Sterkt og fåmælt om et parforhold som går i stykker. De to
som elsket hverandre høyere enn alt. De to som alltid skulle være sammen, langt
inn i evigheten. For alltid og alltid.
Dette er hennes historie til ham. Hun som hadde alle
svarene. Hun som sitter igjen med bare spørsmål.
Unnskyld, av Ida Hegazi Høyer
Utgitt i 2014.
Hun er bare 21 år. Kan ikke så mye. Skjønner ikke så mye.
Det eneste hun skjønner er at hun har funnet sitt livs kjærlighet, sitt anker,
hos Sebastian. Han som kan så mye, vet så mye. Han som utfordrer livet ved å
hoppe ned fra høye stup, i fritt fall, arrogant og egenrådig. Han som studerer,
utvikler sin egen filosofi. Han som bare vil henne alt godt.
Han som binder et fiskesnøre rundt ringfingeren hennes og
sier at de to, de to skal alltid være sammen. Ingen eller ingenting kan skille
de fra hverandre. Dette er kjærlighet. Dette er evighet.
Han er hennes kjærlighet. Hennes i all evighet. Fiskesnøret
er skarpt og vondt. Likevel klipper hun det ikke av. Det skjærer hull i huden,
det går betennelse, det lukter råttent og hun skjuler det urene med bandasje. –
Til snøret en dag plutselig går inn under huden, og ny hud dekker over det
gamle.
Det vokser ikke helt som det skal, men betennelsen forsvinner, og snøret
– ringen – er inne i henne for alltid.
Akkurat som Sebastian. Hennes livs kjærlighet. Samboer,
beste venn, elsker, livsledsager. Selv om Sebastian viser seg å være en helt
annen enn han fortalte, enn han viste henne, enn hun trodde. Hun slipper ikke
taket, hun vil redde ham, gjøre alt godt igjen. For han er hennes, og hun er
hans.
Akkurat så sårt og sterkt er den lille, store fortellingen.
Det handler om et parforhold som går i stykker og det handler om to som mister
hverandre, og samtidig seg selv. Dette er hennes fortelling om ham. Til ham.
Alle spørsmålene, alle bebreidelsene, mangelen på
bebreidelser. Alle de sårede følelsene, det intense ønsket om å forstå, behovet
for å forenkle alt det vanskelige.
Hun forsvarer og godtar. Unnskylder og fortviler. Hjelper.
Gir aldri opp. Selv ikke nå, nå som ingen flere svar kan gis. Bare spørsmålene
er igjen.
For hvordan kunne det skje? Hvordan kunne han endre seg så
mye at selv hun forandret seg? Hun mistet seg selv, hun ble ham, og hun kunne
ikke stanse det. Og likevel ble hun.
Ida Hegazi Høyer imponerer med sitt enkle, men drømmende
språk. Alle disse bildene, metaforene, som naturlig føyer seg inn i historien. Lettfattelig
og samtidig med et hav av muligheter for å smake litt ekstra på hennes
tankerekker. Pinnsvinet. Rådyret og elgen. Ringen,
Det er nært og vondt, for du vet hvordan det går, det kan umulig
gå bra, men likevel leser du videre. Utsetter deg for dette vonde, det
uforståelige, det knusende. Likevel.
Akkurat som hun ble. Hun vek aldri fra hans side. Ikke en
gang da hun forstod at hun ikke lenger visste hvem han var. Ikke egentlig. Selv
ikke da.
Og kanskje er det nettopp det at hun spiller på vår egen
angst, som gjør at historien suger deg til seg. Alle disse vonde følelsene,
skammen, det brennende behovet for å gå igjennom ild og vann for den du elsker
høyest av alle. Alle skuffelsene, alt sviket, du er villig til å utsette deg
for. Leve med. Fordi det er kjærlighet.
Kjærlighet som overvinner alt. Kjærlighet
som er større enn deg selv.
- Veldig, veldig anbefalt.
Kilde: Mottatt av forlaget. Takk og ekstra ros for det fantastiske omslaget.
18 kommentarer:
Hrrmf! Denne skulle liksom jeg også få, men har den kommet? Nei. Nå blir jeg kjempesur om den ikke kommer innen en uke. Eller har den kanskje kommet og jeg har satt den i hylla og glemt den? Jeg pleier å gjøre det nemlig. Best å vente med å bli sur. Nydelig omtale!
Jeg leste den ferdig igår, og er såå enig, dvs, jeg syntes det skurret litt i plåttet (hvorfor skulle nå absålutt eplefyllmåra blande seg inn og få henne til å tvinge han - til å huske. Hvårfår?)
