Is-slottet, av Tarjei Vesaas

I min pure ungdom leste jeg Is-slottet av Tarjei Vessas. 20 år senere leste jeg romanen på nytt. Det ble en vakker, men sorgfull start på bokåret 2013.

Det er vanskelig å skrive om tidløse klassikere. - Hva skal man skrive om en bok som i sin tid fikk Nordisk Råds Litteraturpris? Hva skal man skrive om en bok som var hårsbredd unna Nobels Litteraturpris? Hva skal man skrive om når boken har blitt analysert og omtalt mer inngående og bredt enn de aller fleste andre romaner?

Hvordan skal man skrive en omtale av Is-slottet?

Det er så mye, ordene strekker ikke til. Tematisk passer den for ungdommer, men kun vel beleste vil fatte omfanget av symbolikken. Den er kort, kun 120 sider, men rommer nok til flere hyllemeter. Is-slottet er blant den lille håndfulle romaner som kan leses igjen og igjen, mens romanen hver gang vokser bare mer og mer.

Den er så uendelig vakker i all sin dype forståelse av menneskelig psyke, sterke symbolikk og poetiske språk. Dette er en bok man aldri helt blir ferdig med. Man finner stadig noe nytt

Så mange har skrevet om boken, så mange har ment noe om den, så mange har tolket den frem og tilbake. Alt har blitt skrevet allerede. Jeg blir sittende igjen med et sterkt ønske om å uttrykke noen følelser.

- Og er det en bok som går inn under marg og bein, rett inn i sjela, på godt og på vondt, er det nettopp Is-slottet. Vesaas Is-slottet sprenger hele følelsesregisteret.

Is-slottet, av Tarjei Vesaas

Siss er 11 år. Hun blomstrer og er venneflokkens klare leder. Hun er vakker å se på, utstråler makt og trygghet. Unn kommer som ny til bygden, hun er morløs og flytter inn hos sin tante. Unn skjuler en hemmelighet og bygger en høy og tett mur rundt seg selv. Ingen kommer inn på henne, hun slipper ingen inn. Alle vil, bare ikke hun selv.

Den eneste hun ser, som hun ønsker å se, er Siss. Etter et halvt år, midt i den kaldeste perioden bygden har opplevd på lang, lang tid, ber hun Siss komme på besøk.

Det gnistrer av Unn og Siss. Innelåst på Unn sitt lille rom, utforsker de hverandre og seg selv. De fatter begynnelsen på noe som er større enn de noen sinne har opplevd. Kanskje større enn de er villige til å fatte. Begge blir sjenerte, litt redde, men det føles likevel som det eneste rette. De ser seg selv i den andre, de utfyller hverandre.

Siss løper derifra. Veggene kommer stadig nærmere, isen føles utrygg, noen er bak henne. Løp, Siss. Løp.

Siss løp til Unn i glede, men løper fra henne i redsel.

Neste morgen er det skole. Siss klarer knapt vente med å dra, hun lengter etter Unn og deres nye, forunderlige vennskap. Unn klarer ikke dra. Hun kan ikke møte Siss nå. Ikke enda. Unn vil holde på de vidunderlige følelsene litt til, ikke helt la hverdagen ta fra øyeblikket noe av gnisten. Unn legger av gårde til fossen som i løpet av noen kalde vinteruker har frosset til et uvanlig vakkert skue. Det er som et is-slott, et stort palass med utallige rom, kupler og spir. Unn vil dit, være på det eneste stedet som kan måle seg med alle følelsene som sprenger i henne.

Unn forsvinner inn i slottet og inn i seg selv. Tilbake står Siss i bunnløs sorg, ikke bare har hun mistet Unn, men også en del av seg selv. Siss blir Unn.

Innadvendt. Stenger alle ute. Tillater seg ingen glede. Hun lar seg drukne av ubesvarte spørsmål og fortvilelse over alt som aldri ble.

- Men våren kommer ubønnhørlig. Is-slottet smelter, i takt med Siss sitt frosne hjerte.

Vesaas skildring av is-slottet er som det fullkomne studie av den menneskelige psyke. Slottet har bygget seg opp over tid. Stadig større, stadig kaldere, stadig mer komplisert og innfløkt. Is-slottet har mange rom, og is-slottet rommer aller følelser. Bokstavelig talt. Her finner vi sorg og glede, tomhet og kaos, realitet og fantasi.

