig. Prosessen fra fåmælt, upersonlig korrekthet til uhøytidelig, sprudlende, ertende vennskap er nydelig å følge. Så nydelig at tårene presser på og hjertet nærmest revner. Måten den virkelige og bøkenes verden smelter sammen i denne korrespondansen er dypt vakker i all sin enkelhet. Man vil ikke at historien skal ende.

For mange år siden var det en venn jeg hadde som sa at folk som reiser til England finner nøyaktig det de er ute etter. Jeg sa at jeg var ute etter den engelske litteraturens England, og han nikket og sa: «Det er der». Kanskje er det der, og kanskje ikke. Når jeg ser rundt meg på teppet, er det i hvert fall èn ting som er sikkert: «Det er her». (s. 100)

84 Charing Cross Road kan leses et utalls ganger og er en nødvendighet i alle bokelskeres bokhylle. Anbefales varmt til alle som er glad i bøker. Godt nytt leseår!

Kilde: Bok mottatt som julegave.

Les også: Omtalen til (Siljeblomst) og andres formeninger på (Bokelskere.no)