18.10.18

Sjøen om vinteren, av Sivert Nesbø

Ofte er det de korteste bøkene som gjør sterkest inntrykk. Denne lille romanen om 12-årige Eli er uventet gripende. 


Sjøen om vinteren, av Sivert N. Nesbø 
Roman. Nynorsk. Utgitt høsten 2018. 

Det slo meg nesten umiddelbart at boken var forbløffende lik Isslottet av Tarjei Vesaas. Ikke direkte av handling, skjønt også her er hovedpersonen en ung jente i brytningen mellom barndom og ungdom. Likheten er først og fremst stemningen og den neddempede fortellerstemmen. Av flere anmeldelser i tradisjonelle medier ser jeg at anmelderne har gjort like sammenligninger, både med Tarjei Vesaas og Torborg Nedreaas. Det gjør meg varm om hjertet at en av dagens forfattere viderefører deres form for fortellerkunst. 

Nesten fritt for forelskelser og drama tar vi del i tolvårige Elis verden. Vi tenker hennes tanker og føler hennes følelser. Leseren og Eli blir til ett der vi forsiktig vandrer ut av barndommen og inn i ungdomstiden. 

Kunsten er å gjøre de nesten umerkelige milepælene igjenkjennbare. - Som i Elis kjærlighet til besteforeldrene, særlig det barnebarn-bestefarsforhold som naturens gang på et tidspunkt påkrever endret. Hun gleder seg til å reise på besøk, men føler også trang til å nekte å bli med. Og bestefaren, den hjertegode mann leseren blir glad i gjennom Eli, er klok nok til å endre på sin adferd. I mange år har han med barnlig fryd gjemt gaver rundt om i hagen. Nå vet han at epoken er over, selv om en forsiktig overgang lar både ham og barnebarnet få lov til å glede seg over omtanken. For Eli vil jo gjerne fortsette lete etter gavene, samtidig som hun både føler og vet at hun kanskje er blitt for stor til det. Alle disse små tingene, hendelsene og opplevelsene som føles både rett og galt samtidig, bare fordi man er tolv år og midt mellom barndom og ungdom. 

Overgangen er allerede synliggjort gjennom den noen år eldre broren, som er i ferd med å vokse seg stor. Han vil ikke lenger være med på ferie, men heller jobbe. Han drar på fest og opplever en ungdomstid som Eli fremdeles er for ung til å kunne ta del i. Som en litt passiv iakttaker, merker hun seg endringene og både lengter og frykter. 

Mer ubehagelig og truende er forholdet mellom foreldrene. Faren er borte i perioder, men verken han eller moren er villige til å fortelle hva som skjer. En gang under oppholdet hos besteforeldrene tar han med seg Eli ut. Han trenger å komme seg ut av huset, sier han. Eli vil ikke, men ønsker samtidig å tilbringe tid med ham alene. Og samtidig som hun føler takknemlighet over at han vil ha med seg henne, føler hun på uroen over at noe er galt, selv om hun ikke helt klarer fange opp hva. 

Og så er det vennene. De hun får, og de hun allerede har. Noen vil forsvinne, andre vil aldri bli glemt. En for henne dramatisk opplevelse på leirskolen vil følge henne resten av livet. Kanskje hun selv ikke tror det vil bli værende, men den voksne leser vil forstå. De hun tidligere stolte på, svek henne når hun trengte de som mest. 

Et tillitsbrudd, et brytningpunkt, en av disse hendelsene som gjør noe med hennes perspektiv på livet og som er med på å forme henne som menneske. 

Den stille og gjenkjennelige historien har knapt noen tidstypiske elementer. En tolvårings tankesett, følelseskaos og mentale verktøykasse er det essensielle i fortellingen, ikke de ytre rammer. Jeg håper derfor boken vil leve lenge og stadig få nye lesere. Det fortjener den.




Kilde: Leseeksemplar.



10 kommentarer:

Beathe sa...

Har boken liggende og etter din omtale skyves den litt oppover på den etterhvert lange leselisten. Selv om jeg ikke har lest noe av de nevnte forfatterne er det fint å se at arven deres til en viss grad blir ført videre. Tolker det som det er en stillferdig bok uten mye ytre handling eller misforstod jeg?

Tine sa...

Denne har jeg klar i haugen, nå rykket den et par hakk frem. Tenker at romaner hvor 12åringer er hovedperson ikke helt er min greie, men hvis det er nesten fritt for forelskelser og tenåringsnykker skal det gå fint :)

ellikken sa...