Det gjennomfrosne fossefallet er et av utallige bruk av bilder. Romanen er som en gullgruve av symbolikk. Vesaas frir til lesernes behov for tolkning og deres nysgjerrighet overfor ubesvarte spørsmål.

Det blir stadig kaldere, når sitt bunnpunkt samtidig som en dyp tragedie. Det går mot varmere tider, både i vær og sinn. Is-slottet handler om å vandre i seg selv, forsøke å forstå og sette ord på sine følelser. Det handler om bunnløs sorg, ensomhet og veien tilbake til livet. Det handler om yrende vennskap, samhørighet og kjærlighet. Ingen kan makte å møte verden alene.

Siss og Unn er to sjeler i en. Dette er deres historie. Ingen andre nevnes med navn. Det er bare de to, de ser ingen andre. De er to, forskjellige, men likevel så like. Når Unn forsvinner blir Siss Unn, men det bringer henne ikke tilbake.

Is-slottet er en maktdemonstrasjon i poetisk litteratur. Språket er vakkert, skildringene er som i en drøm. Romanen er realistisk, men likevel mystisk.

Vi møter to unge jenter med følelser de nesten mister pusten av. Vi møter en ung jente som går seg vill i seg selv og ikke evner komme ut. Vi møter en ung jente som omkommer av sorg. Vi møter omverdenens fortvilte ønske om å la alt bli som før. Vi møter et følelseskaos og tomrom som sjeldent har blitt mer inngående, vondt og samtidig vakkert beskrevet. Vi møter mørket og vi møter lyset.

Hvor magisk er ikke det?

Kilde: Eget bibliotek.

Ellikkens julekalender: 9. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 9. desember *

Tema: Uforglemmelig

Dersom du ønsker å gi bort bøker mottakeren vil bære med seg i hjertet resten av sitt liv, håper jeg du vil vurdere disse. Begge er norske klassikere som fortjener hver millimeter, hvert nanosekund, hvert partikkel av anerkjennelse. Enkelte bøker kan du verken lese eller se på. Du må oppleve dem med hele ditt hjerte.

Dagens gode gjerning

Bry deg! Si i fra når noe er ugreit, selv om det ikke rammer deg selv. Kanskje helst da.

Boktips I

Is-slottet, av Tarjei Vesaas

Den er så uendelig vakker i all sin dype forståelse av menneskelig psyke, sterke symbolikk og poetiske språk. Dette er en bok man aldri helt blir ferdig med. Man finner stadig noe nytt. Så mange har skrevet om boken, så mange har ment noe om den, så mange har tolket den frem og tilbake. Alt har blitt skrevet allerede. Jeg blir sittende igjen med et sterkt ønske om å uttrykke noen følelser. - Og er det en bok som går inn under marg og bein, rett inn i sjela, på godt og på vondt, er det nettopp Is-slottet. Vesaas Is-slottet sprenger hele følelsesregisteret. (Les min omtale)

Boktips II

Trylleglasset, av Tordis Nedreaas

La oss bli kjent med Herdis, med Gusta, Finn og alle de andre barna i nabolaget. Hver av barna har sin historie og sine kamper å kjempe. Hver av barna gir deg klump i halsen. Herdis, som tilsynelatende er den av barna som lever i de beste kår, drukner virkeligheten i et trylleglass. Prismet forvandler alt vanskelig, tungt og leit til de mest fargerike paradisiske syn. En dag virker ikke trylleglasset lenger. - Herdis tvinges til å takle det vonde på egen hånd, uten noe å søke tilflukt i.

