I likhet med veldig mange andre i Bokblogglandia ble jeg veldig, mer enn veldig, begeistret da Anita fra Artemisias verden lanserte årets bokbloggsnakkis: Diktlesesirkel.
Ikke et vondt ord om verken biografi-, Booker- eller OTS-utfordringer, men jeg har for lengst innsett at jeg ikke eier evner til å gjennomføre slikt. Diktlesing, derimot, DER har jeg både lyst, interesse og energi til å delta.
Kortversjonen er:
Januar: OffTheShelfMer er å lese på Anitas (egen side).
Mars: Debutant
Mai: Prisbelønnet
Juli: Utenlandsk
September: Norsk 2018
November: Klassiker
Uansett, poenget med dette innlegget er ikke bare å reklamere for hennes lesesirkel, men også og mest av alt gjengi et dikt som gir meg sommerfugler i magen, gåsehud på armene og blaff av lykke. Diktet er hentet fra Drømmeboken utgitt i 1955.
Bunnløst var rådyrets blikk da det så meg.
Foten fikk vinger av skrekk.
Bare et øyeblikk stirret det på meg.
Så fløy det dansende vekk.
Frihet og flukt. I hvert svevende hopp
skjønnhetens edle balanse.
Hvordan må gleden i rådyrets kropp
være når skrekken kan danse?
- Inger Hagerup
Enkelt og vakkert, les det enda en gang. Slipp følelsene løs. Vær ekte.
Med ønske om en riktig god torsdag,
Ellikken ❤
4 kommentarer:
Så fint et dikt. Jeg fikk lyst til å bruke en klisje: De gamle er eldst. hehe.. De gamle kjente og kjære dikterne våre er i alle fall gode!
Takk for at du deler info om lesesirkelen. Ser frem til dine valg og innlegg etterhvert.:)
♥
Jeg har for lengst kjøpt meg Inger Hagerup's Samlede Dikt. Hun skriver så nyyyydelig. Dette er intet unntak. *sukk*
Jeg har styrt unna enhver henvisning til diktlesesirkel, og tenkt at dette ikke er noe jeg kan bidra til. Når jeg ser kategoriene og hvor god tid vi får på hver, tenker jeg at k a n s k j e.... :) God helg Ellikken!
Legg inn en kommentar