Lest i 2011-Januar

Fabelaktige Labben fra Migrating Coconuts lanserte for få strakser siden sin månedsstatistikk, og siden jeg:

1) har brukt opp internet i mangel på fornuftige gjøremål
2) har akutt bokabstinens

… syns jeg dette var en glimrende mulighet til å med rette kalles hermegås.

Januar har vært en måned med over snittet stor leseglede og leselyst. Det bob-bob-bobler inni meg når jeg tenker på bøker, og det gjør jeg stort sett hele tiden. Jeg titter lengselsfylt bort på bokhyllene mine mens vi spiser middag, sjekker bokblogger og bokelskere.no i hver ledige stund, og jeg får ikke sove om natta fordi jeg lurer på hva jeg skal skrive i anmeldelsene. Av og til, i hvert fall stort sett hver dag, får jeg lest litt også. Det er kommet såpass langt at jeg har overkommet min angst for tall og blar nå elegant over børssidene i DN for å sjekke bokanmeldelser.

En liten digresjon: På vei til jobb snakket vi om favorittfag på skolen. Jeg la ut om at gym var mareritt, men tross alt ikke like ille som matte. Det eneste jeg skjønte i matte var algebra. Nettopp fordi det handlet om bokstaver, ikke om tall. Det dukket opp en liten lyspære over hodet mitt da jeg sa det.

I alle fall. I januar måned har jeg lest ni bøker. Det er enorme mengder for meg å være, siden jeg leser bøker i sneglefart. Noen er lesehester, jeg er lesesnegle. Jeg er bilsjuk og kan ikke lese til og fra jobb. På jobb har jeg strengt tatt andre ting å bedrive, og det har jeg i grunnen hjemme også. Så det begrenser seg stort sett til lesing på senga før jeg sovner. Ikke bare er jeg hermegås og lesesnegle. Jeg er i tillegg et dovendyr. Mhm!

Vel, altså. Ni bøker har det blitt, og her er mer om disse ni:

Terningkast:

To av bøkene ga meg leseopplevelser som jeg tar med meg videre i livet. Mnem (6) var så overraskende god og orginal at den gled rett inn under hjerterota. Så deilig! Underjordiske timer (5) var vidunderlig sart og fin-trist, og beviste at man kan skrive en suksess selv uten å skrive en murstein. Hvit tiger (5) gjorde ikke inntrykk på den måten, men fortjener likevel et høyt terningkast. En bok (1) gadd jeg knapt nok kaste terning for. Utrolig irriterende at jeg i det hele tatt brukte tid på å lese den ferdig. En annen bok (3) skulle jeg ønske jeg kunne gitt høyere terningkast. De andre (4) var middels bra, sånn fine bøker som gjør at jeg fortsatt har lyst til å lese bøker.

Kjønn:

Seks menn og tre kvinner. Dette justeres nok i løpet av året, kjenner jeg meg selv rett.

Land:

Norge (4), Sverige (1), Frankrike (1), Storbritannia (1), India (1) og Japan (1)
At nesten halvparten er norske bøker er mer typisk enn jeg liker å innrømme. At to av bøkene er fra Asia, derimot, er stort til meg å være. Jeg hadde et lite forsett om å lese flere bøker fra andre kontinent, og er derfor godt i gang. Jippi!

Sidetall:

Tre av bøkene var på under 200 sider, en var over fem hundre, mens resten var et sted midt mellom. Ja til færre mursteiner er mitt nye motto (sier hun og vet at Havets Katedral står på skal-snart-lese-lista). Hvor mange sider tilsammen, spør du kanskje. Ikke gidd å spør, svarer jeg.

Tema:

En bok var om utopi, og hvor fantastisk er vel ikke det? Tre av bøkene er viktig i seg selv: Kastesystem, innvandring og integrering, og om døden og hvordan vi tar hånd om våre medmennesker. I det hele tatt omfavner jeg mer enn gjerne bøker om sorg, savn og tid for ettertanke. Det dekker nok også de resterende bøkene i januar-hyllen. – Med unntak av en viss norsk bok. Fotball og humor må til fra tid til annen, og akkurat denne fotballboken var til min store glede ikke synonymt med elendighet.

Hva mer?

Jeg har observert at det går en novellebølge over bokbloggverden for tiden, men jeg er ikke helt der. Likevel leste jeg en bok bestående av seks noveller, og på sett og vis ga det litt mersmak. Vel. Kanskje ikke mersmak heller. Her er det snakk om å ta ørsmå skritt, men jeg jobber meg fremover.