Lest i 2011- Mars

I mars måned har jeg produsert 7 blogginnlegg hvorav tre bøker lest i forrige måned er omtalt. 6 bøker er lest i mars, og fem av disse er omtalt i bloggen. To innlegg omhandler to bøker hver, pluss en samleartikkel om mitt favoritttema do-litteratur. Dette er det åttende innlegget i mars måned.

Skyskrapersommer - Svik - Savn - Morgen i Jenin - Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje - Den rettferdige

Terningkast:

Midt-på-treet. Ingen egentlige suksesser, men heller ingen gedigne nedturer. Jeg har stort sett fått hva jeg har forventet. Svik og Savn (begge 5) trodde jeg var gode, og det syns jeg også de var. Morgen i Jenin (4) var jeg skeptisk til, og det viste seg at jeg hadde grunn til å være det. Om vi likevel skal snakke om forventninger som ikke gikk i oppfyllelse må det være boken av Helene Uri (3). Om ikke gedigen, så ble det en nedtur. Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje er kanskje (…) den hittil beste Proktor-boken, og siden jeg ikke eier hemninger vil jeg hevde den fortjener en real 5’er om ikke mer. Skyskrapersommer (4) var verken mer eller mindre god enn jeg antok den ville være. Den avsluttet på en måte som likevel fjernet all tvil i mitt sinn om å fortsette å lese serien.

Min store bokglede denne måneden har som antydet vært den tredje i rekken av Doktor Proktor-bøker. Det er ekstra hyggelig å kose seg og le av det samme som sitt eget barn. Til min store glede valgte han nettopp disse bøkene i særemne på skolen, og leser disse derfor på nytt i disse dager. Det er noe helt eget når barna blir så store at man faktisk kan diskutere bøker sammen med dem.

Kjønn:

Mens andre tar selvkritikk over at de leser for få bøker av kvinnelige forfattere, plages jeg av det motsatte. Kun en av bøkene jeg har lest denne måneden er skrevet av en mann.

Land:

Mars måned har stått i molboenes navn. Av seks bøker finner vi hele tre norske og to svenske forfattere. Mulig en palestinsk amerikaner oppveier dette noe, men vi har helt klart noe å jobbe med!

Sidetall:

Ingen mursteiner denne måneden heller. Riktignok ingen fjærvektere heller. Gjennomsnittet har vært et sted mellom 250 og 300. Jeg liker det best slik, merker jeg. Lang nok til å måtte jobbe litt, men kort nok til at tiden det tar ikke føles fullstendig bortkastet om man ikke skulle like boken.

Tema:

Jeg begynte med forsøk på forsoning og kampen mot justismord. Noe forsøk på forsoning er ikke enkelt i bok nummer tre, hvor vi får et litterært innblikk i den ene parts verden. Kampen mot justismord er for så vidt også et tema i bok nummer fire. Bok nummer en og fem omhandler de mindre hyggelige konsekvensene av utroskap og fryktelige mistanker. Bok nummer to er så hysterisk morsom at den knapt kan beskrives tematisk. Den siste, derimot, er om livet selv. Livet som ungjente med utfordringer, forelskelser, drømmer, fantasier, løsrivelse og ønske om felleskap.

Hva mer?

Morgen i Jenin gruet jeg meg lenge til, og er på sett og vis glad for at jeg kom meg igjennom. Den var ikke så ille, men heller ikke god. Greit å ha lest, og jeg er fornøyd med at jeg gjorde det. Full av pågangsmot og selvtillit er jeg derfor rede til å lese Silmarillion i april måned. Nå er det skrevet og publisert, og da må man jo utføre det også. Om jeg gleder meg? Vel, jeg vil nødig lyve.

Kulturelt kan jeg ikke skryte på meg annet enn et kinobesøk. Jørgen+Anne=Sant er en av disse bøkene som for meg alltid vil symbolisere leseglede. Faktisk var dette den første boken jeg leste ut på en dag. Stolen jeg satt i, lå i, kravlet i, vrengte meg i, stod i, boltret meg i, er som brent inn i hukommelsen. Det var vidunderlig å være ti år og lese denne nydelige boken av Vigdis Hiorth. Jeg forelsket meg hodestups i boken og bokens verden. Å se boken filmatisert var en ditto nydelig opplevelse. Jeg husker ikke boken som skummel, men filmen hadde et visst snev av spenning langt utover forelskelsen mellom Jørgen og Anne.

Shop till you drop

Ryktene skulle ha det til at rester fra mammutsalget var lagt ut til halv pris. Dette skjer hvert år, og hvert bidige år glemmer jeg det rent. Neste år SKAL jeg vente til dette skjer, og ikke blakke meg på bøker som er for dyre til å kalles billige. NÅ er de billige, men nå har jeg jo for lengst kjøpt alle jeg ville ha. Akk. David Golder og Vente, blinke fikk likevel bli med meg hjem til den nette sum av til sammen 98 kroner. Og siden man ikke kan være på tur uten å kjøpe bok, ble det med en bok fra England også. Jeg fikk dermed også brynt meg og musklene mine i møte med Ryan Airs kontrollører ikke bare en gang, ikke bare to ganger, men tre ganger. Flybilletten var billigere enn boken, så jeg kan strengt tatt ikke klage.

Ny måned, nye muligheter

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson i sin tid. Jeg velger april, jeg også. Riktignok velger jeg ikke denne måneden

fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,-

men fordi det er denne måneden alle loppisene plopper frem i idrettshaller og skolegårder. Med loppiser kommer også posesalg på bøker. Mammut, eat your heart out. Uten å shoppe bøker og bære meg skakk planlegger jeg som nevnt å lese Silmarillion. Hobbiten likte jeg godt, og Ringenes Herre kom jeg meg helskinnet igjennom i fjor, og dermed er det klart for selveste styrkeprøven i Tolkiens verden.

Dersom jeg får tid til å lese mer i april håper jeg å nyte de to bøkene av Irene Nemirovsky som pryder min bokhylle. Aller først ut er det G for Goggen, som i skrivende stund så smått er påbegynt. Jeg skulle ønske jeg kunne krype inn i boken og hjelpe ham.

- Tenk så deilig det er når bøker får oss til å ønske å hoppe inn i handlingen…

P.S. 22.mars hadde jeg ettårsjubileum på bloggen. Dessverre er jeg så gjerrig på bøker at jeg ikke hadde hjerte til å markere dette med noen give away. Jeg gremmes. P.P.S. Dette er mitt blogginnlegg nummer 100. Meeeeeeeeen. Hutte, det blir nok ingen give away nå heller. Igjen: Jeg gremmes.