Som jentunge var jeg gjerne med på fjøsstellet for å prate med kyrne. Jeg
pratet og kyrne moooet. Særlig moooet de når vi åpnet opp døra. Noen moooet
også om jeg var for treg med å komme bort til de. Du vet, jeg ble heftet.
Pratet meg helt bort. Eller så hadde jeg hånda langt inni munnen på de aller
ivrigste kyrne. De supersosiale, de man sørget over den dagen de ble tauet ut
og inn i slakterbilen.
Fjøset vårt hadde to rader med personligheter. Den ene sta som et esel. Den andre lett aggressiv. Den tredje snill som et lam. Noen ville ha klapp, andre snøftet deg unna. Enkelte spiste deg omtrent opp i ren eufori.
Vidt forskjellige altså. Akkurat som mennesker.
Og akkurat som de to bestevenninnene Elsie og Mallory. Eventyrlystne, utålmodige og nysgjerrige Elsie. Moderlige, stillferdige og trauste Mallory.
Hellig ku, av David Duchovny
Oversatt til norsk i 2015.
Om nettene hvisker de hemmeligheter til hverandre helt til de legger hodene mot hverandre og sovner. Kanskje trenger de denne nærheten siden mammaene deres forsvant ut av livene deres så fort. Noen hemmeligheter er om de barske ungoksene i den andre inngjerdingen.
Særlig Mallory skulle så gjerne snust litt borti en av de. Hvem som helst egentlig, av grunner hun ikke helt forstår. Først okse, så kalv. Mallory vil bli mamma. Plutselig er hun klar for det, selv om hun vet, innerst inne, at hun vil være mamma kun på lånt tid, akkurat slik som mammaen sin og andre mammaer hun vet om.
Elsie finner en vei ut av sperringene, men mens Malone tar første og beste vei (og siden kyr ikke kan gå baklengs går veien rett frem) for å snuse på oksene, trasker Elsie avgårde til gården. Der hvor menneskene stirrer mot skjermguden. Menneskene er opptatte med TV-gudene, iPhone-gudene og nettbrett-gudene. Alle bøkene, atlasene og leksikonene ligger for seg selv, og Elsie begynner å lese. Ingen har tid til å ense den litt røslige frøkna, to meter på bakbeina. Jo mer kunnskap Elsie tilegner seg, jo mer bevisst blir hun behovet for å komme seg opp og frem her i livet. Hun lengter ut av gårdens klamme grep. Oppleve ting. Lære enda mer.
Og aller helst, mest av alt, lengter hun etter å reise til India. India, alle kyrs paradis. Landet der man blir hyllet og æret, behandlet som prinsesser, gudinner. India, landet der ingen serverer deg sammen med erter og poteter.
Og kuruker blir det i fleng på hennes vei til sitt paradis. Kuruker, en gal kalkun som flykter fra Thanksgiving-land og en omskjært gris som lengter til Israel.
David Duchovny, kjent for de fleste nordmenn som kronisk skepiske Fox Mulder fra X-files og hovedpersonen i TV-serien Californication, har høstet mye oppmerksomhet og gode anmeldelser for sin forfatterdebut.
Boken er sprengfull av humor og samfunnssatire, ramsalt kritikk av vestlig kynisme, religionskonflikter og menneskehetens ubarmhjertige behov for å, no pun intended, sette hverandre i bås.
Skjønt, tidvis må boken ha vært et lite mareritt å oversette, med ordspill og referanser som ikke funker like greit utenfor USAs grenser. Et eksempel er kanskje det mest selvsagte: Overskriften. Dette har krevd mer eller mindre vellykkede kunstneriske friheter. Eksempelvis har de norske oversetterne valgt å omtale et dyr som, fritt sitert, skyter like hardt som Heidi Løke.
Andre ganger faller mye av morsomhetene bort. Det er en umulig jobb for oversetterne å gjengi det selvsagte i at kalkunen ønsker å reise til Tyrkia.
Du vet. Kalkun = Turkey = Tyrkia, sant?
Ikke for det, vi er språkkyndige nok til å forstå dette av oss selv. Akkurat som vi forstår at denne romanen neppe kan være særlig realistisk, ei heller særlig vanskelig å forstå hva som står skrevet mellom linjene.
Resultatet, helhetsinntrykket, er like fullt høyst fornøyelig og en drøm av et litterært tidsfordriv. Elsie Q tar oss med på en reise som er en prisbelønnet animasjonsfilm verdig. Faktisk legger Elsie igjen mange tips og råd til filmskaperne hun venter spent på om vil ta kontakt. Dette er en altfor unik historie til å forbigå i stillhet. Hun har tross alt kjempet hardt for å nå sitt mål.
Og i boken forteller hun oss alt dette. Elsie henvender seg direkte til leseren, hvor komplisert og tidkrevende det enn er å trykke på et tastatur med klover. Tross alt er det lettere enn å snakke. For kyr kan ikke prate. Kyr Rauter. De moooer.
Joda. Overraskende mooorsomt!