, men språket og symobålikken var så overveldende at jeg tilgir. Det fiskesnøre kjenner jeg ennå i i egen finger.
(Kanskje skriver jeg om den også - som i bloggtid betyr ute i november engang, gjemt midt i en samleomtale. Helst skulle jeg gjort det med engang, men nå tenker jeg bare på hvor forkjølet jeg er og hvor elendig jeg kommer til å løpe på lørdag.)
Omslaget, hele båka er fysisk vakker, den aller fineste på mange år.
Denne boken har jeg rett og slett ikke fått med meg, men nå har jeg en følelse av at denne skal jeg lese i høst.
Nydelig omtale!
PenaLena: Kjenner følelsen. Selv mangler jeg både Manilahallen og Jellicoe Road. Jeg vet jeg sikkert kunne purret litt forsiktig, slik jeg akkurat nå kommer til å anbefale deg å gjøre, menne... æh. Bitterness is underrated!
Ingå! Endelig har jeg et nytt navn på deg! INGÅ!
Plåttet? Jo ja, men jeg er vidsynt og hjelpsom og velvillig, og tolker det dithen at måra gjerne ville - i et anfall av empati og selvransakelse - hindre sønnen i å ruinere sitt eget familieliv.
- Skriv om den, vær så snill, skriv om den. Om ikke nå, så i det minste i forbindelse med samlesingen til neste års prisutdeling. Havner den ikke på shortlisten skal jeg personlig komme og rive fiskesnøret ut av finger'n din!
Grosko: Ja, det skal du! :) Og jeg skal lese Bildøen-boka og Lodz-boka, og vi skal bare nikose oss med all den utrolig gode norske litteraturen livet kan tilby oss for tiden. Life is good!
Denne boken har jeg ikke fått med meg. Det er så fint at du viser meg noe bra jeg burde lese!
Samtidig blir jeg litt usikker, for denne boken høres vond og krevende ut. En flott omtale som hvert fall overbeviste meg :-)
PS: Det med fiskesnøret ble litt "Æsj!". Men det blir kanskje bedre når en leser hele konteksten.
Astrid Terese: Veldig vond, på en stille måte. Den blir aldri sentimental, ikke egentlig, bare gjennom leserens egne tolkninger. Ta sjansen, betennelsen i fingeren er der for en grunn :)
Dette må da være en sterk kandidat til neste års nominasjoner? Jeg viste at du kom til å like boken. Litt misunnelig på det flotte coveret på din hardback utgave :)
Det var så kjekt å komme ned til frokost på søndag også sitter du og leser (tror du skal lese) i en av mine favorittbøker av året :)
Det begynner jammen å bli trangt om plassen på den kortlisten;-) Denne må tydeligvis også på leselisten min. Lodz-boken er lånt på biblioteket og Bildøen sin venter jeg i posten snarest. Ravatn og Aisato er kjøpt inn, Stranger og Ewo venter i bokhyllen. Og så var det alle de andre man vil lese. Det blir en hektisk høst!
... For ikke å snakke om Tillers Innsirkling 3. Riktignok enda ikke lest, men min terskel for å elske den boka er i utgangspunktet særdeles lav.
Tine: Jeg vet. En sånn bok som må stå i bokhylla med fronten ut, sånn Eldorado-style. Elsker den! Elsker, elsker, elsker den!
Silje: Gled deg til Stranger! Eller, kanskje ikke gled deg, men... du skjønner!
Du skriver så vakkert om det som er fint og vondt i boka at jeg kan kjenne det fysisk.
Jeg har ikke helt fått med meg hvordan man stemmer og sånt til Bokbloggerprisen. Må lese meg opp det.
Ønsker deg en fin helg med tid til å lese :)
hyggelig du stakk innom bloggen min og hilste på. Takk for sist foresten!
Denne boka hørtes veldig flott ut!
Forlaget leste kommentaren min og sendte sporenstreks "Unnskyld" i posten. Jehu! Snart ferdig nå.
Gleder meg til å lese hva du syns, Lena :) Bra bok, bra forlag, bra respons!
Nydelig anmeldelse!
Jeg tror det var fordi jeg kommenterte hos deg at jeg fikk bok av forlaget :)
Forresten takk for sist, jeg dro litt fortere enn jeg hadde tenkt for å rekke et tog. Dit jeg skulle går det kun to i timen skjønner du :)
Strålende omtale av det som trolig er den beste boka jeg har lest så langt i år!
( Har ikke turt lese andres omtaler før jeg var ferdig med min egen, så litt treg i kommenteringen her.)
Ser du har fått med deg forfatterens alle tre bøker, slikt gir alltid et nyansert og riktigere bilde av en forfatter.
Legg inn en kommentar