17.1.12

Man skal ikke tåle så inderlig vel

*** Fullstendig off topic, overhodet ikke bokrelatert. - Men må man, så må man ***

I flere dager har sosiale medier vært gjennomsyret av utsagn som meningsløse ”Har de ikke mer ironi over hudfargen sin enn det, da…” og usympatiske ”Må vi endre hele den norske ordbok bare fordi vi er så snille som lar dem få komme til landet vårt”.

Folk man kjenner. Venner og bekjente, familie og kollegaer.

I flere dager har jeg blitt skuffet, provosert, overrasket og stum over hva enkelte, dessverre ganske mange, greier å lire ut av seg i kampens hete.

En ting er å la seg engasjere så kraftig av en over gjennomsnittlig ubetenksom kommentar i beste sendetid på norsk rikskringkasting, i et program som har stempel som familieunderholdning. En ting er at media setter alle kluter inn for å la dette bli en Plumbo versus Madcon farse.

Giske slapp enkelt unna. Det gjorde etter hvert også Plumbo-vokalisten. Irrasjonelt nok vendte hordene tilbake til de opprinnelige heltene, men med motsatt sympati. Plutselig skulle Tone Damli Aaberge tas. Hun hadde jo oppfordret til fysisk avstraffelse. Plutselig skulle Kaizers bandmedlem tas, fordi han idiotisk nok hadde helt en halvliter over han som tidligere var syndebukk, men som nå er helt. Plutselig skulle Tshawe tas, fordi noen sa at han hadde sagt et visst kvinnelig kjønnsorgan på en mindre positiv måte.

Det er en ting. Det er slik media fungerer og det er slik folk flest fungerer. Man kaster seg på en bølge, for å bli slengt over til en annen bølge. Alle kan gjøre feil. En del høres bedre ut i hodet før det mister sin sjarme ved å bli uttalt. Det er en ting. Vi har alle vært der.

Det er den andre tingen jeg ikke kan godta.

Det at folk blir så provoserte over at det er enkelte ting man ikke kan si. At det er enkelte ord som bør utgå.

”Jeg sier neger fordi jeg er vant til å si det. Det har jeg gjort i førti år og det kommer jeg til å fortsette med.”
”Nå heter det ikke Negro lenger engang. Nå må vi si sukkerkulør!”
”Tenk, nå fins ikke Hoa lenger, og Hottentott fjernes fra sanger og historier”

Slike dramatiske endringer, eller oppfordringer til endringer, lar folk seg grenseløst provosere av. Hvorfor?

Jeg kan ikke med beste mening fatte og begripe hvorfor slike endringer medfører så mye sinne og latterliggjøring. Truer det oss på noen som helst måte? Er det snillisme på det mest naive? Er det egentlig det? Eller… eller er det faktisk helt på sin plass?

Mennesket og samfunnet er i stadig forandring. Vi streber etter å bli bedre, tilegne oss ny kunnskap, forbedre oss selv. Tanker, holdninger og atferd. Alt endrer seg, og vi ønsker alle positiv utvikling.

I stedet for å grunne på dette, reagerer man med utsagn og kritikk som er over all forstand. Folk blir sinte! Sinte fordi kryddermerket skifter navn. Sinte fordi sukkerkuløren endrer merke. Sinte fordi VI ikke blir støtte av ord og uttrykk som DE blir støtte av.

Ikke alle DE blir støtte heller. Det er ikke ordene i seg selv det kommer an på, men hvordan ordene blir sagt på. Selvsagt. En mørkhudets hvite kompis kan gjerne slenge ut nigger, og begge kan le. Problemet er når resten av gjengen skratter i bakgrunnen. Det blir brått noe annet.

Det handler om langt mer enn diskusjonen om hvorvidt mokkamann er støtende i seg selv eller ikke. Målgruppen har utvilsomt hørt verre kallenavn. De siste dagers kommentarer på diverse nettsider, både med og uten navn, forteller meg at kallenavnene vil fortsette å gjentas.

"Det går jo ikke an å si noe uten å bli stemplet som rasist", sier du kanskje. Jeg svarer med å spørre hvorfor du går i forsvarsposisjon.

Det ropes om rasismehysteri, men de samme personene uttaler en slik vi-dem holdning at man aldri, aldri, aldri må slutte å bry seg. Aldri slutte å slå ned på nedsettende uttrykk. Aldri slutte å reagere når det blir gjort urett. Lære av historiens feil, ikke gjenta dem.

En gang i tiden var en afrikaner på Karl Johan noe av det mest eksotiske som fantes. – Både på godt og vondt. Spennende og litt skummelt. Skummelt fordi det var noe uvant, noe annerledes, et avvik fra det normale. Slikt slutter aldri å skremme oss. Nå er det ikke lenger noe uvant, noe annerledes, et avvik. Det burde ha sluttet å skremme oss.

Man skal ikke tåle så inderlig vel,
den urett som ikke rammer oss selv.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Flott innlegg! Jeg er veldig enig med deg. Også jeg har blitt provosert av de folk kan få seg til å si i etterkant, mer enn jeg ble provosert av selve hendelsen. Vi må prøve å være tolerante, det kan da umulig koste så mye å ta litt hensyn!

labben sa...

Poenget her er vel at de svarer med samme mynt, eller værre. Det Plumbo-vokalisten sa var ikke ment for å såre. Det var en dårlig vits, og han har beklaget det. Det Tshawe sa, det Tone Damli Aaberge skrev og det Kaizers bandmedlemmet gjorde var direkte ondsinnet. Det var slik det var ment. Man bør se på intensjonene bak utsagn, ikke bare selve utsagnet.

På grunn av et sleivspark skal mannen plutselig fordømmes. Det hadde vært noe annet om dette kun var et sleivspark i en lang rekke - da hadde det vært sannsynlig at mannen faktisk var rasist og mente at han var bedre enn "mokkamennene". Hvordan hadde du, jeg eller andre reagert hvis vi plutselig ble stemplet som rasister fordi vi kom med en eneste dum kommentar, en kommentar vi kanskje ikke trodde var støtende? Jeg hadde vært knust, som f.eks. Pondus-tegneren ble da han ble stemplet som rasist på grunn av en tegnestripe om kannibaler.

Tshawe kunne snakket med Plumbo-vokalisten etter hendelsen. Han kunne forklart at det han sa var støtende, og han kunne bedt om en forklaring på hva som lå bak vitsen. På den måten kan Plumbo-vokalisten lære av hendelsen, uten å bli uthengt av kjendiser og media.

Man bør ikke ha lov til å lire av seg hva som helst og forvente at ingen skal reagere på det, men man bør kunne få en sjanse til å unnskylde og til å kunne gå videre uten å bli stemplet som rasist. Skjer det gjentatte ganger, derimot, jo da har man bare seg selv å skylde.

Selvsagt bør man slå ned på nedsettende uttrykk, men det finnes bedre måter å gjøre det på...

Ingalill. sa...

Jeg er diplomat og enig - også med labben.
Jeg blir hverken sint eller provosert over kryddermerker eller ord som utgår fra språket. Hadde aldri fått meg til å sagt neger uansett, selv om jeg ser (og hører), det brukes mer og mer blant ungdom og har flere ganger slått ned på en uforstående 13-åring - men jeg tåler nok den urett som ikke rammer meg selv bedre
, får når han også benytter uttrykk som, å gjøre ditt og datt SOM EI KJERRING, blir jeg mye sintere. (sukk til egen dobbelmoral)

Det som provoserer meg derimot er forandringer av historien. Vesle Hoa, HuckFinn og Pippi - og gå tilbake og forandre historien på den måten, er på et helt annet nivå.

Silje sa...

Et veldig godt innlegg. Jeg er enig med dere alle:-) Da Plumbo-vokalisten først kom med spøken synes jeg den var dum og malplassert, for som du sier Ellikken handler det mye om kontekst og ikke bare ordene man sier. Da jeg så reaksjonene i avisen og fra div. artister etterpå begynte jeg å lure på om dette var rasistisk ment. Og da jeg så intervjuet med syndebukken som unnskyldte seg og som deretter ble helt øl over fikk jeg bare vondt i magen. Plutselig var "alle" mot denne mannen som hadde gjort en tabbe, og den type holdninger synes jeg også er farlige. Sånne reaksjoner tror jeg dessuten bare er med på å lage en større kløft mellom "oss" og "dem". Mye av dette ble nok blåst opp av media etterpå for å fremprovosere reaksjoner hos fortrinnsvis Madcon-Tshawe, som brukte et ord jeg reagerte på, spesielt når det sies i samme setning som at det noen andre sa var støtende. Jeg synes også at høyt alkoholkonsum og direktesendt tv ikke er en helt heldig kombinasjon og må ta litt av skylden for akkurat disse "episodene". Når det gjelder reaksjonene du snakker om på div debattforum o.l. etterpå er det veldig skremmende og noe vi desverre har lært at vi ikke kan føyse bort og ta lett på.

En annen ting jeg har tenkt på i forbindelse med en del rasismesaker i engelsk fotball den siste tiden; det har vært veldig sterke reaksjoner, og det har vært tvil rundt hva som egentlig har vært sagt og meningen bak det. Da har jeg tenkt på alle de ytringene som kommer for eksempel fra en fotballtribune og sikkert også på banen under en kamp. For eksempel "du løper som en kjerring", eller "jævla homsedommer" og hvorfor det ikke blir lignende reaksjoner på det? Jeg har selv hørt det og det gjelder også ellers i samfunnet. Jeg synes ikke noen støtende ytringer er greie, men vi bør reagere sterkere også når andre minoritetsgrupper trakasseres selv om de er norske og lys i huden. Når det gjelder kvinner tåler vi nok mer siden de fleste norske kvinner ikke må kjenne diskriminering på kroppen daglig, men for eksempel når det gjelder homofile er det utrolig langt igjen. Bare et hjertesukk fra meg, men nå skal jeg slutte før det blir for langt:-)

ellikken sa...

(Endelig ser det ut til at jeg får lov av Blogspot å kommentere igjen)

Labben: Jeg tror kanskje du misforstår meg. Med "dem" mener jeg alle som kaster seg på bølgen. De fleste var raske med å fordømme Blokkhus, for så å kaste seg over Tshawe når vinden snudde, etc etc. Jeg syns det er leit å omtale reaksjonene fra Madcon/Tone Damli/Kaizers som "direkte ondsinnet". Den er jeg ikke med på. Veloverveide kommentarer og handlinger? Definitivt ikke. PR-stunt? Noen vil kanskje hevde det. Forsvarsmekanisme, protest og sinne? Definitivt.

Det er EN ting, og den tingen orket jeg aldri å engasjere meg i. Det tjener ingen å fortsatt henge seg opp i hvem som sa hva og hvorfor og når. Hovedpersonene har for lengst gjort opp seg i mellom, beklaget og vært flaue og blide igjen.

Det er ikke denne angivelige fighten media har satt så voldsomt søkelys på, jeg mener å protestere mot. Det er alt som følger med. Det er all hverdagsrasismen, all latterliggjøringen, all drittslengingen, alle fordommene som blomstrer opp etter en slik episode jeg overhodet ikke tolererer. Vanlige folk. Hvem som helst. Folk reagerer med vi og dem-holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. Det er forkastelig!

For øvrig har aldri Timbuktu stemplet Øverli som rasist. Det er en himmelstor forskjell.

- Og det handler ikke bare om hudfarge. Det kunne like gjerne vært heterofile-homofile, kristne-islamister, menn-kvinner. Den ene parten hevder seg rett til å være bedre enn den andre parten. Det handler om mangel på respekt.

Forkastelig og motbydelig!

Silje sa...

Jeg er veldig enig i at denne type holdninger er både forkastelig og motbydelig. Min forrige kommentar ble rotete for jeg hadde litt mye på hjertet:-) Det jeg først og fremst vil få frem er at jeg håper denne saken kan bidra til en mer langvarig diskusjon om fordommene hos vanlige mennesker overfor alle minoritetsgrupper i samfunnet. Mest sannsynlig og dessverre stilner medieinteressen nå når partene har tilgitt hverandre.

labben sa...

Det jeg reagerte på var at det virket som om du avfeide reaksjonene til Tshawe og resten som forståelig og ikke like gale som "mokkamann"-spøken. Det trodde jeg fordi du skrev at Plumbo-mannen slapp billig unna. Og at det var irrasjonelt at de andre skulle tas. Var det egentlig "skulle tas" du hadde problemer med, ikke at det var irrasjonelt at de fikk flere reaksjoner mot seg enn Plumbo-fyren? (har ikke lært meg navn enda...)

At kommentarene ikke var veloverveide tror jeg på, men når man heller en øl på noen eller oppfordrer til voldsbruk så er intensjonene at personen det gjelder skal "lide" (noe som er ondsinnet i øyeblikket, enten de angrer senere eller ikke - de tabbet seg ut, rett og slett). De mente nok der og da at det var å ta igjen med samme mynt, men jeg mener det er stor forskjell på å komme med en vits som støter hvis man ikke selv trodde den var støtende, og å komme med kommentarer som utelukkende er designet for å såre.

Når det er sagt hadde nok alkohol mye med saken å gjøre i dette tilfellet - men det gjør det ikke akkurat bedre.

Når det gjelder "stemplet" som rasist, så beklager jeg. Men spørsmålet gjelder likevel. Om ikke man blir stemplet som rasist vil man likevel bli knust om man har sagt eller laget noe som oppfattes rasistisk eller svært støtende, uten at det var meningen.

Når det gjelder hverdagsrasisme og tullete kommentarer så er jeg enig med deg, men er for oppgitt til å orke å engasjere meg. Jeg er nok ikke en flink digital nabokjerring. Du kan gå i et hvilket som helst kommentarfelt i en hvilken som helst avis og finne hatefulle kommentarer. Det er f.eks. nesten slik at jeg forstår hvorfor FrP syns så synd på seg selv - velgerne deres blir mobbet til det ekstreme på enkelte forum og i enkelte nettaviser. Det samme skjer med SV og Rødt-velgere også, dog kanskje i noe mindre grad. Det gjelder ikke hudfarge nei, det gjelder det meste. Politisk ståsted og religion (eller mangel på) kan også føre til sterk mobbing og en slags hverdagsrasisme.

Ellikken sa...

Labben: "Skulle tas", som i irrasjonelt hvor fort det kan snu. Dette partiet i hovedinnlegget ble skrevet med himlende øyne og tunga ut i oppgitthet over menneskets natur. Jeg skjønner at det kan misforstås.

Å være flink digital nabokjerring skal kanskje ikke være noe mål. Jeg vet ikke...? Eller? Det er gjerne på nett sannheten kommer for en dag, og i disse Facebooktider er det brått ikke like enkelt å gjemme seg bak et nick lenger.

- Vel, man skal aldri slutte å bry seg og kjempe for det man tror på. Man må bare huske på å ta med seg en stor ryggsekk empati, medmenneskelighet og respekt på veien. Ingen er perfekte, men vi får i alle fall prøve så godt vi kan :)