15.9.11

Menneske uten hund, av Håkan Nesser

Jeg er en hund (…) etter krim, og Nesser-krim er lik kvalitet. Boken ble innkjøpt på posesalg til femti kroner, noe som ga en sprekkfull pose og en stykkpris på rundt omkring kr 3,50. Money well spent indeed.

Menneske uten hund, av Håkan Nesser
Menneskene
Familien Hermansson samles før jul for å feire 105-årsdag. Det er far Karl-Erik (65 år) og datteren Ebba (40 år) som skal gjøres stas på. Gjestene er

Rosemarie: Gift med Karl-Erik og mor til Ebba. 60 +. Drikkfeldig, ensom og kald.
Robert: Sønn av Karl-Erik. 30 +. Berømt og beryktet for en særdeles pinlig reality-opptreden.
Kristina: Datter av Karl-Erik. 30 +. Yngst og definitivt stilt i skyggen av sin storesøster.
Henrik: Sønn av Ebba. 20 år. Vellykket og intelligent. Mammas øyensten og morfars favoritt. Student.
Kristoffer: Sønn av Ebba. 15 år. Kvisete, usikker og føler seg underlegen i forhold til broren.
Kelvin: Kristinas lille sønn. 1,5 år. Autistiske trekk. Gjør lite av seg grunnet lav alder.
Jakob: Kristinas mann. Rik og vellykket forretningsmann som stadig er på farten.
Leif: Ebbas mann. Samvirkelagsbestyrer og ikke helt godkjent som familiemedlem.

Bursdagskalaset består altså av en liten forsamling mennesker, da Roberts eskapader i TV-ruten ikke fristet bursdagsbarna til videre storslått selskapeligheter. Robert er hovedpersonen alle tenker på men som alle ønsker å fryse ut. Hans famøse five mins of fame skal ties i hjel for alt det er verdt. Alle er der, alle er samlet, selv om ingen ønsker å være der. Verken i selskapet eller for hverandre.

- En meget klam stemning i det hermanssonske hjem, altså. Sammenkomsten er en ren studie i manglende samhold, dårlig kommunikasjon, ødelagte familiebånd og menneskers grufullhet. Hermanssons er i aller høyeste grad en dysfunksjonell familie.

Den grunnleggende konflikten befinner seg mellom Karl-Erik, Ebba og Henrik mot resten av familien. Det skal vise seg å være flere skjeletter i skapene:

Plottet
Midt i 105-årsfeiringen forsvinner Robert. En dag eller to går før han blir meldt savnet. Har han funnet en kvinne å tilbringe dag og natt med, eller har hans ubekvemme berømmelse tvunget ham til å hoppe av og forsvinne i mengden i mer tropiske strøk? Forsvinningen blir ikke sett som alvorlig og mulig kriminell før vidunderbarnet Henrik også blir sporløst borte et døgn senere.

Hunden
Det er jo ingen hund i historien. Det er derimot en etterforsker med i historien! Hans navn er Gunnar Barbarotti og Menneske uten hund er Nessers første bok med Barbarotti i føringen. Han er en nærmest normal etterforsker, om slikt finnes i litteraturens krimverden. Han er riktignok skilt, dog uten dramatikk, og er verken drikkfeldig eller casanova. Han er, så utrolig som det enn kan høres ut, rent ut sympatisk.

Fullstendig normal er han selvsagt ikke. Et lite avvik fra normalen må til for å få innpass i en kriminalroman. Barbarotti fører regnskap med Gud. Gjennombrudd i etterforskningen gir Gud plusspoeng, dersom hans bønner går i oppfyllelse likeså. Går noe i mot Barbarotti blir det derimot minuspoeng og bevis for at Gud slettes ikke finnes. Eksistenspoengene tilførte boken en god porsjon humor, og var relativt fornøyelig.

Oppdraget vel utført
Menneske uten hund er på mange måter en annerledes krimroman. Historien er på mange måter viktigere enn selve kriminalgåten. Denne blir nærmest som en bagatell å regne. Her finnes en del logiske brister, spørsmål som ’Hvorfor ble ikke Kristina avhørt tidligere? ’ og ’Hvorfor rettet man ikke mistanken mot Robert, eventuelt mot Henrik?’ men dette føles til syvende og sist nokså uvesentlig. Igjen: kriminalgåten er ikke det viktigste.

Det viktigste i boken er selve historien om en familie som ikke fungerer. Kjernefamilien fungerer ikke for noen av partene, og heller ikke storfamilien fungerer. – Ikke før, og ikke etter.

Familiemedlemmene er der ikke for hverandre. De trekker seg inn i hvert sitt skall. Nesser beskriver sine romanfigurer godt. Vi får et solid innblikk i deres karakter, personlighet og deres relasjoner til hverandre. Jeg opplever også sorgen, savnet og den vanskelige uvissheten som troverdig og velskrevet. Med Barbarottis religiøse regnskap som rosinen i pølsa, gjør den gode krimromanen komplett. – Eller skal vi heller si roman med krim?


Ekstra plusspoeng: Karl-Erik og Rosemarie bosetter seg underveis i historien i mitt spanske sommerparadis. Akkurat hvor dette er får være en dårlig skjult hemmelighet.

6 kommentarer:

Groskro sa...

Nesser? Så glad jeg er i krim, så har jeg enda ikke lest noe av han, eller Henning Mankell..., det betyr nok at jeg har mange gode krimbøker til gode :-)

Men du, da skal jeg se etter deg i Spikersuppa, og ser jeg deg så sier jeg "hei", på bredt nordmørsk selv etter mange år i hovedstaden :-)

ellikken sa...

Da ska e prøv å sæj Hæææj! attat sjøl om e ha tailla østlainnsk sia e va sækstå år! Schø!

Og du? Nesser er knakende bra! Mankell er spennende lesestoff, men språket irriterer meg litt for mye til at jeg klarer å være fan av ham. Meg om det. Han har jo en viss fanskare...

May Solveig sa...

Aaaah, Nesser er min absolutte favoritt! Tror jeg har slukt det meste av ham, men Barbarotti bøkene er mine favoritter! "En helt annen historie" er jo også et must om du ikke allerede har hatt gleden av å lese den!

Groskro sa...

Mulig jeg prater "breiere" dialekt enn deg, men du skriver i hvertfall på dialekt. Det kan ikke jeg sjøh, da blir det så "knølete" :-)

Nesser skal jeg legge meg på minne, kanskje jeg finner et tilbud på ei bok av han i helgen?

:-)

ellikken sa...

May S: Dette er faktisk den første og eneste Barbarotti-boken jeg har lest, men det blir definitivt ikke den siste. Har lenge tittet etter "Herr Roos" på loppemarkeder etc, men nå skal også "En helt annen historie" noteres bak øret. Takk for tips :)

Grosko: Du kainn tru de tok lang ti! Schø! :D

Anita sa...

Barbarotti-bøkene er bare SÅ bra!