Lest i 2011- Nessermania

- Favorittforfatter? Umulig å svare på. Spør meg heller om favorittbok. Forfattere har en lei tendens til å skrive heidurabelig gode bøker bare for å knuse meg sønder og sammen med et makkverk. Forferdelige Den fjerde hånden av ellers usannsynlig gode John Irving er et glitrende eksempel. Håkan Nesser har dog enda ikke skuffet meg, og hans bøker er så herlige at han fortjener et eget innlegg.

OK, så renner tiden fra meg og jeg må samle noen omtaler i ett innlegg.
Ikke for det. Håkan Nesser er en av, om noen stiller spørsmålet og peker på meg med en kniv, mine favorittforfattere. Hans bøker har enda ikke skuffet meg. De har alle (nå fremstår jeg ukorrekt som en som har lest hele hans forfatterskap) gledet meg med sin humor og alvor, som befriende kriminalromaner med vekt på roman og enda mer befriende normale plot og hovedpersoner. Godt språk også, for ikke å glemme. Side på side på side med tilsynelatende nonsens som viser seg å ha all verdens betydning. Hva mer kan en leser ønske seg? Til og med det ønsket oppfyller han, bare se helt på tampen av innlegget.

- Men altså, i år har jeg lest fire bøker av Nesser. Menneske uten hund har jeg allerede skrevet om. Her er de andre tre:

Beretningen om herr Roos

Roos er 59 år og selve kariakturen på nitrist, grå og kjedelig økonom. Ingenting virker å tilføre tilværelsen glede, og ingenting ved tilværelsen gir ham noe glede. Arbeidet er ren rutine, arbeidskollegaene en ren nødvendighet, kona snakker minst mulig med ham, stedøtrene hater ham, og vennene… vel, han har ingen venner, har han vel. Dag ut og dag inn er like, helt til han en dag vinner i Lotto. To millioner rett inn på konto.

To millioner som kan bringe solskinn på Roos landevei, en gudesendt gave som vil endre livet hans fullstendig. Nå ja, bare litt om gangen, kanskje. Roos investerer i alle fall i en liten skogskoie, hvor han tilbringer dagene i fred og ro, mens kona tror han er på jobb. Han innleder en heftig avstandsforelskelse til den lokale butikkdama, men dramatikken starter ikke før narkomane Anna søker tilflukt i Roos sin koie.

Det er da selve Livet starter for Roos. Like etter er de på vill flukt fra politiet. Ingen millioner kan redde ham ut av knipa, men det er strengt tatt heller ikke noe han vil.

Dette er den tredje boken med Gunnar Barbarotti som etterforskningshelt. Den første boken likte jeg knakende godt, den andre boken skriver jeg om litt lenger ned, og den tredje boken ble for meg en nesten like stor hit som den første. Barbarottis rolle i boken er nedtonet, og Nesser sjonglerer mellom humor og alvor på en aldeles fin måte. Bak enhver suksessfylt mann står en kvinne, og Barbarotti er slettes ikke sikker på om denne kvinnen er hans kollega eller hans samboer. Muligens har han funnet ut dette i De ensomme som ble utgitt tidligere i år.

… Men dette handler ikke først om fremst om Barbarotti. Dette handler om en mann som rommer så mye mer enn alle andre trodde. Urkjedelige Ante Valdemar Roos som finner seg en purung villkatt og legger ut på tidenes road trip på vill flukt fra politi, hatske doplangere og forsmådde koner. Kjærlighet? Desperasjon? Ren og skjær kidnapping..? Kanskje litt av alt, men mest av alt handler det om ensomhet.

En helt annen historie

En helt annen historie (d’oh) finner vi i Nessers andre bok om Barbarotti. Han er i sitt sedvanlige ess i all sin normalitet og edruelighet, skjønt forelsket og på frierføtter. Litt for mye fokus på etterforskeren, kanskje, i alle fall før jeg fikk fordøyd inntrykket. Halvveis i boken hadde jeg for lengst tilgitt Nesser.

Fokuset på Barbarotti er ikke uten grunn. Han mottar brev med beskjed om at noen skal drepes. Denne noen blir dessverre funnet drept like etter. Minst like dessverre: Flere brev kommer, og flere mennesker drepes. Parallelt med etterforskningen leser vi reisebrev fra en sommer i Frankrike for sju år siden. Det blir tydeligere og tydeligere at skribenten er morderen, vi vet bare ikke hvem og hvorfor. Barbarotti vet enda mindre.

To par og to single menn ferierte sammen en sommer tidlig på 2000-tallet. Vennskap, rivalisering og flørting er viktige ingredienser, men slangen i paradis lurer seg inn også her. En ung pike dør og vennene bestemmer seg for å legge fullstendig lokk på saken. Bare fem mennesker vet hva som skjedde med jenta. En etter en blir også disse drept. Hvem står igjen som morderen?

Katt og mus-lek i beste stil, men i overkant mye fokus på Barbarotti gjør dette til en litt svakere Nesser-bok i mine øyne. Spennende er det likevel, og det spesielle med denne spenningen er at kriminaldelen er fordekt som en roman. Det er ingen hesblesende thriller, men puslespillbrikkene legges litt etter litt.

- Og når man endelig har kommet til mål, 500 sider etter første side, får man en overveldende trang til å lese boken på nytt. Utrolig!

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Nesser er så mye mer enn forfatteren av Barbarotti. Nesser er også mesteren bak den ytterst deilige, morsomme, fæle, triste, skumle, gode Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen.

Typisk for Nesser er hans krimromaner med trykk på romaner. Altså roman med krimhistorie. Denne tohundresidersherligheten er intet unntak. Dette er en oppvekstroman med en snert litt utenom det vanlige. Boken ble såpass populær at en eller annen valgte å filmatisere den, uten at jeg (enda) har vært så heldig å se den.

I alle fall. Vi befinner oss på de de svenske skoger en gang på sekstitallet. Erik er 14 år og blir sammen med sin eldre bror og en barndomsvenn sendt til familiens lille stuga mens far er hjemme i byen og steller deres kreftsyke mor. Bygdas store skrekk Kanon-Berra er forlovet med skjønnheten Ewa, som både Erik og hans storebror faller pladask for. De gamle er eldst, og Erik må forsmådd skjule broren og Ewas hemmelige forhold. En dag blir Kanon-Berra funnet drept, og sommeren – om ikke hele livet – blir brått enda vanskeligere.

Vi skjønner jo hva som er i vente, det er jo knapt nok til å unngå, men det kriminelle ved det hele er ikke det som gjør boken. Det er vennskapet, prosessen fra barndom til ungdom, den undertrykte sorgen og frykten og all den underfundige humoren som får boken til å glitre.

Hva mer en leser kan ønske seg, spør du? Ønsket som går i oppfyllelse? Her er han.