Hva som fenger oss som mest i bøker kan være alt fra en spesiell stemning, tematikk, personer, en enkelthendelse eller rett og slett selve historien. Våre favorittbøker trenger på ingen måte være med kraftfullt språk, intellektuelle metaforer eller spekket med litterære virkemidler. Av og til får man den fullkomne leseopplevelse av dette noe, bøkenes IT, som trumfer alt annet.
Og noen ganger, slik som dette innlegget setter fokus på, er det aller viktigste i bøkene selve fortelleren, eller den det fortelles om. En person, personer, man umiddelbart blir så glad i at du ikke klarer å slippe tak i de. Det er magisk.
Her er mine 20 favoritter:
20. Arthur og Trinket
fra The Wonderling, av Mira Bartok
Arthur er halvt menneske, halvt dyr. Vokterne på barnehjemmet kaller ham bare for nr. 13, og det forteller vel det meste om hvor trøstesløs tilværelse han lever i. - Eller egentlig ikke, for Arthur har verdens beste venner selv om han ikke har familie, og han er supermodig selv om han også er livende redd.
En av Arthurs venner, hans aller beste, er Trinket, en vingeløs fugl full av livsmot og uendelige mengder oppfinnsomhet. Arthur blir man glad i, Trinket blir man glad av: En fantastisk kombinasjon i en og samme bok.
Boken som er en slags krysning mellom Dickens klassikere, Alice in Wonderland og Tolkiens Hobbiten, er like sjarmerende som disse to, og jeg håper flere av dere fanger opp dette. Jeg unner dere leseopplevelsen! (link)
19. Jamal
fra Tante Ulrikkes vei, av Zeshan Shakar
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, hva jeg skal skrive, men det er mest følelsen. Hjertet. Da jeg leste TUV fikk jeg så indelig medfølelse for Jamal, han som hadde falt utenfor, han som ingen passet på, han som hadde mistet motet. Alt går i mot ham, det er ingen vits, Norge er ikke for ham, det er bare Stovner, TUV, ghetto'n som gjelder.
Jamal gir fullstendig faen, sier han. Likevel har han en drive, et håp om at alt blir bedre, bare han holder ut litt til. Slik som for kompisen Mo, han som går på Blindern og representerer. Du veit.
18. Tiny
fra Will Grayson, Will Grayson, av John Green og David Levithan
Da USAs kanskje fremste ungdomsbokforfattere slo sine krefter sammen resulterte det i en vidunderlig roman om to gutter med samme navn.
Min favorittperson i denne boken er vel og merke ikke en av Will-ene. Det er derimot den enes beste venn: Tiny.
Den svært outrerte Tiny er ikke bare er stor og homofil, men også veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand og insisterer på distanse, er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg annethvert sekund, høvler over det han kan og omfavner hvem enn det måtte være.
Litt sånn som Owen Meany, kanskje, bare ENDA mer. (link)
17. Gjertine
fra Slåttekaren-bøkene av Edvard Hoem
Av et utall mennesker i persongalleriet til Hoem velger jeg meg en av de sterke personlighetene som ikke ellers ville fått noe skriftlig ettermæle. En av kvinnene: Gjertine, slåttekarens svigerinne.
Vi følger den unge kvinnen fra Romsdalen helt over til The Promised Land. Hun er livlig og livsglad, men havner brått i dype daler. Hun sliter med å finne seg til rette, og hun streber i forhold til Herren. Det er mange personer Hoem skriver mer om, men Gjertine er den som gjorde aller sterkest inntrykk hos meg.
For deg er det kanskje Bastian Georg, Serianna, Eilert eller Knut Nesje selv? (link)
16. A
fra Hver dag, av David Levithan
A er seksten år, verken gutt eller jente. A bare er. A er en sjel. Mer vet vi ikke, og mer vet ikke A. I 16 år har sjelen forflyttet seg fra kropp til kropp. A vet ikke hvorfor eller hvordan, men slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. I barndommen gråt A over å måtte forlate sine foreldre hver dag. Hver dag søkte A kjærlighet og nærhet til nye foreldre og nye søsken, og hver kveld sørget han over tapet som ville komme. Som sjuåring begynte A å fornemme ensomheten i spillet.