Fjøset vårt hadde to rader med personligheter. Den ene sta som et esel. Den andre lett aggressiv. Den tredje snill som et lam. Noen ville ha klapp, andre snøftet deg unna. Enkelte spiste deg omtrent opp i ren eufori.
Vidt forskjellige altså. Akkurat som mennesker.
Og akkurat som de to bestevenninnene Elsie og Mallory. Eventyrlystne, utålmodige og nysgjerrige Elsie. Moderlige, stillferdige og trauste Mallory.
Hellig ku, av David Duchovny
Oversatt til norsk i 2015.
Om nettene hvisker de hemmeligheter til hverandre helt til de legger hodene mot hverandre og sovner. Kanskje trenger de denne nærheten siden mammaene deres forsvant ut av livene deres så fort. Noen hemmeligheter er om de barske ungoksene i den andre inngjerdingen.
Særlig Mallory skulle så gjerne snust litt borti en av de. Hvem som helst egentlig, av grunner hun ikke helt forstår. Først okse, så kalv. Mallory vil bli mamma. Plutselig er hun klar for det, selv om hun vet, innerst inne, at hun vil være mamma kun på lånt tid, akkurat slik som mammaen sin og andre mammaer hun vet om.
Elsie finner en vei ut av sperringene, men mens Malone tar første og beste vei (og siden kyr ikke kan gå baklengs går veien rett frem) for å snuse på oksene, trasker Elsie avgårde til gården. Der hvor menneskene stirrer mot skjermguden. Menneskene er opptatte med TV-gudene, iPhone-gudene og nettbrett-gudene. Alle bøkene, atlasene og leksikonene ligger for seg selv, og Elsie begynner å lese. Ingen har tid til å ense den litt røslige frøkna, to meter på bakbeina. Jo mer kunnskap Elsie tilegner seg, jo mer bevisst blir hun behovet for å komme seg opp og frem her i livet. Hun lengter ut av gårdens klamme grep. Oppleve ting. Lære enda mer.
Og aller helst, mest av alt, lengter hun etter å reise til India. India, alle kyrs paradis. Landet der man blir hyllet og æret, behandlet som prinsesser, gudinner. India, landet der ingen serverer deg sammen med erter og poteter.
Og kuruker blir det i fleng på hennes vei til sitt paradis. Kuruker, en gal kalkun som flykter fra Thanksgiving-land og en omskjært gris som lengter til Israel.
David Duchovny, kjent for de fleste nordmenn som kronisk skepiske Fox Mulder fra X-files og hovedpersonen i TV-serien Californication, har høstet mye oppmerksomhet og gode anmeldelser for sin forfatterdebut.
Boken er sprengfull av humor og samfunnssatire, ramsalt kritikk av vestlig kynisme, religionskonflikter og menneskehetens ubarmhjertige behov for å, no pun intended, sette hverandre i bås.
Skjønt, tidvis må boken ha vært et lite mareritt å oversette, med ordspill og referanser som ikke funker like greit utenfor USAs grenser. Et eksempel er kanskje det mest selvsagte: Overskriften. Dette har krevd mer eller mindre vellykkede kunstneriske friheter. Eksempelvis har de norske oversetterne valgt å omtale et dyr som, fritt sitert, skyter like hardt som Heidi Løke.
Andre ganger faller mye av morsomhetene bort. Det er en umulig jobb for oversetterne å gjengi det selvsagte i at kalkunen ønsker å reise til Tyrkia.
Du vet. Kalkun = Turkey = Tyrkia, sant?
Ikke for det, vi er språkkyndige nok til å forstå dette av oss selv. Akkurat som vi forstår at denne romanen neppe kan være særlig realistisk, ei heller særlig vanskelig å forstå hva som står skrevet mellom linjene.
Resultatet, helhetsinntrykket, er like fullt høyst fornøyelig og en drøm av et litterært tidsfordriv. Elsie Q tar oss med på en reise som er en prisbelønnet animasjonsfilm verdig. Faktisk legger Elsie igjen mange tips og råd til filmskaperne hun venter spent på om vil ta kontakt. Dette er en altfor unik historie til å forbigå i stillhet. Hun har tross alt kjempet hardt for å nå sitt mål.
Og i boken forteller hun oss alt dette. Elsie henvender seg direkte til leseren, hvor komplisert og tidkrevende det enn er å trykke på et tastatur med klover. Tross alt er det lettere enn å snakke. For kyr kan ikke prate. Kyr Rauter. De moooer.
Joda. Overraskende mooorsomt!
3 kommentarer:
Høres veldig morsom ut, må sjekke ut denne..en dag.:) Mooooaaaa...
Hei! Denne føler jeg meg nærmest forpliktet til å sjekke ut. Kanskje er Elsie en fjern slektning?
Jeg humrer når jeg leser omtalen din, artig både den og boken. (takk for linking) Det er ikke mange morsomme bøker som treffer meg med humoren sin, men det gjorde denne her. Er enig i at oversetteren har fått noe å bryne seg på her, men i mine øyne har han greid seg fint :)
Legg inn en kommentar