I en slik sammenheng er det naturlig å trekke frem to norske kriminalromaner, begge utgitt høsten 2012. En debutant og en gammel ringrev. Begge ønsker med sine romaner å gi leseren noe mer.
Svart frost, av Asbjørn Jaklin
Alex Winther er tidligere marinejeger, nå journalist i Nordlys. Winther er en rimelig flittig skribent, men sørgelig langt nede på rangstigen, en skjebne han deler med tilkallingsvikarer og kantineansatte.Jaklin er redaktør i Nordlys og forfatter av flere fagbøker. Disse omhandler historiske kjente personer fra Nord-Norge, samt nordmenns rolle under andre verdenskrig. I 2012 ga han ut sin første kriminalroman, en bok hvis handling er sterkt sterkt preget av forfatterens arbeid og interessefelt.
En mann blir funnet brutalt drept, og vår antihelt kommanderes ut til åstedet, hvor han raskt begynner å samle tråder. Hvem er denne mannen, hvem kan stå bak, og hvorfor måtte det gå slik?
Hans journalistiske etterforskning fører han og leserne både ut i Europa og tilbake til to store europeiske kriger. Det må være et større bilde rundt drapet, noe som strekker seg langt utover landegrensene og over tid.
Dette kunne lett blitt en av de sedvanlige romanene som deler historien inn i nåtid og fortid, hovedpersoner og bipersoner. Strengt strukturert og alt flettes sammen. Jaklin har løst problematikken med å flette sammen historiene fra i dag, fra balkankrigen og andre verdenskrig på en bedre måte enn jeg har sett på lenge. Det flyter og det fremstår som ryddig og forståelig.
Forlaget fremstilte Alex Winther under deres presentasjon av romanen som den nye helten i norsk krimlitteratur. Salgs- og markedssjef Ingrid Krøvel-Velle mente Winther sågar vekker morsinstinktet mens sjefsredaktør Finn Totland bare blir forbanna over han og hans valg. I mine øyne blir han for ordinær. Han gjør meg ikke nysgjerrig på å lære ham bedre å kjenne. Winther fremstår som en av oss, mannen i gata. Det er ikke lenger befriende, bare vanlig. At jeg er nysgjerrig på Jaklins fremtidige forfatterskap er på grunn av hans fortellerevne og hans grep om leserne ved å forene fakta og fiksjon. Min nysgjerrighet skyldes ikke Alex Winther.
Men en ting skal han ha. Kriminalhistorien får en ekstra nerve i regi av Winthers panikkangst. Ja visst, det er spennende! Her er det både intens katt- og musjakt, paranoia i vintermørket og brutale, groteske beskrivelser. Det er litt romantikk, mye lokalgeografisk sjarme, mange nok personer til å forvirre leseren, det er et godt plott og et fint driv i språket.
Det er spennende og godt skrevet, men det som skiller denne krimromanen fra andre og faktisk gjør den verdt å lese, er Jaklins rike kunnskap. Han bruker sin kompetanse til det beste for historien. Han har ordene i sin makt, og hans fremstilling av fakta gjør seg meget godt i fiksjon.
Skyggedød, av Anne Holt
22. juli 2011. Hele landet er fra seg av sjokk og sorg. På Grefsen i Oslo faller en 8 år gammel gutt ned fra en gardintrapp i sitt eget hjem. Inger Johanne Vik står midt oppe i den ufattelige tragedien, hvor hun forsøker å støtte foreldrene og samtidig tilkalle hjelp. Alle er opptatte i regjeringskvartalet og på Utøya. Alles øyne er rettet bort fra stuen der en liten gutt ligger blodig på gulvet.En purung, uerfaren politimann rett fra skolebenken får dette lite ettertraktede oppdraget. I mangel av annet å foreta seg leter han etter noe som ikke stemmer. – Og han finner det. Overbevist om sine mistanker kontakter han Inger Johanne Vik, venninne av guttens mor. Hun var i huset samme dag som den lille gutten ble funnet død. Hva skjedde egentlig, og hvor mye kan man presse en mor og far i dyp sorg?