Som sekstenåring er As eneste mulighet til kontinuitet e-postkorrespondanse. A er bevisst å ikke endre livet til personen A bor i, men As behov for identitet viskes aldri ut. A kan ikke og A vil ikke. (link)
15. Benjamin
fra Tørk aldri tårer uten hansker, av Jonas Gardell
Vi blir glad i Benjamin, den strengt religiøse gutten som skuffer sine og mest av alt seg selv. Som må stake ut et helt nytt liv, en helt ny vei, finne nye verdier. Vi blir glad i alle skrullene, alle stereotypene og mangfoldet. Vi kjemper med dem, tross feil og mangler. Vi forelsker oss, vi forledes, forvirres og såres.
- Og vi blir rystet over hvordan det faktisk var. Hvordan det føltes. Hvordan det kunne gå så galt. For det gjorde det, mens samfunnet stod stille og så på. Alt de ville var å elske noen som elsket dem. (link 1) (link 2)
14. Joe Fontaine
fra The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson
Et raskt google-søk forteller meg at denne lidelsen er delt av flere. Hadde det ikke vært for det faktum at jeg er 35 år gammel mor i fast forhold på femtende året, og slettes ingen boknerdete trettenåring, ville jeg trolig lest boken like mange ganger som Lennie har lest Stormfulle høyder. Den gutten...! Til alle som skjønner hva jeg mener har jeg bare tre ting å si: Bat! Bat! Bat!
- Til dere som derimot ikke skjønner hva jeg mener har jeg langt mer å si: Strålende smil. Høy moral. Entusiastisk. Kjærlig. Forståelsesfull. Utseende som en gud. Milevis lange øyevipper. De øyevippene...! (link)
13. Augustus Waters
fra Faen ta skjebnen, av John Green
Kanskje var det skjebnen. Akkurat denne dagen sitter Augustus der. En høy, slank gutt på omtrent samme alder, kanskje året eldre, med tindrende vakre øyne og et skjevt smil. Augustus tar ikke øynene fra henne.
Augustus har for tiden ITK. Ingen tegn til kreft. Men halve foten er borte, og med den også kreften. Augustus lever og ånder for å leve i nuet, oppleve mest mulig, være mest mulig spontan. Leve nå mens han kan. Gripe dagen. Han holder ingenting tilbake. Han ønsker å være av betydning, legge igjen sine spor på jorden. (link)
12. Herdis
fra Trylleglasset, av Tordis Nedreaas
Herdis, som tilsynelatende er den av barna som lever i de beste kår, drukner virkeligheten i et trylleglass. Prismet forvandler alt vanskelig, tungt og leit til de mest fargerike paradisiske syn. En dag virker ikke trylleglasset lenger. - Herdis tvinges til å takle det vonde på egen hånd, uten noe å søke tilflukt i. (link)
11. Lexie Sinclair
fra Hånden som først holdt min av Maggie O’Farrell
Hånden som først holdt min presenterer for oss en romanfigur som for meg fremstår som en av de beste nyere litterære personlighetene jeg har blitt kjent med. Levende og særegen. Jeg skulle så inderlig gjerne lest mer om Lexie Sinclair. (link)
10. Prentice
fra The Crow Road av Iain Banks
Prentice McHoan er en erkeskotsk guttemann i begynnelsen av 20-årene. Stedene i boken er hans fiktive hjemsted Gallanach og Glasgow hvor han er mer eller mindre dedikert historiestudent. Prentice drikker seg til stadighet snydens, er omgitt av en sterk og sammensatt familie, er ulykkelig forelsket, og han er på stadig leting etter svar på de universelle mysterier og ikke minst på jakt etter sin forsvunnede onkel Rory. (link)
09. Jeffrey
fra Jasper Jones av Craig Silvey
Jeffrey er en cricketfrelst vietnameser. Rappkjeftet og bitteliten, en solid dose selvtillitt i en liten kropp. Jeffrey er ikke redd noen, kanskje med unntak av Gærne Jack Lionel. I 1965 gikk australske tropper inn i Vietnamkrigen, og småbyens mobb legger som kjent alltid skylden på de uskyldige. Jeffreys familie blir en enkel syndebukk. Etter Jeffreys store opptur på cricketbanen opplever han senere på dagen sin største nedtur. Det er hjerteskjærende. (link)
