Overskriften er hentet fra diktsamlingen Kvar ein fugl, av Hilde Myklebust.
Jeg har all min tid vært fascinert av slektshistorier og har de siste årene publisert en del av disse her på Ellikkens bokhylle. Enda gjenstår mange. Som for de fleste slektsforskere er den største utfordringen ikke gotisk skrift og utallige Ole Olsen-er, men derimot nærmere i tid og av et helt annet (s)kjønn:
Slektens kvinner.
Helten i boken du leser i er gjerne en mann. Historiebøkene forteller om menn. Bygdebøkene forteller om mannlige gårdseiere og husmenn som leide jorda.
I bakgrunnen finnes alle jentene og kvinnene som med barn på ryggen ryddet åkre for stein, alle de unge jentene eller utslitte konene som døde i barselseng, alle de som tiet når de ville skrike, de som ble misbrukt, ble svangre og måtte leve i skam. De som turte og satte nesa i sky som svar på bygdesladderen, de som lagde mat til arbeidslaget de selv var med i, de som stod opp før alle andre for å tenne opp i ovnen. De som giftet seg fordi de måtte, og de som gråt i stillhet over å ikke få samme skolegang som sine brødre. Kvinner som ga politiske råd til sine menn, og kvinner som måtte be sine ektemenn aller nådigst om noen skillinger. Fruer som ba til høyere makter om at mannen skulle slutte å drikke opp alle pengene, og unge koner som speidet ut over havet i uvisse og savn. Kanskje snart også sorg.
Disse finnes i min slekt, disse finnes i din slekt.
Det er bare så vanskelig å finne ut hvordan de faktisk hadde det. Hva de tenkte, hva de følte, hva omverdenen - og mennene - tenkte om dem. Desto viktigere har jeg følt det å kunne løfte deres liv opp og frem. Noen generasjoner for sent, men likevel.
Lykke. Sorg. Skam. Skyld. Anger. Forventning. Redsel. Følelser er like den dag i dag som på 1700-tallet. Slik kan man også i 2019 føle en formødring med sine formødre.
Di hand over mi hand
mi hand over mor si hand
mor si hand over mormor si hand
mormor si hand over oldemor si hand
og det er hand på hand
tak på tak
liv på liv
mor på mor
livmødre som grør saman
og føder deg inn i ei verd
av lyftande hender
Fra Kvar ein fugl, av Hilde Myklebust
Noen av mine formødre er avbildet over. Noen lykkelige, andre ulykkelige. Noen stolte og høyreiste, andre trivdes best i skyggen. Klarer du se noen likheter, eller hvem som er mødre til hvem?
4 kommentarer:
Spennende lesning! Jeg paret de to oppe til venstre og de to nede til venstre :)
Er hun med tiaraen en nær slektning av deg?
Jeg liker dine slektshistorie innlegg. Det er jo ikke min familie, men mye av det su skriver er almenngyldig om kvinner
Hun med tiaraen er min farmor, og ungjenta til venstre for henne er hennes mor :)
De to nede til venstre, Tine, er ikke i slekt - i alle fall ikke nært i slekt (aldri godt å vite hva man finner ut om man graver litt). Hun med den strammeste midtskillen er min farmors farmor, mens hun ved siden av er min farfars mor.
Thihi! Det var noe med det blikket .. Hun ser smart ut :)
Du er heldig som har så mange bilder av kvinnene i din familie.
Håper du fortsetter å skrive om dem
Legg inn en kommentar