Trylleglasset gjorde et mektig inntrykk på meg. Jeg gråt og gråt, både av ren empati overfor barna og deres skjebner, men også fordi at boken ble ferdiglest. (Les minomtale)

Leseåret 2013

1. januar 2014: Her er mitt leseregnskap for 2013

52 bøker lest. 23 utenlandske forfattere, altså godt over halvparten av bøkene er av norske menn og kvinner. 14 av de norske bøkene er utgitt i 2013 og er derfor kandidater til Bokbloggerprisen. Eget innlegg om disse vil publiseres i etterkant av denne oppsummeringen. Årets bøker, kort oppsummert:

• 18 barne- og ungdomsromaner
• 17 skjønnlitterære romaner
• 2 klassikere
• 2 novellesamlinger
• 5 kriminalromaner
• 4 romaner som forener fakta og fiksjon
• 4 sakprosa

Mange gullende gode, en del jeg like godt kunne droppet å lese, og noen som irriterte vettet av meg. Du vet, disse ekstremt oppskrytte bøkene som selger seg selv bare fordi forlag og bokhandlere gnåler om bøkene i tide og utide. De gullende gode, derimot, gjør alt så veldig, veldig verdt det. Du vet, disse fantastiske bøkene som glir inn under huden på deg, smetter rett inn i hjerterota, og nekter å gi slipp selv om du begynner på en ny bok. Her er de som beriket mitt bokhjerte aller mest i 2013:

Årets klassiker

Tenk, et helt leseår og bare to klassikere lest. Det er altfor dårlig. Kvaliteten på de to leste er derimot intet å utsette på, stempelet er overhodet ikke ufortjent. Årets første bok, Is-slottet av Tarjei Vesaas, ble også årets definitive favoritt. Strengt tatt gjenlest, men en ny og rikere opplevelse i voksen alder. (les min omtale)

Årets Sigrid

2013 skulle for meg bli det store Sigrid Undset-året. Det var ikke måte på hvor mange av hennes romaner og novellesamlinger jeg skulle lese. Det er ille å skrive det, men jeg leste bare en eneste novellesamling. Vårskyer. Jeg forstår ikke hvorfor, jeg forguder dama. (les min omtale)

Årets nordmann

For et par år siden møtte jeg Carl Frode Tiller og fikk det for meg at jeg skulle velte meg i hans bøker. Det ble realisert først i 2013, da med tre av hans romaner. To Innsirklingen-bøker og ikke minst, min personlige favoritt, jo enn så vondt den er: Skråningen. Flere gjenstår og enda har vi en ny Innsirklingen-roman å gru-glede oss til. (les min omtale)

Årets ungdomsbok

Jeg har lest mange bøker for ungdom dette året. Dette er en målgruppe jeg forsøker å ha stort fokus på. Svært mange gode fortellinger, men ingen kan måle seg med John Greens smått legendariske Faen ta skjebnen (The Fault in our stars). (les min omtale)

Årets bildebok

Det skal innrømmes glatt at antall bildebøker er forsvinnende lite. Annas himmel, beretningen om hvordan far og datter vandrer sammen i sorgens forunderlige natur, er likevel så vakker at den må løftes frem. (les min omtale)

Årets intrige

Historien i Den fortrolige er så full av følelser at den lever videre selv etter endt lesestund. En særdeles innfløkt intrige, finurlighet til fingerspissene, katastrofale misforståelser, knuste forventninger og skjebnesvangre forutanelser skaper en godtepose av en roman. Her boltrer vi oss i sterk kjærlighet og enda sterkere sjalusi, hvis resultat blir den dypeste tragedie. (les min omtale)

Årets krim

I mangel av særlig kvalitet blant kriminalromanene for voksne, velges ungdomsserien til Jørn Lier Horst. God gammeldags krim i beste Hardyguttene-stil, befriende lite magi og nymotens fiksfakserier. Back to basic, og takk for det! (les min omtale)

Årets biografi

I 2013 leste jeg ingen rene biografier. Det er med skam å melde. Enkelte bøker har vært helt i nærheten, i det minste blandet fiksjon med en så stor dose fakta at det må kalles å være innafor. Den danske forfatteren Tove Ditlevsen har i sin roman Barndom Ungdom Gift skrevet langt mer om seg selv enn noen andre, dog med visse kunstneriske friheter. Boken gjorde et solid inntrykk på meg, og jeg anbefaler den – og hennes øvrige romaner – varmt videre. (les min omtale)

Årets overraskelse

Under et sykehusopphold ble jeg plutselig tom for lesestoff og gravde frem en ukjent skatt i avdelingens fattigslige bokhylle. En novellesamling av en for meg totalt ukjent russer ble med til mitt store, grå tomannsrom. Ren og skjær leselykke, bare så synd det er en umulighet å finne andre verker av ham på norsk. (les min omtale)

