10.5.11

Eg elska ho, av Anna Gavalda

Til tross for at jeg knapt nok har lest en bok på nynorsk siden den gang jeg fremdeles kunne titulere meg ung og lovende, kjemper jeg stadig med nebb og klør for å forsvare nynorsk. Det er et akk så vakkert skriftsmål, og mitt litt passive kjærlighetsforhold til nynorsk gjør at blant andre Lena fra Les mye er blant mine favoritter i bokbloggverden. Jeg skulle gjerne skrevet denne omtalen på nynorsk, men mitt ordforråd strekker dessverre ikke lenger til.


Eg elska ho, av Anna Gavalda

Fordi ho er ulykkeleg, bestemmer svigerfaren seg for å ta henne med på landet. Fordi ho ikkje vil ete, bestemmer han seg for å lage mat til henne. Fordi ho ikkje sluttar å gråte, går han i kjellaren etter ei flaske god vin. Det blir seint og tid for oppbrot. Men dei blir sitjande. Han begynner å snakke. For første gong fortel han nokon om seg sjølv, om livet sitt, om ho han ikkje kunne få.
Chloe blir forlatt av sin mann. Blind av tillit og kjærlighet så hun det slettes ikke komme. Han rev grunnen for hennes føtter da han fortalte at han har møtt en annen. Sammen med deres to døtre reiser hun til sin svigerfar, hvor hun søker fred og ro til å sørge og få omsorg. Hun er bitter og nedbrutt, men svigerfar gir henne ingen sympati. Han møter henne med et krav om å reise seg opp igjen. Det er ikke henne det er mest synd på, sier han. Hadde mannen valgt å bli, hadde det vært til skade for alle. - Hvordan kan han si noe slikt?

Eg hadde lyst på ein sigarett. Det var idiotisk, eg hadde slutta å røykje for mange år sia. Men, men, er ikkje det typisk livet ... Her viser du enorm viljestyrke, og så, ein vintermorgon bestemmer du deg for å gå fire kilometer i kulden for å kjøpe deg ein pakke røyk, eller du elskar ein mann, de lagar to barn saman og så, ein vintermorgon får du høyre at han skal gå sin veg fordi han elskar ei anna. Ikkje nok med det, han er forvirra, han har tatt feil. Som på telefon: "Orsak, det var visst feil nummer." Heilt i orden, heilt i orden.
Boken er nærmest ene og alene skrevet som en dialog. Her finnes få eller ingen beskrivelser. Språklig sett er boken dermed temmelig avkledd, men Gavalda takler dette virkemidlet til det fulle. Dersom man ikke helt henger med i svingene, gir det bare leseren anledning til å grunne over hva som faktisk blir sagt.

Hun opererer med et enkelt språk, fritt for åpenbare klisjeer. Språket holdes økonomisk og stramt. Tonen mellom Chloe og svigerfaren er noe sarkastisk og arrogant. Noen ganger selvmedlidende og selvforsvarende, tider bebreidende og hard. Chloes problemer med å ta til seg råd fra en mann som åpenbart aldri har stilt opp for sin familie, er troverdig. At han attpåtil ikke uten videre ønsker å sympatisere med henne, gir henne ytterligere grunn til bebreidelse. Den ofte harde tonen mellom dem oppleves som naturlig og ekte.

Dette er min første bok av Anna Gavalda. Mange har blogget om Eg elska ho før meg, slik som Stine, Kasiopeiia, Grosko og Karin. Fjordlandet oppfordret meg til å skrive en lengre omtale enn det hun selv gjorde, noe jeg for så vidt også har gjort. Jeg er riktignok ikke så sikker på at det er et tegn på kvalitet. Å skrive mye om denne typen bok er ikke noe mål eller en prestasjon i seg selv.

Det er skrevet trillioner av romaner med samme tema, men denne lille lefsa skiller seg likevel ut. – I positiv forstand. Vi møter to ytterpunkter, der begge holder på sitt men likevel nærmer seg hverandre med museskritt. Dette er ingen bok som krever å fortelle sannheten til leseren. Sannheten er subjektiv. Den nøyer seg med å vise begge sider av en sak, og dermed også gi rom for ettertanke. Boken gir håp og pågangsmot til den knuste, og sympati til den usympatiske.

