Hun rørte noe i meg under Samlagets høstpresentasjon.
Debutanten Catherine Blaavinge Bjørnevog leste sine dikt med suggerende,
inderlig innlevelse, store øyne og dvelende ord.
Nesten uforståelige ord, men
det var likevel umulig å ikke la seg berøre. På et tidspunkt klarte jeg heller ikke stoppe tårene fra å renne.
Noen dager senere hadde jeg enda ikke summet meg. Jeg skrev
til forlaget og ba om å få tilsendt leseeksemplar. Jeg fikk boken. Åpnet den,
nærmest som i andakt. Med opplesingen hennes fremdeles friskt i minne adapterte jeg hennes suggerende, dvelende ord. Det jeg ikke forsto når jeg leste inni meg, forstod jeg lettere når jeg sa de samme ordene høyt.
Um sakne springe blome er språklig sett ingen lett tilgjengelig lyrikk. Derimot er tematikken enkel å relatere seg til. Det handler om de store følelser: Kjærlighet, svik, sorg og savn. Dette forsterkes når man forstår hvordan lyrikken skal leses.
Lytt. Nyt. Les.
3 kommentarer:
Åh, blir bare mer og mer glad i denne diktsamlingen her <3!
Den er så fin, og vond og sår og grusom, alt på èn gang liksom.
Så bra å få høre henne lese. Det gjorde noe med hva jeg synes om diktene.
Jeg har lært det at dikt leses best slik de høres ut i forfatterens hode :-)
Nei.
Eg beklager.
Eg har prøvd. Litt halvhjerta kanskje, men eg HAR prøvd.
No har eg høyrt på forfattaren i dette klippet, og det var faktisk enno meir uforståeleg enn å lesa sjølv.
Um sakne.. er for meg ein meiningslaus og forvirrande tekst, så eg reagerer med å bli frustrert og irritert.
Legg inn en kommentar