<3 font="">

Årets kjærlighetshistorie

Kjærlighetens historie av Nicole Strauss har jeg i åresvis skydd som pesten ene og alene på grunn av tittelen. Dette kunne da umulig være noe for meg. Fordommene lot seg bekrefte til over halvveis av romanen. Etter det smatt den inn i mitt hjerte for evig og alltid. (les min omtale)

Årets mest hjerteskjærende

Jonas Gardell har i sin triologi Tørk aldri tårer uten hansker fortalt oss om de homofiles kamp for likeverd og aksept i 80-årenes Stockholm. AIDS-epidemien herjer og redselen rår. Midt oppe i det hele fortelles historien om unge gutters ønske om å finne seg selv og elske noen som elsker deg. Nært, ekte, hjerteskjærende, vakkert og ulidelig vondt. Uforglemmelig. – Og alt for viktig til å la være å lese. (les min omtale 1, og omtale 2)

Leseåret 2014

Klok av skade akter jeg ei å love for meget. Langt i fra. - Men jeg lover å forsøke å være bevisst på å lese flere klassikere, vektlegge barne- og ungdomsbøker, lese mest mulig norsk, være flittigere til å lese noveller og lyrikk, samt komme meg igjennom en biografi eller tre. Og lese Sigrid Undset. Alltid Sigrid Undset.

Leseåret 2013, samtlige bøker:

- Trykk på tittel for link til omtale

(A)

Absolutt presens, av David Lie 

Annas himmel, av Stian Hole 

(B)

Barndom Ungdom Gift, av Tove Ditlevsen

Beklager, jeg må være mamma, av Karianne Gamkinn 

(D)

Dager i stillhetens historie, av Merete Lindstrøm

De dødsdømte, av Asbjørn Jaklin 

Den beste sommeren, av Emilia og Monika Polbratek 

Den fortrolige, av Helene Gremillon 

Den lille prinsen, av Antoine de Saint-Exupery (gjenlest)

Den onde arven, av Thomas Enger 

Det blir pinlig uansett, av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland 

Doktor Proktor og det store gullrøveriet, av Jo Nesbø 

(E)

En dag i Ivan Densinovitsj liv, av Alexandr Solsjenitsyn 

Evighetens Roma, av Domenica De Rosa 

(F)

Faen ta skjebnen, av John Green 

(G)

Gravrøvergåten, av Jørn Lier Horst 

Gravstille, av Arnaldur Indridason 

Gutten i kofferten, av Kaaberbøl og Friis 

(I)

Innsirkling 2, av Carl Frode Tiller 

Innsirkling, av Carl Frode Tiller 

Is-slottet, av Tarjei Vesaas

(J)

Jeg forbanner tidens elv, av Per Petterson 

Jeg nekter, av Per Petterson 

(K)

Kjærlighetens historie, av Nicole Strauss 

Kråkejenta, av Eriksson og Sundquist

(L)

Lavendelhagen, av Lucinda Riley

Lukten av brød og andre noveller, av Jurij Kazakov

Lys mellom to hav, av M. L. Stedman 

(M)

Magnhild, av Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk 

Maltesergåten, av Jørn Lier Horst 

Maradonas magi, av Arild Stavrum 

Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy, av Ingrid Schibstedt Jacobsen 

(O)

Og fjellene ga gjenlyd, av Khaled Hosseini 

(P)

Pingles dagbok 2 Rodrick Ruler, av Jeff Kinney 

Pingles dagbok, av Jeff Kinney 

Placebodefekten, av Gunnar R. Tjomlid

Politi, av Jo Nesbø 

(R)

Rubinrød, av Kerstin Gier 

(S)

Salamandergåten, av Jørn Lier Horst 

Skråninga, av Carl Frode Tiller

Sommerlandet, av Eyvind Scheie (gjenlest) 

Syngja, av Lars Amund Vaage

Så vakker du er, av Brynjulf Jung Tjønn 

(T)

The Returned, av Jason Mott 

The Slap, av Christos Tsiolkas 

Trash, av Andy Mulligan

Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten, av Jonas Gardell

Tørk aldri tårer uten hansker. Sykdommen, av Jonas Gardell

(U)

Ufo! Ufo!, av Tore Aurstad

Undervannsgåten, av Jørn Lier Horst

(V)

Vårskyer, av Sigrid Undset

(Å)

Åpne Sår, av Gillian Flynn 

Åpne sår, av Gillian Flynn

Etter den meget intense og følelsestunge romanen Is-slottet, hadde jeg behov for litt lettere litteratur. Valget falt på amerikansk krim med tilsynelatende interessant tematikk...