Moren er i sjokk og roper ”Nei, du passet ikke på!” til faren, som frenetisk vasker bort blod og rydder bort alt som minner om det vonde.
Et lite barns død vekker ingen oppmerksomhet. Sorgen over ham druknes. Ingen har tid til å komme eller til å hjelpe. Ingen har kapasitet til rutinemessig etterforskning. Alle ressurser er rundt den store tragedien. – Og så er det så ubehagelig å skulle konfrontere foreldre i dyp sorg. Vi tror ikke, vi vil ikke tro.
Anne Holt har i en årrekke jobbet som advokat og kan attpåtil skilte med justisminister på cv-en. En skarve bokblogger er dog mer interessert i Anne Holt som krimdronning. Jo, nei, det er minst to foran henne i køen, men hennes popularitet og merittrekke er mer enn godt nok for en sådan tittel. Nærmere 20 bøker er utgitt, de fleste med krimheltinnene Hanne Wilhelmsen og Inger Johanne Vik i hovedrollene.
Skyggedød er den femte romanen i rekken med kriminologen og psykologen Inger Johanne Vik. – Attpåtil hennes siste, om vi skal stole på forfatterens egne lovnader.
Personlig har jeg styrt unna Holt sine romaner, selv om jeg har gjort mine forsøk. Språket fenget meg ikke, jeg har oppfattet det som for enkelt og for platt. Under et forlagsmøte hvor forfatteren selv presenterte boken, greide hun likevel å gjøre meg såpass nysgjerrig at jeg ønsket å gi henne en ny sjanse.
Denne gangen gikk det fint. Nei visst kan hun neppe beskyldes for å være noen ordkunstner, men boken er svært lettlest med et gjennomgående godt språk. Ikke fantastisk, men likevel godt.
Genremessig fremtrer boken som en kriminalroman, men temaet overskygger alt annet. Temaet, barnemishandling, er såpass urovekkende og så intenst ubehagelig, at selve plottet i seg selv settes i annen rekke. Det virker ikke vesentlig. Det spiller ingen stor rolle hvem som har gjort hva, hvorfor og hvordan. Det som er av betydning er hvordan omverdenen velger å se bort, ikke tørre å mistenke og melde fra. Man vil ikke tro, det er for ubehagelig.
Skriftlig og handlingsmessig kunne hun trolig med fordel strukket strikken langt lenger. Boken opplever jeg som god, men det er mest fordi temaet opprører meg. Slik sett får Anne Holt mye gratis i denne romanen. Den selger seg selv.
- For barn blir drept av sine foreldre og foresatte. Det skjer. Det skjer hvert år og det skjer i Norge. Barn blir drept.
Det kan skje i familien og det kan skje i nabolaget. Bry deg, meld fra!
Les også
Andre bloggere som har skrevet om Svart frost: (Bok-Karete)
Andre bloggere som har skrevet om Skyggedød: (Rita leser)
Kilder
Anmeldereksemplarer fra forlagene. Svart frost: Vigmostad Bjørke. Skyggedød: Piratforlaget
6 kommentarer:
Nå er det sikkert 10 år siden sist jeg leste en Anne Holt-krim, men sannelig fikk du meg ikke til å vurdere det igjen nå, frøken.. Go'hælg!
Fine omtaler. Jeg fikk lyst å lese Svart frost . Anne Holdt, derimot er jeg ikke helt fortrolig med.
Karen: Aldri for sent å revurdere sine holdninger! Go hælg attat!
Anita: Takk! - Og jeg skjønner deg godt. Se ellers over ;-)
Jeg ender alltid opp med å lese Anne Holt. Jeg synes hun skriver helt greit og at temaene ofte kan være spennede. Denne må jeg innrømme at jeg er litt nysgjerrig på!
Jeg er vanligvis ikke så altfor glad i krim, men jeg tror jeg skal prøve meg på Svart Frost. Du fikk den til å høres veldig spennende ut :)
Jeg er ikke superfan av Holt, men liker denne boka. Den har et viktig tema, og selv om den ikke var sånn typisk krim-spennende, måtte jeg lese for å se hva som hadde skjedd.
Legg inn en kommentar