Hvordan kan noe som er så bra, bli så vondt? Hvordan kan noe som er så godt for noen, bli så vondt for andre? Hvordan kan noe vakkert samtidig være så vondt?

Av og til trenger man slettes ikke skrive mye, av og til er boken alt for god. - Av og til kan tre små ord si alt: Eg elska ho.

11 kommentarer:

annkolaas sa...

Eg elska også denne boka! Eg elskar forøvrig alt av Gavalda, unntatt forferdeleg kjedelege og unødvendig lange Lykka er ein sjeldan fugl. Usj.

Anita Steigre sa...

Enig med Lena - du kan trygt bevege deg til den tykkere og like gode boka "Saman er ein mindre aleine". Veldig fin bok, syns jeg. Leste Eg elska ho allerførst og likte den kjempegodt. Liten og velskrevet. Noen ganger trenger man ikke så mange ord for å si det som trengs å sies.

fjord sa...

Jeg har helt siden jeg leste Eg elska ho tenkt jeg skulle lese Saman er ein mindre åleine, men jeg kommer visst aldri så langt.

Neste nynorskbok blogges om på nynorsk eller? ;)

Ingalill. sa...

Jeg har alltid innbilt meg at denne var tårevåt og smekkfull av føleri. Gleder meg å lese at den er spartansk og arrogant.

Grunnet ukritiske loppiskjøp har jeg lenge hatt 2 eks.av boka. Fikk bookcrosset ut det ene nå i påska og siden dere alle er så overstrømmende får jeg vel beholde nr.2.

(samman er ein - er forresten helt ok.)

Karin sa...

Jeg elsker også denne boka! Den er så fin - finnes egentlig ikke ord for å beskrive den. Min Gavalda-favoritt og kanskje kommer den på en topp ti liste også.

Det finnes ei novellesamling også Eg vil at nokon skal vente på meg, som er fin og som anbefales. Den er ikke like mye omtalt som Saman er ein mindre aleine. Jeg har virkelig sansen for forfattere som skriver små perler...

EN annen bok som er oversatt til norsk er den tynne "35 kilo med håp" - en ungdomsbok som også kan leses! Jeg har skrevet om den her:
http://karinleser.blogspot.com/2010/10/35-kilo-med-hap.html

annkolaas sa...

Ho har også skrive Ein vakker dag, som er like tynn som Eg elska ho. Her har eg blogga om ho: http://lesmye.blogspot.com/2010/10/ein-vakker-dag.html

Karin sa...

Ein vakker dag anbefales også, støtter Lena sitt forslag!

ellikken sa...

Tusen hjertelig takk for tips og linker! (Og advarselen)

Fjord: Diverre er nynorsken min gått ut av dato for lengje sidan. Førebels ynskjar eg å halde på med å skriva på bokmål. Eg slet meg ihel berre ved å knota ned desse orda!

- Og gi blaffen i å ta frem den røde pennen!!! Den har jeg som alle skjønner opplevd mer enn nok i skoletiden ;)

Haruhi sa...

Bare for å forvirre deg litt: jeg synes Lykka er ein sjeldan fugl er Gavalds beste, den slår Saman er ein mindre aleine ganske langt ned i støvlene. De tynne har jeg ikke lest ennå, fordi en eller annen (tydeligvis ikke helt pålittbar) frøken sa at de var platte.

Groskro sa...

Eg elska ho er kjempefin, det er jeg enig med deg i!! Men Saman er ein mindre aleine MÅ du lese, jeg er sikker på du vil like den - den er så fin!!! :-)

Og så hyggelig at du "linket" meg, det var hyggelig :-)

Karin sa...

Hei!
Jeg har utfordret deg i stafetten som går rundt i bloggosfæren:-)
http://karinleser.blogspot.com/2011/05/stafett.html