Åpne sår av Gillian Flynn

Camille er 31 år og bosatt i Chicago hvor hun jobber som middels dårlig journalist i en avis med skuffende få lesere. Etter mange år med selvskading og utagerende adferd, virker hun å ha fått skikk på livet sitt. – Helt til Camille blir sendt ut til sin vesle hjemby Wind Gap. En elleve år gammel jente blir funnet drept og en jevnaldrende er sporløst forsvunnet. Camilles oppdrag er å gi leserne stemningsrapporter og samarbeide med politiet i jakten på morderen. - Men fortiden kaller. Oppvokst hos en svært dysfunksjonell familie, hvis mor er kald og syk etter oppmerksomhet og stefaren er distansert, tvinges hun til å ta et oppgjør med både familien og sitt eget følelsesliv. Og mest av alt må hun redde sin trettenårige halvsøster.

Muligheter og utfordringer

Plottet i seg selv er interessesant og appellerer både til spenning og følelser. Dessverre blir kriminalhistorien forutsigbar med få om noen overraskende momenter. En svak oppbygging av krimplottet burde blitt balansert med bokens underliggende tema, men det lykkes ikke. Styrken burde altså vært selve temaet, omsorgssvikt, men dette blir ikke fortellermessig godt nok håndtert. Dette blir kun underholdende, et greit tidsfordriv man like gjerne kunne vært foruten.

Fornuft og følelser

Åpne sår krøp aldri under huden på meg. Jeg fornemmet ingen virkelige følelser. Jeg ble urolig ut i fra mine egne tanker om grusomhetene, ikke av hovedpersonens reaksjon over de samme grusomhetene. Uten å røpe for mye av handlingen nevner jeg to episoder:

• Camille skjønner hvem som er gjerningsmannen og haster av gårde for å samle flere bevis, men henger seg opp i betraktninger rundt venninner og gamle minner fra ungdomstiden.
• Camille betror seg omsider til politiet, men virker langt mer opptatt av seksuelle tilnærminger enn av selve tragedien hun er midt oppe i.

Jeg, meg og Camille

Fortellerstilen er heller ikke av det beste jeg har opplevd. Boken er skrevet i jeg-form, med alle de fallgruver og svakheter dette medfører. Det mest prekære irritasjonsmomentet er at fortellerstemmen til stadighet husker alle detaljer tross tilstander det være seg rus eller høy feber.

Venner eller fiender

Persongalleriet, rettere sagt samspillet mellom personlighetene, er nok et problem. Forholdet til søsteren er særdeles lite troverdig. Camille er 31, Amma er 13. Den store aldersforskjellen til tross: Fortellerstemmen higer tidvis etter vennskap med henne, tidvis holder hun fullstendig avstand. For å toppe det hele inntar hun plutselig en moderlig omsorg for henne.

Sukk og stønn

Det aller, aller verste er likevel de meget klamme innslagene av husmorporno. Der hvor forfatteren forsøker å skildre jeg-personens problematiske forhold til kropp og nærhet, får vi i stedet for servert scener og anekdoter som føles både unaturlige, unødvendige og ubehagelige. I stedet for å dykke ned i jeg-personenes psyke, sitter jeg igjen med følelsen av at dette er desperate forsøk på å holde på leserens interesse.

Det er ikke deg, det er meg

- Men for all del. Boken har fått gode kritikker i aviser både her til lands og i utlandet. Åpne sår har blitt nominert til Edgar-prisen og attpåtil høstet et par Dagger-priser. Hos den menige bokblogger derimot, er mottakelsen jevnt over lik min. Les de lunkne omtalene til (Beathe), (Kasiopeiia) og (Krimbiblioteket). (Artemesia) er langt mer begeistret.


Kilde: Leseeksemplar fra Font Forlag ble gitt under deres høstpresentasjon. 