08. Sam Gamgod
fra Ringenes herre av Tolkien
Jeg kunne valgt hunken Aragorn, selveste Frodo, alvedronningen eller Fangorn. Det er nok av sjarmører å velge blant. Jeg velger meg likevel Samvis Gamgod. Den hjertegode helten sjarmerte meg i senk med sin humor og fabelaktige kommentarer. Alle skulle hatt en venn som Sam. Da hadde verden vært et bedre sted å leve. (link)
07. Benny
fra Grabben i graven bredvid av Katarina Mazetti
Benny er prototypen på bonde. Han trekker på seg kjeledressen om morgenen, handler matvarer på Konsum i samme dress og tar seg aller nødig en dusj etter å ha tatt den av seg (på kjøkkenet, ikke nede i gangen) om kvelden. Han sovner på operaen, elsker nabofruens hjemmelagde kjøttboller, pynter opp med mors korsstingbroderier og frykter sin egen dødsannonse. Verdens lengste dødsannonse med navn og nummer på alle hans 25 kyr. (link)
06. Oscar
fra Oscar og den rosa damen av Erik-Emmanuel Schmitt
Oscar er 10 år, og har kreft. Han vet at han skal dø, men trenger noen å dele tankene sine med. Marie-Rose oppfordrer Oscar til å skrive ett brev til Gud hver dag.
En dag er som ti år. Hver dag som går lever Oscar ti år med de gleder, sorger og utfordringer som det medfører i de ulike stadiene av menneskelivet. Som tenåring gjør han opprør mot foreldrene. Som tjueåring forelsker han seg. Som trettiåring opplever han at forelskelsen blir til kjærlighet og han gifter seg. Som syttiåring merker han alderen tyngre, og han blir sykere og svakere. Som nittiåring er han så trett, så trett av dage. Som hundreåring… (link)
05. Gutten og faren
fra The Road av Cormac McCarthy
Pest eller kolera, bare i positiv forstand. Det er umulig å velge. For de har hverandre, far og sønn. De løfter hverandre opp. Each the other's world entire. Det er dette samholdet, denne gjensidige avhengigheten, i en verden fylt av død og frykt som så til de grader gjør boken uforglemmelig.
Boken er dypt fasinerende. Hjerteskjærende vond. Ikke bare for det vonde de opplever, men fordi forholdet far og sønn imellom er så varm at det gjør vondt i hjertet. (link)
04. Jan fra Skrolycka
fra Keiseren av Portugalien av Selma Lagerlöf
Jan er trøstesløs. Hver dag venter han ved brygga i håp om at datteren kommer hjem. I en tilstand av desperasjon, depresjon og bunnløs kjærlighet, utvikler han en sinnsforvirring. Han holder seg oppe i sin sterke tro på at datteren har blitt selveste keiserinnen av Portugalia. Ikledd flosshatt, stav og påklistrede glitterstjerner vandrer han rundt i bygden, stolt som en hane over datteren alle vet er fortapt. Han flykter inn i en fantasiverden. Virkeligheten er for vond å takle for hans svulmende farskjærlighet. (link)
03. Goggen
fra Skyskraper-bøkene av Tove Nilssen
Georg Hansen er Toves beste venn og kjæreste. Tove er Goggens beste venn og kjæreste, men også hans livs lys. Alle skjønner at noe foregår i Goggens hjem, men ingen vil gripe inn. Alle disse menneskene, alle naboene, alle lærerne, alle vennene. - Hvorfor grep de ikke inn?
Ønsket om å ta ham ut av boken, holde rundt ham og si at alt ordner seg, var nesten ikke til å holde ut. Jeg gråt som et barn da siste side var ferdig. Jeg var ikke klar for å gi slipp. (link)
02. Owen Meany
fra En bønn for Owen Meany av John Irving
Min favorittperson i Irvings univers er en usedvanlig liten guttemann med kontakter helt opp til Gud. Jeg får grøsninger av fryd bare av å tenke på boken og vår helt. Bittelille og meget snodige Owen Meany er en gutt, en person, helt utenom det vanlige.
