26.4.10

Skyskraperengler, av Tove Nilsen

Skyskraperengler, av Tove Nilsen




Skyskraperengler: Denne romanen er en barndomsskildring fra Bøler i Oslo, fra
den aller første drabantbygenerasjonen. Tre 11-åringer suger til seg inntrykk
fra voksenverdenen. Fra beste plass på galleriet spionerer de på det livet de i
alle fall ikke vil kopiere.

Jeg takker gudene (og mine foreldre, for den saks skyld) for at jeg ikke vokste opp i en blokkbebyggelse. Vel var jeg stille og beskjeden i barndommen, men vi var liksom ikke så gærne vi ungene i min vesle hjembygd. De fleste barna bodde på gårder spredt omkring, med såpass stor avstand at det ikke var naturlig å henge sammen uten at foreldre kjørte og hentet. Unntatt barna i boligfeltet, da. De var liksom litt større og kulere enn oss andre. Jeg ser ikke bort ifra at de ble mer erfarne enn oss som hang i skjørtene til mor. Eller som i mitt tilfelle: hjemmesydde, fornuftige bukser. Jeg er da tross alt barn av min tid. I alle fall hørte jeg troverdige rykter om en brennende trehytte i skogen mellom oss og boligfeltet. Større skandaler var det trolig ikke.

Handlingen i Skyskraperengler skjer nesten 20 år før min tid, og er hentet fra forfatterens egen oppvekst i en av Norges aller første drabantbyer: Bøler. Folk fra alle kanter av landet ble stablet sammen i høye blokker og etablerte sitt eget univers, sitt eget samfunn. Det blir noe helt spesielt når så mange jobber og bor sammen på et lite område. Man kommer tett inn på hverandre, man kjenner hverandres hemmeligheter. Barna får reserveforeldre i hver oppgang, og alle passer på alle. Helt til det går galt og beskyttelsen går over til ansvarsfraskrivelse.

Skyskraperengler er en klassisk oppvekstroman, og bokens jeg-person heter Tove Nilsen. Med andre ord, boken er mer eller mindre selvbiografisk. Et virkemiddel som stort sett bestandig er vellykket, siden man bevisst eller ubevisst undres over hva som er fakta og hva som er fiktivt. Denne boken er intet unntak. Tove har to venninner i samme oppgang, Siri og Rita. Sammen og hver for seg strever de med overgangen mellom barn og voksen, gjengmentalitet, tvilsomme rollemodeller og drømmen om løsrivelse. Selv om jeg var langt fra påtenkt på den tiden, er gjenkjennelsesfaktoren likevel stor, takket være rikholdig nostalgiske detaljer.

Boken er ført i en humoristisk penn, selv om det er nok av hendelser som får deg til å rynke på nesa. Boken er kanskje litt for ærlig for voksne, ingen foreldre liker vel å tenke tilbake og huske alle detaljer fra tidlig pubertet. Jeg tenkte i alle fall ”uff” opptil flere ganger underveis… Heldigvis smilte jeg desto flere ganger. Boken er til forskjell fra andre oppvekstromaner relativt tynn, rundt 180 sider, altså absolutt overkommelig.

Hvordan jeg greide å gå glipp av denne boken da jeg selv var på denne alderen er uforståelig, og den har i mange år ligget på dårlig samvittighetslisten min. Det fungerer heldigvis bra i voksen alder også, selv om jeg nok ville vært mer begeistret for 20 år siden. Har den så tålt tidens tann? Slang-uttrykkene er utdaterte og det meste er sjarmerende grunnet det nostalgiske, men tankene og opplevelsene til bokens personer kan alle 12-åringer uansett årstall relatere seg til. Formodentlig vil det også være spennende for dagens pubertale å få et innblikk i foreldregenerasjonens oppvekst. Dessuten, som vi sier i min lille hjembygd: Kua gjemmer ofte at den selv har vært kalv. Boka funker for både voksne og barn.

OBS! Anbefales ikke for foreldre med barn i alderen 9-14 grunnet overhengende fare for overbeskytting og panikkanfall.

4 kommentarer:

mbfjord sa...

Ikke akkurat blokkbebyggelse nei, kan godt være enig i det! ;)

Siden du likte Skyskraperengler så må du nesten lese Skyskrapersommer og G for Goggen også. :)

Jeg likte også Skyskaperengler veldig godt, og jeg leste den første gang i tenårene, tror jeg. Jeg synes Tove Nilsen treffer veldig på i beskrivelsene sine av barnas forhold seg i mellom og barnas syn på voksne og omgivelsene rundt seg.

ellikken sa...

Nærmeste vi kom blokkbebyggelse er 2-etasjes hus med mørkloft. Jeg mener, vi hadde jo ikke en gang kornsiloer!

Ser ikke bort i fra at jeg leser de to resterende bøkene i triologien, nei. Før jeg gjør det er det alltids andre bøker å lese.

Først ut er Venezia-mysteriet, noe jeg har lovt the G-man i flere måneder.

Mammadamen sa...

Så glad jeg er for at jeg fant frem til deg:-) Jeg har lagt deg til i blogglisten min!

Jeg vil forresten gjerne takke for fine ord på bloggen min. Og så vil jeg si at jeg synes det er stas at du vil ha et lykketips, og at jeg holder på å lage et til deg. Jeg kommer på gjenbesøk:-)

Mammadamen

ellikken sa...

Tusen takk for kommentar, Mammadamen :) Jeg ble bare så GLAD av å lese på bloggen din at jeg simpelthen måtte legge deg til i listen min slik at jeg kan bli glad gang etter gang etter gang... :)