Det er to dager siden forrige innlegg, og bare en uke siden innlegget før der igjen. I stedet for å skrive om bøker jeg faktisk har lest, velger jeg å skrive om bøker jeg ikke har lest. Edit: bok jeg ikke har lest.
Labben har muligens en anelse om hvilken bok jeg snakker om. Labben hvis menneske jeg beundrer for å ha lest boken jeg ikke har lest. En vakker dag skal jeg lese den, skrev jeg til henne i juli. Det har gudskjelov stort sett regnet både nedover og sidelengs. Joda, solen skinner den dag i dag, men helt skyfritt er det definitivt ikke. Ikke at jeg ser ut fra her jeg sitter, men en vakker dag kan det garantert ikke være, for jeg har slettes ikke lyst til å lese boken jeg enda ikke har lest.
For å motivere meg selv minnes jeg de gode gamle dager da jeg brukte Viggo som hjelp for å motivere meg (igjen) til å lese Ringenes Herre. Jeg bildegooglet derfor Silmarillion i håp om at Aragorn på en eller annen måte kan linkes til den store stygge boken.
Jeg ga ikke opp før google ga opp. Dette skjedde på side 44 da google virkelig begynte å bli desperate:
Her måtte større skyts til pers. Jeg plusset derfor på Aragorn på søkefeltet. Jeg fikk treff, for all del, men motivasjonen ble likevel ikke skrudd opp til maksnivå.
Jeg kapitulerte fullstendig. Hvorfor skrive så mye bare for å kunne legitimere litt Viggo-bilder på bokbloggen?
Dessuten spilte han i filmatiseringen av The Road, hvis bok jeg elsket og hvis film jeg nesten elsket. Viggo er bokrelatert så det holder i lange baner.
Nå snakker jeg meg helt bort igjen. Poenget er… Jeg har ikke glemt Silmarillion. Det skal jeg ha, om ikke noe annet. Jeg har til og med lært meg hvordan tittelen staves. Det er bare det at. At. Nå holder jeg på med en bokbloggturnebok, sant, og så har jeg lånt Gjenferd, sant, og to bøker til, sant, og så har jeg kjøpt to bøker på biblioteksalg, sant, og venter på to – nei, fire – bøker i posten som jeg har bestilt. Sant. Og. Angst.
Angst.
Angst.
Jeg skal jobbe som frivillig under Oslo Bokfestival. Bokpakke til bidragsyterne. Boksalg. Boksigneringer. Forfattere. Fremmede. Folk. Fremmede folk.
Angst.
Strengt tatt var det bare dette jeg skulle skrive om. Jeg grugleder meg og føler meg allerede som Viggo. Viggo venneløs, altså. - Noen andre som skal dit?
12 kommentarer:
Motivasjon:
- Den er KUN 300 sider lang (ca.)
- Det er små historier i hvert kapittel, hva med å lese et kapittel for dagen?
- Leser du et kapittel for dagen blir du ferdig på under en måned (med mindre du leser i februar, da blir du ferdig på NØYAKTIG en måned).
- Du kan se for deg at alle heltene er som Aragorn.
- Du kan skryte av å ha lest Silmarillion.
- Tolkien nerder vil IKKE peke og le når de ser deg.
- De som ikke er Tolkien nerden vil peke og SKRYTE når de ser deg (der skrev jeg først "skyte", men det var jo litt upassende, og en aldri så liten leif).
- Vi kan ha heftige diskusjoner i kommentarfeltet ditt. "Morgoth er større, styggere og skumlere enn Sauron, han er badass!" "Nei, det er han ikke!"
Ellers må jeg bare nevne at jeg også vil på Oslo Bokfestival. Det er heller lite sannsynlig at det lar seg gjøre, men jeg spør likevel: når er det festival? En tur til Oslo er jo ikke så vanskelig å få til, men det var det å ha tid til det...
16.-18. september, mao løp og kjøp flybillett!
Tusen trillioner (silmarillioner) takk for motivasjonslisten. Du kan banne bein på at jeg i alle fall kommer til å realisere nr. 5 når den vakre dagen er over.
Jeg er også fan av punkt 3, men jeg ser selv at jeg ved å fremheve dette punktet ene og alene kjøper meg tid.
See, det lukter nesten suppe!
Tolkien har jeg null interesse av men Viggo så jeg nylig i en hestefilm, indeed!
Øh. Hestefilm eller... "hestefilm"...? *ekstra interessert*
mmmm, film med hester, der han er lonewolf og rytter, men hva filmen heter har jeg glemt.
Er det kanskje Hidalgo Ingalill sikter til? Uansett: Ingenting i veien får å legge ut bilder av Viggo Mortensen.
Jeg må ta meg en ned tur til sentrum under bokfestivalen, ja, siden jeg nå allikevel bor i Oslo. :P Det var gøy i fjor, og blir sikkert gøy i år. :D
Jeg gjør et forsøk på å overtale mamma til å bli med meg til Oslo, lørdag til søndag (fredag har jeg to jobber å gå til). I og med at jeg har bursdag på mandagen etter kan det faktisk hende hun syns det er passende å si ja til mitt noe impulsive forslag. Jeg har dratt alene til Oslo før, men det ble litt ensomt i lengden. Og det finnes absolutt ingen sjanse for at jeg får samboeren med til Oslo for å gå på litteraturfestival. Han liker bøker, men han har sine grenser...
Her lukter det bloggtreff helt inn i de tusen hjem. Men labben, du blir da ikke ensom i Oslo når du har så mange entusiastiske blogglendere (nytt ord!) å være sammen med? Og Ellikken, fret not, fremmede folk er bare folk du ikke har møtt ennå, som Churchill (?) sa. Ingen grunn til angst, i hvert fall ikke før du har rukket å begynne på Silmarillion (som jeg inntil nu trodde het Simarillion).
Samme hva Labben sier, så er jeg ganske sikker på at den eneste måten å få lest Silmarillion på er å skru tiden tilbake, og bli tretten år igjen. Når man er tretten er Silmarillion a walk in the park, lettlest, overkommelig og fristende. Aldri igjen. Eller kanskje når man blir pensjonert? Usikker.
Apropos siste post før meg her... jeg kan skryte på meg å ha lest Silmarillion, jeg var nok også sånn omtrent 13, jeg husker ingenting, og husker ikke om jeg skjønte noe av den heller. Samma det, for da trenger jeg i hvert fall ikke å tenke at jeg burde ha lest den nå! ;) Jeg er fortsatt ikke fan av bøkene (de andre har jeg lest om igjen i voksen alder), og foretrekker filmen. Og ja takk til Aragorn! :D
Og bokfestival?! Jeg bor jo i Oslo, så det er ikke umulig at jeg stikker innom i løpet av de dagene, uten at noe foreløpig er planlagt...
Yes, Hidalgo var det.
(takk Julie)
Jeg er ingen Tolkien-nerd så det mulig dette ikke har noe kred hos deg, men jeg er bare imponert over at du har lest Ringenes herre.
Jeg skal også en tur på bokfestival, på lørdag tenker jeg. Og sier ja til et bloggtreff:-)
Legg inn en kommentar