Ja, det er nettopp derfor dere skal lese den, den er nokså unik! Hvor mange av dagens bøker dukker ned i sinnet til en i brytningstiden mellom barn og ungdom? Jeg kommer ikke på noen. Enten er det ville eller keitete ungdommer, kvinner i tidsklemma eller sære menn i skogen.

Jeg er råimponert over hvordan denne forfatteren fremhever små hendelser som vi alle tar med oss videre i livet, ord eller episoder som virker mindre betydningsfulle når de skjer, men som likevel på et sett vil forme oss som mennesker.

"Uten mye ytre handling" er vel ikke helt riktig, for det skjer noe hele tiden, men selve handlingene blir ikke særlig vektlagt. Hvis dere forstår.

- Dessuten er boken såpass kort at dere lett kan skyve denne først i rekka :)

Beathe sa...

Tror jeg forstår, det blir sikkert litt som den siste Schreinerboken og "Penelope er syk", det skjer jo noe men det blir ikke vektlagt i den grad. Nå er det ikke sikkert det sier deg noe med de bøkene jeg nevnte heller :-D Leser boken i helgen jeg så ser jeg! Herlig å se liv her inne,ikke at det har vært så uhorvelig mye liv inne hos meg den siste tiden heller.

ellikken sa...

Beathe: Tusen takk for det. Det har gått så lang tid / det er så lenge mellom innleggene, at jeg sliter med å få ordene ned på papir. Går trått med lesingen også, dessverre. Målet er å nå førti bøker før året er omme. Det verste er at jeg har huset fullt av nye bøker jeg lengter etter å lese, men... akk. Det vil seg liksom ikke helt.

Per Schreiners siste håper jeg å få lest etterhvert. Har du omtalt denne?

Beathe sa...

I know the feeling! Har ikke lest veldig mye den siste tiden jeg heller, har for øyeblikket begynt på å bøker som jeg "burde"lest ferdig men så frister liksom de nyeste bøkene som har kommet inn dørene mye mer. Kanskje jeg skulle tatt èn av hver bunke så blir jeg vel ferdig til slutt. "Stresser" med de bøkene jeg har lest tidligere i år som jeg ikke har skrevet om ennå, burde kanskje bare la være å skrive om dem men så er det slik at jeg føler jeg har ting jeg vil si om dem og da er det ikke bare å la være heller. Egentlig burde jeg tenkt mye mindre og handlet noe mer :-D I hvert fall for en periode, så kanskje ting hadde løsnet og så er det pina dø ikke så farlig om en bok eller to ikke blir skrevet om.

Jeg har skrevet om Schreiner sin bok og venter på at Ingalill skal lese den,og for å spore helt av her så kunne jeg tenke meg å lese han Tønes sin bok som er litt i samme gate-ish som Schreiner..... skulle kjøpe den siden den kommer ut på Pelikanen, men så valgte jeg å kjøpe "Rase" av Isakstuen, mener den er en slags fortsettelse eller i samme gate som "Vær snill med dyrene" som jeg ikke ble overbegeistert for, håper denne treffer bedre. Det sitter langt inne å kjøpe to bøker til full pris på samme måned.

Beathe sa...

Å for åtte :-D

ellikken sa...

Isaksstuens bok har jeg slettes ikke fått tilsendt, mulig jeg får klinke til med et kjøp, rett og slett - siden jeg er blodfan av dyreboka :-D

Grublet noe over (de) beste bok(ene) i 2018?

Beathe sa...

Pelikanen sender ikke ut leseesk etter hva jeg vet så de bøkene må man kjøpe eventuelt låne på biblioteket med milelange ventelister.

Beste bøkene for i år blir slett ikke så lett å finne, foreløpig har jeg ingen klar favoritt av de jeg har lest selv om jeg likte både Stranger og Emanuelsen sin,så har man Kjos Fonn og Skomsvold som også skrev (etter min mening) veldig gode bøker. Så må jeg ikke glemme Skogstad.

Holder på med min 27 norske roman av året og det ligger en del på vent som ikke er lest så dette kan endre seg.

Åpen klasse blir om mulig enda verre å velge ut noen..

Bjørg, mellom linjene sa...

Eg kjøpte den forrige boka til Sivert Nesbø, nettopp fordi fleire samanlikna han med Vesaas. Men eg har framleis ikkje fått somla meg til å lese han. Men dette var ei god påminning om at han er ein eg skal prioritere.