2.7.10

Juli av Tania Kjeldset

Denne boken har jeg fått gjennom Cappelen Damms Bokbloggturne. Hvis du lurer på hva turneen går ut på kan du trykke her hvor du også kan lese om bøker jeg tidligere har anmeldt gjennom dette prosjektet. Jeg koser meg masse når jeg leser andres syn på bøkene, for man får stadig aha-opplevelser, slår seg stadig på pannen, og kan være rivende uenig eller lattermildt enig. Lena fra Les Mye anmeldte boken i går, og i morgen overtar Julies Bokbabbel/Staralfur. Jeg anbefaler dere å lese disse for å få en litt annen vinkling og andre meninger enn det jeg har.

Det er litt spesielt å skulle synse noe om en bok som man er langt fra målgruppen til. Fordommene må forsøkes å ristes av så godt det lar seg gjøre, man må mentalt innstille seg i en annen alder, en annen livssituasjon og andre interesser. I dette tilfellet var det enkelt. Jeg glemmer aldri sommeren jeg fylte 15. Det kribler fremdeles i magen min bare jeg tenker på denne sommeren.

Juli av Tania Kjeldset

Tania Kjeldset er illustratør og forfatter født i 1960. Er du nysgjerrig på hennes verker og tegninger kan du klikke deg inn på hennes egen hjemmeside: kjeldset.no. Med boken Juli ble hun nominert til Uprisen 2010, ungdommens egen ungdomsbokkåring.

Fra bokomslaget:

Det er sommer, og Elin er femten. Men noe har skjedd siden i fjor. Siden Sara tok bilde av Mikkel og Therese. Og i hagen til Edmund Dal bor Kato og moren hans. Kato tegner fugler og ansikter. Har et blikk som får Elin til å ligge våken om nettene. Men hva er det egentlig med moren hans? Les om sommeren som ble annerledes. Sommeren da Elin møtte Kato.

Umiddelbart får jeg assosiasjoner til Jørgen + Anne = Sant. Verdens søteste bok for 13-årige jenter. Verdens søteste bok som jeg overhodet ikke tør å lese i voksen alder i frykt for at tidens tann har tært i stykker mesterverket. Omslaget minner meg om Vidunderbarn av Roy Jacobsen, noe som heller ikke er noen uheldig sammenligning.

Men mest av alt handler det om disse umiddelbare følelsene. Lune, gode, varme følelser. Bare kjenn på ordet i overskriften. Juli. Så lite, så enkelt, så genialt. I alle fall jeg, kjenner et snev av den lette lune stemningen komme svevende med sommerforelskelse og myke bølger. Bølger som gir et bilde på forandring og utvikling. Sommersolen som gir oss bilde på - og håp om - at forandringen er til det bedre. Juli. - Det flyr et par sommerfugler i magen bare ved ordet, ikke sant?

Boken selv er på 200 sider. Det vil si, 200 lettleste sider. Teksten er bygd opp med korte og relativt enkle setninger. Dette gjorde naturlig nok boken svært lettlest, men samtidig fremhevet det enkle språket stemningen. Lett undrende, tenkende, svevende med et snev av ungdommelig stahet og usikkerhet. Den uskyldige, søte og moralske handlingen ble ikke overdrevent. Det fungerte overraskende bra.

Dette fungerte såpass bra kanskje på grunn av følelsen av tidløshet. Boken kunne like gjerne ha blitt skrevet for seksti år siden. Det opplevdes nesten komisk da You Tube plutselig ble nevnt i et lite avsnitt. ”Malplassert” er et meget forsiktig ord i denne sammenhengen. Mon tro om forfatteren fikk et øyeblikkelig anfall av panikk over at dette kunne oppfattes som alt for gammeldags for nåtidens ungdom? Ikke for å være vanskelig eller henge meg opp i ting… men… jo, nei, ja. Jeg klarer ikke la være.

Nok om det, over til handlingen og mitt inntrykk av selve boken.

Hver sommer ferierer Elin hos sin farmor på Sørlandet. Den sommeren hun er 15 år setter en gutt seg ved siden av henne på bussen. Skulder mot skulder sitter de, og hun kjenner følelser hun aldri før har hatt. Hun får ham ikke ut av tankene, og heller ikke han slutter å tenke på henne.

Øya er liten og det er bare et spørsmål om tid før de møtes. Følelsene blusser opp igjen hos dem begge. Dette er sterkere enn noe annet de har følt.

Denne gutten er Kato. På sett og vis er han kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Vi har alle vår bagasje, men når bagasjen tilhører et barn, et ungt menneske, gjør det inntrykk. Katos mor er sterkt alkoholisert og han mangler andre omsorgspersoner rundt seg. Kato har derfor alt for mye ansvar på sine unge skuldre. Det er ikke moren som tar ansvar for sitt barn. Det er barnet som tar ansvar for sin mor.

Kato og moren leier sommerbolig hos den sindige Edmund Dahl og hans sønn Georg. Etter en drukningsulykke i tenårene overlevde Georg med et nødskrik. Han reddet livet, men ble sterkt hjerneskadet. Store deler av året bor han på en institusjon, men om somrene er han alltid hjemme hos sin far. Kato tar seg av Georg denne sommeren, tar ham på alvor, og er hans venn. Men mest av alt tar han seg av moren. Han gjør alt for å skjule morens alkoholmisbruk.

Som Katos rake motsetning finner vi Elins venninne Sara. I historien er Sara en viktig brikke i handlingen men også i Elins liv. Hennes forhold til Sara tydeliggjør modningsprosessen hun går igjennom i løpet av sommeren. Elin og Sara har vært venninner helt siden barndommen. Hver sommer har de to hengt sammen som erteris, men Elin innser nå at både Sara og deres vennskap er overflatisk og grunt. De har ikke egentlig noe å snakke om. Vennskapet har bestått kun som ren rutine, en selvfølgelighet hver sommer, men nå er de store nok til å ønske og forvente mer av hverandre. Elin ønsker ikke lenger å være statist i Saras bekvemme og problemfrie liv. Elin lærer seg å si nei, ta avstand og kreve mer for sin egen skyld. Elin modnes.

Denne sommeren står altså ikke bare i kjærlighetens tegn. Denne sommeren blir også vendepunktet for Elin hva vennskap angår. Det er denne sommeren Elin lærer å stå for det hun føler og mener, og ta oppgjør med det eller dem rundt deg som man vil ta avstand fra.

Dette er en fortelling om mer enn ung kjærlighet og vanskelig vennskap. Dette er først og fremst en fortelling om barn på vei inn i de voksnes rekker. Det handler om å bli selvstendig, men likevel også på sett og vis knytte avhengighet til andre. Å bygge relasjoner på en dypere måte. Måtte velge, vurdere. Ha mot til å stå for sine egne meninger og sine overbevisninger. - Lære seg å gå sin egen vei.

Med Juli lykkes forfatteren på en veldig fin måte å tilnærme seg et viktig og alvorlig tema. Jeg er glad for å kunne gi boken videre til min eldste niese som står på nippet til selv å entre voksenverden. Kanskje det kan bidra til å gi henne mot og styrke til å stå for den hun er og ønsker å være.

1 kommentar:

Lena sa...

En grundig og fin anmeldelse. Skulle ønske jeg hadde noen å gi boka videre til. Jeg får smøre meg med tålmodighet til dattera mi vokser til;)