11.1.13

Åpne sår, av Gillian Flynn

Etter den meget intense og følelsestunge romanen Is-slottet, hadde jeg behov for litt lettere litteratur. Valget falt på amerikansk krim med tilsynelatende interessant tematikk...


Åpne sår av Gillian Flynn

Camille er 31 år og bosatt i Chicago hvor hun jobber som middels dårlig journalist i en avis med skuffende få lesere. Etter mange år med selvskading og utagerende adferd, virker hun å ha fått skikk på livet sitt. – Helt til Camille blir sendt ut til sin vesle hjemby Wind Gap. En elleve år gammel jente blir funnet drept og en jevnaldrende er sporløst forsvunnet. Camilles oppdrag er å gi leserne stemningsrapporter og samarbeide med politiet i jakten på morderen. - Men fortiden kaller. Oppvokst hos en svært dysfunksjonell familie, hvis mor er kald og syk etter oppmerksomhet og stefaren er distansert, tvinges hun til å ta et oppgjør med både familien og sitt eget følelsesliv. Og mest av alt må hun redde sin trettenårige halvsøster.

Muligheter og utfordringer

Plottet i seg selv er interessesant og appellerer både til spenning og følelser. Dessverre blir kriminalhistorien forutsigbar med få om noen overraskende momenter. En svak oppbygging av krimplottet burde blitt balansert med bokens underliggende tema, men det lykkes ikke. Styrken burde altså vært selve temaet, omsorgssvikt, men dette blir ikke fortellermessig godt nok håndtert. Dette blir kun underholdende, et greit tidsfordriv man like gjerne kunne vært foruten.

Fornuft og følelser

Åpne sår krøp aldri under huden på meg. Jeg fornemmet ingen virkelige følelser. Jeg ble urolig ut i fra mine egne tanker om grusomhetene, ikke av hovedpersonens reaksjon over de samme grusomhetene. Uten å røpe for mye av handlingen nevner jeg to episoder:

  • Camille skjønner hvem som er gjerningsmannen og haster av gårde for å samle flere bevis, men henger seg opp i betraktninger rundt venninner og gamle minner fra ungdomstiden.
  • Camille betror seg omsider til politiet, men virker langt mer opptatt av seksuelle tilnærminger enn av selve tragedien hun er midt oppe i.
Jeg, meg og Camille

Fortellerstilen er heller ikke av det beste jeg har opplevd. Boken er skrevet i jeg-form, med alle de fallgruver og svakheter dette medfører. Det mest prekære irritasjonsmomentet er at fortellerstemmen til stadighet husker alle detaljer tross tilstander det være seg rus eller høy feber.

Venner eller fiender

Persongalleriet, rettere sagt samspillet mellom personlighetene, er nok et problem. Forholdet til søsteren er særdeles lite troverdig. Camille er 31, Amma er 13. Den store aldersforskjellen til tross: Fortellerstemmen higer tidvis etter vennskap med henne, tidvis holder hun fullstendig avstand. For å toppe det hele inntar hun plutselig en moderlig omsorg for henne.

Sukk og stønn

Det aller, aller verste er likevel de meget klamme innslagene av husmorporno. Der hvor forfatteren forsøker å skildre jeg-personens problematiske forhold til kropp og nærhet, får vi i stedet for servert scener og anekdoter som føles både unaturlige, unødvendige og ubehagelige. I stedet for å dykke ned i jeg-personenes psyke, sitter jeg igjen med følelsen av at dette er desperate forsøk på å holde på leserens interesse.

Det er ikke deg, det er meg

- Men for all del. Boken har fått gode kritikker i aviser både her til lands og i utlandet. Åpne sår har blitt nominert til Edgar-prisen og attpåtil høstet et par Dagger-priser. Hos den menige bokblogger derimot, er mottakelsen jevnt over lik min. Les de lunkne omtalene til (Beathe), (Kasiopeiia) og (Krimbiblioteket). (Artemesia) er langt mer begeistret.


Kilde: Leseeksemplar fra Font Forlag ble gitt under deres høstpresentasjon. Coverbildet er lånt fra fontforlag.com da Blogger for tiden ikke gir meg muligheten til bildeopplastning.



7 kommentarer:

Anita Ness sa...

Interessant at vi kan lese og mene noe om bøker så forskjellig. Men det er vel helt vanlig, og må vel være slik.. ? God helg til deg.:)

ellikken sa...

Bøker er forskjellige, lesere er forskjellige... og vi leser bøker i forskjellige livssituasjoner og humørstemninger. Det er intet fasit på noe. - Heldigvis :)

Takk for kommentar og riktig god helg!

Beathesbokhylle sa...

Ser du har nesten den samme meningen om denne som jeg har, den nådde ikke helt opp hos meg heller og den er jo litt spesiell denne. Men jeg har ikke blitt skremt og skal prøve meg på "Flink pike" når den kommer ut.

Forfatterfruen Karen sa...

Ah, av og til er det skikkelig digg å lese litt slakt også - i alle fall når det er så godt og kvalifisert begrunnet som her:) God helg, frøken!

Gråbekka`s Blogger sa...

Bra skrivning om boken, du begrunnet godt hvorfor du ikke likte boken. Likte det!:) Tror jeg holder meg unna denne, godt å vite:) Ha en fin kveld og kos deg med videre lesning!:)

astridterese sa...

En bra omtale om en bok jeg har på vent. Da trenger jeg ikke velge den med en gang :-)
Noen ganger er det så godt å få vite at en slettes ikke trenger prioritere alle bøker :-)

Bokelskerinnen sa...

Jeg fikk litt Twin Peaks følelse av boken og synes den var uhyggelig selv om jeg forsto fort hvordan alt hang sammen. Håper likevel du tar deg tid til å lese Mørke rom av samme forfatter. Den er mye, mye bedre. Dette er debuten, så det er naturlig nok litt mer å hente for henne her.