Kristiansundsgutten Jan Pedersen må ha hatt en trøblete og vond barndom. I skoletiden ble han sendt til andre siden av landet, helt ned til Bastøy, et skolehjem som virket som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter. Han må like fullt ha hatt et vettugt hode, for i kirkeboken er det ved hans konfirmasjon notert karakteren Godt .
Etter endt skolegang reiste han hjem til Nordmøre. Her jobbet han som dreng hos en gårdbruker i Skeidsdalen, før han fikk jobb som snekker hos en møbelfabrikk. Ting lå til rette for ham, men kanskje hadde han en uro i seg han trengte å få utløp for, kanskje hadde han havnet i pengetrøbbel.
19 år gamle Jan la en plan. Landhandleriet i Skeidsdalen ble drevet av en godt voksen kvinne, og det ble sagt at hun hadde penger oppe på loftet. Ingen skulle komme til skade, tenkte han kanskje. Han skulle bare snike seg inn, ta rikdommen og forsvinne like raskt. Slik kunne han betale seg ut av alle problemer. Kanskje.
Etter å ha streifet rundt i nattemørket i flere timer valgte han i tretiden å bryte seg inn i huset gjennom et vindu. Han listet seg opp til annen etasje bevæpnet med et brekkjern, men så gikk alt galt. Klara Paulsen hadde våknet av alle lydene og da døren åpnet seg skrek hun høyt av skrekk. Den unge Jan Pedersen truet henne på livet, men i stedet for å fortelle hvor alle pengene lå, fortsatte hun å rope etter hjelp.
I neste øieblikk gikk Pedersen løs på henne med brekkjernet. Det var ikke lys i værelset, men han slo med brekkjernet etter hodet og tildelte henne flere voldsomme slag over næse, pannen og i hodet for øvrig. Da hun falt livløs tilbake i sengen, styrtet han inn i alkoven hvor piken lå og overfalt henne med brekkjernet på samme måten.Den unge piken var Selma, min gammeltante og min morfars søster.
(...) Hun fikk også flere stygge slag i hodet, ansikt og skuldre, men det lyktes henne å få tak i brekkjernet. Piken er stor og sterk for sin alder, og der begynte derfor en regulær dragkamp mellem de to om brekkjernet. Herunder slapp hun plutselig taket. Pedersen tapte likevekten, styrtet bakover og rev med seg i gulvet ovnen i værelset. Da han fortumlet kom sig på benene igjen, hadde piken sett sitt snitt til å krype under sengen og gjemme sig der. Han lette omkring, men da han ikke kunde opdage hvor hun holdt til, gikk han nedenunder, og kom straks tilbake med en tent lampe. Imidlertid hadde piken låst døren til værelset, så han fant den stengt. Han begynte atter å true og rope, men da ingen svarte gikk han løs på døren med tappjernet for å skjære ut låsen.Hva som så skjedde vet vi ikke. Kanskje innså han hans egen galskap, kanskje kom noen naboer til unnsetning. Jan Pedersen fikk aldri opp døren, men løp ned trappen, ut døra og ut i friheten.
Det varte ikke lenge. Hvordan han ble funnet forteller ikke avisen noe om, men trolig kjente landhandlersken ham igjen fra tidligere. Noen måneder etter det brutale overfallet kunne lokalavisen Tidens Krav referere fra forhørsrettens behandling av saken:
Han trengte sig lillejulaften inn til den 60 år gamle Klara Paulsen i Øre og tilføiet henne og den 14 år gamle Selma Staknes alvorlige molester i hodet med et minebor.I retten forklarte han at innbruddet var planlagt å skje tidligere, og formålet var ene og alene å stjele penger. Han hadde derimot stjålet penger før, innrømmet han, fra en sirkusdame i Nidaros, attpåtil. For disse to forholdene fikk han tre års fengsel.
Selma selv kom fra det uten varige men. Marerittet i Skeidsdalen til tross, hun forble ved sin lest og jobbet som voksen i en manufakturforretning på Åndalsnes.
Hva som skjedde med gutten fra Bastøy er en annen historie, og den skal uansett ikke fortelles av meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar