Amsterdam, av Ian McEwanVennene Clive og Vernon møtes i begravelsen til Molly Lane. Begge har gjennom store deler av livet levd og elsket med henne. Til stede i begravelsen er også den svært usympatiske enkemannen George samt Mollys siste elsker, landets noe omdiskuterte utenriksminister.
Clive er berømt komponist som jobber med årtusenskiftets store mesterverk. Vernon er skipper for en synkende avisredaksjon, hvis trenger den ultimate nyhet for å redde skuta. Begge anser seg i begravelsens brokete forsamling å være moralsk godt plantet på jorden, og enes om en pakt der de hjelper hverandre for å unngå at de får samme forsmedelige exit som deres felles elskerinne.
Et par beklagelige hendelser senere har deres desperasjon og iver etter å slå seg opp i verden, ført til moralsk fordervelse. Misunnelse og hevn truer med å gjennomsyre både deres vennskap og personlighet.
Kritikerrost satire om moralsk forfall og stormannsgalskap burde vært fabelaktig lesestoff. Anmeldere og lesere roser boken for den spenstige, morsomme, innfløkte, geniale historien. Jeg maktet ikke en eneste gang å finne noe mesterlig ved boken i det hele tatt. 170 sider har vel aldri før tatt så lang tid å lide seg igjennom.
- Jeg ville knapt nok gitt den hylleplass, utbasunerte jeg i innledningen. Jeg føler behov for å justere denne setningen noe. Jeg ville ikke gitt den hylleplass. Å kveste ut noen ord om boken skriftlig holder i lange baner. Ved Chesil Beach og Sementhagen skal ikke få selskap av Amsterdam.
Jeg må bare spørre, hva er det eminente med denne boken? Hva er det jeg aldri så?
11 kommentarer:
Godt!, et pusterom blant anbefalinger.
Har en følelse av at alle McEwans bøker er enten eller. Nå har jeg bare lest 2. ChesilBeach og Saturday, og selv om jeg likte førstnevnte godt, er det ikke forfatteren for meg. Det er noe omstendelig og middelaldrende med uttrykksmåten. Kanskje. En slags mannlig Hustvedt
, sa hun brainstormende.
Tror jeg hopper over denne.
(inntil videre)
Det verste er at jeg brukte fire dager på denne flisa. Fælt å være så sta at man ikke en gang i dette tilfellet makter å avbryte.
Så mange bøker, så liten tid... Nei, dette føltes veldig bortkastet.
- Men jeg antar jeg 1) hadde for store forventninger og ble dertil skuffet, og/eller 2) ikke har det i meg til å skjønne bokens uovervinnelighet.
Dessverre tror jeg ikke at jeg gidder bruke mer tid på å analysere være boken eller meg selv i dette tilfellet.
Siri Hustvedt har jeg enda ikke lest. Jeg elsker mannen hennes, dog. (Sier hun og er livredd for å lese en dårlig bok av ham. So far so good, but you surely never know!)
Jeg har enda ikke lest en McEwan-bok jeg har hatet, men jeg har merket meg forskjell i kvalitet jeg også. Sementhagen og Ved Chesil Beach var av høy kvalitet, mens Solar skuffet. Tror nok at jeg hopper over Amsterdam og Saturday, men jeg har fremdeles lyst til å lese mer av ham.
Det hørtes ikke som en særlig god bok nei, skal styre unna. Godt å få vite også hva man ikke skal lese:)
Ha en fin kveld videre!:)
Det er kanskje nettopp fordi jeg syns den var håpløs at dere skal lese den. - Fortelle meg hvorfor den har blitt bepriset og bejublet!
Takk for trøst og støtte, uansett :D
Jeg synes ikke den hørtes noe særlig ut på hverken innholdet eller din omtale. Jeg har kun lest On Chesil Beach og selv om jeg likte den ble jeg ikke helt komfortabel med skrivemåten hans. Kanskje det er som du sier Ingalill, for omstendelig og gammelmodig for min smak også.
Kjenner meg igjen i å tvinge seg gjennom om en bok for å finne ut hva det er du ikke har skjønt og så sitter du etterpå og skjønner det fortsatt ikke.
Sier meg godt fornøyd med bare å ha On Chesil Beach og Om forlatelse i bokhyllen. Har ikke lest dem ennå, men skal vokte meg vel for å kjøpe flere av McEwan før jeg vet om jeg liker.
Den staheten kjenner jeg meg igjen i. Fryktelig ikke å klare å avbryte en bok man ikke liker, men what to do? It's Lines nature.
Det fryder meg å høre at du likte den så dårlig! Jeg minnes Amsterdam som noe av det dårligste jeg har lest (også er det DENNE han har fått Booker for..fatter det ikke). Hadde Amsterdam vært min første McEwan, hadde den også blitt den siste. Forøvrig blir jeg aldri klok på McEwan; det er himmel eller helvete hver gang.
Jeg ser jeg har vært her før. Først og fremst må jeg si at jeg også er sjokkert over at McEwan har fått Bookerprisen for denne. På sitt beste skriver han fantastiske bøker som virkelig kunne fortjent å vinne Booker, men denne er ikke på det nivået.
Kan dessverre ikke se hva som er prisverdig med den. Jeg mislikte den ikke på lik linje med deg og Haruhi, men det beste jeg kan si om den (som jeg har sagt om den) er at det er en godt skrevet underholdningsroman. Jeg synes den hadde potensiale til å bli mye mer, men den ble ikke det.
Heh, jeg følte også at jeg måtte grave i arkivet.
Men, ja, Booker? Seriøst? Var lista spesielt dårlig det året? Eller følte de bare at det virkelig var på tide at mannen fikk en Booker? Skjønte det ikke da, og skjønner det ikke nå.
Jeg har nå lagt til fire av bøkene fra Bookerprisens shortlist 1998 på min leseliste på Goodreads. Det er bøkene som visstnok skal være dårligere enn denne. Det jeg kan si er at jeg har lest en annen fra listen - England, England av Julian Barnes - og det er den svakeste jeg har lest av Barnes. Heller ingen verdig kortlistekandidat. Men resten av bøkene på listen virker interessante, så jeg tror jeg skal prøve meg på dem.
Legg inn en kommentar