Lest i januar 2013

Årets første måned er historie. Bøker er lest, petanquekuler er kastet, den ellikkenske familie har vært på turer, man har jobbet, vært mørkeredd, feiret dåpsbarn og bursdagsbarn, forbannet vinteren og vært på kino.

I årets første måned gikk jeg av meg skoene. Pjaktisk talt. Nyttårsaften fikk jeg den akk så gode ideen om å ta ett bilde hver eneste dag i det nye året. Det gikk sånn cirka to dager før jeg innså hvorfor alle andre med samme akk så gode ide knapt uten unntak ikke fullfører.

Vi får se. En god vane er vond å vende eller omvendt. Nok er nok, sa jeg i går. I dag har jeg allerede rukket å tenke ut opptil flere glimrende fotomotiv for 1. februar. Jeg er en enkel sjel sånn sett.

Slik går no dagan, januarstyle:

Ja, for jeg har lest. Jeg har bare ikke lest akkurat det som jeg kanskje burde, eller muligens så for meg. Sigrid Undset glimrer ikke spesielt overraskende med sitt triste fravær. Det nærmeste jeg kom i januar var å ta ut Våren og Den lykkelige alder, mens jeg vurderte hvem av dem jeg skulle begynne å lese først. Jeg gjorde valgets kvaler enkle. Jeg valgte ingen av dem. Jeg er en enkel sjel sånn sett.

Det jeg derimot leste var:

• Is-slottet, av Tarjei Vesaas (Les min omtale)
• Åpne sår, av Gillian Flynn (Les min omtale)
• Doktor Proktor og det store gullrøveriet, av Jo Nesbø (Les min omtale)
• En Pingles dagbok 1, av Jeff Kinney (Les min omtale)
• En Pingles dagbok 2 Rodrick ruler, av Jeff Kinney (Les min omtale)
• Den lille prinsen, av Antoine Saint-Exupery (Les min omtale)
• Faen ta skjebnen, av John Green (Omtale kommer 4. februar)

 En klassiker, en krim og fem barne- og ungdomsbøker. To illustrerte, sådan. Tre gråt jeg av, tre lo og humret jeg meg igjennom. Og siden jeg gråter også når jeg ler, er regnestykket nesten fullkomment. Åpne sår, kriminalromanen, likte jeg ikke så altfor godt i utgangspunktet, men Bokelskerinnen dro i sin kommentar veksler til Twin Peaks, og da fikk jeg såpass grøsninger på ryggen at jeg måtte like boken littegranne bedre. Når jeg grøsser på ryggen kommer det gjerne noen tårer da også. Jeg er en enkel sjel sånn sett.

Bloggmessig har jeg virkelig overgått meg selv. 6 av 7 bøker er behørig omtalt, delvis hyllet. Omtalen av den resterende boken, Faen ta skjebnen, blir publisert på bokens lanseringsdato 4. februar. Ikke fordi jeg er slik en flinkis, men fordi jeg tenkte jeg for en gangs skyld skulle gjøre som forlaget ber om. Det er sånn cirka første gang jeg klarer å beherske meg. Det er bare så vidt nå også, for Faen ta skjebnen er faen meg så bra!

- Et nøye gjennomtenkt ordspill, bare så det er sagt. Skal jeg klare å skryte av en bok med sådan tittel må jeg venne meg til å ta det ordet i munn, både skriftlig og muntlig.

Kulturelt nærmer jeg meg vitsestadiet, selv om jeg banna bein har vært på kino og greier. - Og greier som i uttrykk, ikke fortsettelse. Yann Martels Historien om Pi har jeg ikke lest, selv om jeg burde, men nå har jeg i alle fall sett filmen. Jeg gråt faktisk ikke stort, ikke til meg å være, men jeg ble såpass satt ut at jeg senest i natt drømte om dyr i båt. Kulturelt sett er det en fullstendig katastrofe at jeg andre året på rad går glipp av Oslo Bokfestival inklusive Bokbloggertreffet.

DET gråter jeg i hvert fall over!

Februarplaner? Nja, ingen spesielle. Velsignet med barn og tantebarn med bokanbefalinger kaster jeg meg med iver over ungdomsromaner. I skrivende stund er Rubinrød påbegynt. Og nei, det er ikke Sigrid Undset som har skrevet den.