Alle burde bli kjent med Owen. Han fikk meg til å gråte, le og ønske å ta ham på fanget og stryke ham over kinnet. Han har den effekten på mennesker. Ikke bare menneskene i boken, men også leserne. (link)
01. Marikken
fra Marikken-bøkene av Astrid Lindgren
Ingen liste over favorittkarakterer uten å innlemme min barndoms store heltinne. Selveste Marikken som ga meg navnet Ellikken. Jeg har tilbrakt mange timer sittende med Marikken-bøkene, hoppet fra garasjetaket og drømt om Marikken-kjoler. Heldigvis har jeg fremdeles ikke pådratt meg hjernerystning eller puttet en ert i min fiktive syrras nese.
Lykken var stor da jeg i en alder av 28 endelig fikk møte henne på Junibacken. Vel var det en barneskuespiller i Astrid Lindgrens Verden, men jeg var like fullt lykkelig og ble fem år gammel på et blunk.
Hvem er dine favorittromanskikkelser?
8 kommentarer:
Herdis og Tiny, gode leseminner sprang frem i pannebrasken. Prøvde å finne Veien på eBokBib men den dukket ikke opp, har tydeligvis (blogg og bokelskere) ikke lest noe av Cormac McCarthy, det trodde jeg at jeg hadde.
Herlig liste, kommer nok tilbake til den når jeg trenger lesetips :)
God bokdag Eli!
McCarthy er i en klasse for seg. Han skriver rått og brutalt, men det er noe urkomisk og stygg-romantisk over det hele. Ikke minst maler han frem karakterer som graver seg inn i marg og bein.
Interessant liste og en veldig god ide for et innlegg :-) Før i tiden, da Anette blogget på Anettes Bokboble hadde hun en serie innlegg der hun ville vite favorittforfattere og favorittbøker etter alfabetet. Jeg har så mange karakterer i hodet at det nesten ville vært interessant å skrive om dem etter biblioteket. :-D
Det er spennende det der med hva som gjør bøker til ekstra gode opplevelser. Noen ganger er karakterene bedre enn historien (Grabben i graven bredvid), andre ganger reddes ufyselige karakterer av drivende gode historier (Lolita, Døden i Venedig).
Nå som vi, i alle fall jeg, ikke tar imot mange leseeksemplarer lenger, er det kanskje på sin plass med flere slike type innlegg. Krever mer av bloggeren, men desto morsommere å publisere, egentlig.
Veldig fin liste! Mine favorittar er fleire av dine; Tiny, Gjertine, A, Benjamin (Gardell), men er også veldig svak for Paul - sikkert fordi eg såg tv-serien for ikkje lenge sidan. Trur ikkje han gjorde like godt inntrykk da eg las bøkene. Begge Will Grayson, Villemo frå Isfolket, Trille frå Vaffelhjarte, Mathea frå Jo fortere jeg går, jo mindre blir jeg. Og da trur eg at eg gir meg her.
Oi, det er jo helt krise å ikke ta med noen fra Isfolket på denne listen! Men hvem?
Jeg ble veldig glad i Silje i de første bøkene, sånn hjertevarm-glad. Sol Angelica gjorde størst inntrykk, men 13-åringen i meg syns sekvensen med demonene var litt i overkant. Og Heike - det var han med det ufordelaktige ytre, sant? Ulvhedin mener jeg også jeg fikk sterk sympati med.
Jeg kan ikke fatte og begripe hvor jeg har lagt alle Isfolket-bøkene. Det hadde vært gøy med en gjennomgang etter alle disse årene. Litt sånn med skrått blikk, for noen litterære perler er det ikke.
Veldig kjekt med oppdatert innlegg. Litt sen til festen her, men vi deler ihvertfall to favorittkarakterer i Augustus og Joe Fontaine (kanskje på tide å gjenlese selv om jeg er gammel). Å, vi deler også Jan fra Skrolycka! Jeg må legge til to Eleanor, fra Eleanor & Park og Eleanor Oliphant Is Completely Fine. Og ikke minst Tora fra Huset med den blinde glassveranda og Jossi fra Kan vi ikke bare late som av Camilla Sandmo.
Silje: Du vet, hadde det ikke vært for deg ville jeg ikke oppdaget Joe Fontaine! Så bra at du drar frem Kan vi ikke bare late som. Jeg husker jeg likte Jossi veldig godt.
Legg inn en kommentar