Leseåret 2015: Ubloggede bøker

Leseåret 2015 er historie, og et nytt år er relativt godt i gang, noen dager ut i 2016. Enkelte ekstra ord om det som har vært er likevel på sin plass, all den tid jeg ikke har omtalt alle leste bøker.

 

- Attpåtil avsluttet jeg fjoråret med å lese ut en bok på selveste nyttårsaften. En ordentlig feel-good-bok som slettes ikke er stort å vie tiden sin til, verken i lesetid eller omtale, men som ga meg på akkurat det tidspunktet en flott avslutning. Jeg har verken hatt tid eller energi den siste tiden til å vie meg til bøkenes verden, og En liste for livet, av Lori Nelson Spielman var akkurat passe der og da. Faktisk koste jeg meg aldeles glugg i hjel. Jeg glemte tid og sted, fortrengte alle lettvinte løsninger, irriterende adjektivbonanzaer og glatthet. Historien var alt for skjønn til å henge seg opp i slike detaljer! Ren underholdning og hjertet ble til min forferdelse bløtt som et underkokt egg.

 

Et høydepunkt, attpåtil langt bedre rent litterært, var også Alf Kjetil Walgermos ungdomsroman Mitt bankanda hjarte. Ungjenta han sentrerer handlingen rundt, er sanseløst forelsket... og samtidig hjertesyk. Resultatet er en virkelig fengende fortelling, og jeg falt særlig for avslutningen. Forfatteren har valgt en svært åpen løsning, som gir flere spørsmål enn svar. Tenåringsromantikken er åpenbar i seg selv, men vi presenteres samtidig en tematikk som er både spennende og interessant. Hvordan skal man kunne forholde seg til å bytte et organ, attpåtil sitt hjerte? Vil personligheten forandres? Vil hun føle annerledes? Vil hun fortsette å være forelsket i ham? Det hele er rørende, gripende, vakkert, fint og søtt. Både for tenåringer og voksne.

 

Tankespinn er det det også rom for i Knut Hamsuns ikke helt ukjente forsvarsskrift . - Opprinnelig lest med tanke på årets langt fra gjennomførte prosjekt. Kun to Hamsun-verker ble lest, og en av disse ble altså mye omdiskuterte På gjengrodde stier. Historisk, og i særdeleshet litteraturhistorisk, er det interessant å lese, skjønt mindre givende litterært sett. Man kan si hva man vil om den gamle mannens intensjoner, han tok utvilsomt nazistenes side under andre verdenskrig, men her er i alle fall hans forsøk på renvaskelse. Til tross for både gneldring og bitende bitterhet, skriver han samtidig både høyst satirisk og tidvis fornøyelig.

 

Å lese norske romaner er mitt fremste mål med bokbloggingen. Bokbloggerprisen er en viktig trigger, og i så måte lese nye utgivelser av norske forfattere. En av bøkene ble dessverre aldri omtalt: novellesamlingen Falle, av Rakel Solstad. Årsaken? Den ga meg ingenting. Kun en av novellene ga et relativt sterkt inntrykk. Ikke av historien i seg selv, egentlig, men av diktet som inspirerte henne. Det hele ble litt for vagt for meg, selv om tematikken i seg selv burde appellere til meg. Litt synd. Jeg forsøker meg på nytt litt senere.

 

Den aller siste jeg ønsker å nevne er Helge Birger Kolstad beretninger fra tiden som krigsseiler, skrevet ned av Oddvar Skjølberg. Boken En krigsseilers loggbok fant jeg etter å ha mottatt kopi av et brev Kolstad hadde skrevet til min mors søskenbarn. For noen år siden søkte han på nettet om noen hadde opplysninger om sin bestefars, min oldefars, ferder på havet under andre verdenskrig. Kolstad oppdaget dette, og sendte ham så et brev hvor han fortalte litt fra deres felles seilaser. Det mest dramatiske var forliset av M/S Bra-Kar, hvor Oldefar var styrmann og Kolstad var dekksgutt. Dette vies også en stor del av boken. Min Oldefar overlevde tre torpederinger men snakket aldri om sine traumer. Etter krigen ble han taus og distansert, tydelig preget av sine opplevelser på havet. Dermed var det også av stor betydning å lese en bok skrevet av en som kjente ham, og som kjente på det samme som ham.

 

- Med disse ord lukker jeg boken om Leseåret 2015. Boken er fullført og ferdiglest.