Sirkelen, av Strandberg og Elfgren

I skrivende stund er det bare to dager igjen til Sirkelen slippes ut på det norske marked. Mursteinen på 500 sider er skrevet av Mads Strandberg og Sara B. Elfgren, og er bejublet i det store og det vide i bokens hjemland Sverige. Forlaget profilerer boken som en krysning mellom Fucking Åmål og Twilight, noe som indikerer både livstrette ungdommer og en solid dose magi. Jeg mottok et forhåndseksemplar av storsatsningen, og her følger mitt inntrykk:

Sirkelen, av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
En gutt blir funnet oppskjært og død på skolens toalett. En natt trekkes seks jenter til et skogsholt hvor de får vite sannheten rundt guttens død og at de sammen skal danne en sirkel av utvalgte med spesielle krefter. - Sammen må de stå sammen for å redde samfunnet fra onde demoner. Jentene har øyensynlig ingenting annet til felles, og de har heller ingen interesse av hverandre. Ondskapen gjør seg stadig sterkere gjeldende, og det kulminerer da sirkelens midtpunkt Rebecka hopper ned fra skolens tak.
Det mangler ikke på dramatikk, altså. Eller? For meg er det nettopp det det gjør. Det magiske aspektet ble for blodfattig for min del. Jentene utfører sin magi med halvhjertet innsats og er raske med å fokusere på mer trivielle problemer underveis. Hadde det vært humor involvert skulle jeg vurdert å tilgi den uengasjerende dramatikken. – Men dette er ingen humoristisk bok. Den er dønn seriøs. På godt og vondt.

Jentene sliter. De sliter som ungdommer flest og i særdeleshet. Det er her boken glimrer med sin kvalitet. Det er først og fremst fokus på de vanskelige tenårene.

Psykiske problemer. Omsorgssvikt. Mobbing. Spisevegring. Utestengelse. Selvskading. Det handler om å mangle følelsen av å bli godtatt og høre til. Det handler om å smile og samtidig gråte inni seg.

Det er ikke demoniske krefter og suggerende ildsprutende hekser som gjør boken interessant. Det er Ida, Rebecka, Vanessa, Minou, Linnea og Anna-Karin. Vi får utfyllende innblikk i de seks jentenes personlighet. Det rike persongalleriet kunne lett blitt for mye av det gode, men forfatterne får det likevel til å fungere godt. Jentene fungerer som puslespillbrikker i det store puslespillsamfunnet. Viktige bipersoner i historien blir viet mindre oppmerksomhet. - Enda, i alle fall.

Boken er første bok i triologien om jentene i Engelfors. Neste år lanseres Ild og serien avsluttes i 2014 med Nøkkelen. Det er fremdeles tid til å la oss bli enda bedre kjent med jentene, Ida i særdeleshet.


Om undertegnede lar seg friste er enda uvisst. Sirkelen var dels medrivende og engasjerende, men mangelen på magi blir for meg for ødeleggende. Derimot fungerer det veldig godt som ungdomsbok. Jentene sliter med sitt, alle som en, og boken har sin styrke i nettopp det gjenkjennelige, såre og vonde. Ros skal også gis til handlingen som er skrevet konsekvent i presens, noe som gir en sterk følelse av intensitet. Leseren rives med, noe annet er uunngåelig.

- Selv undertegnede. På tross av og fordi.



Tusen takk til Gyldendal for bok!