5.4.22

Kjersti Anfinnsens glitrende romaner om alderdom

Stadig oftere legger jeg fra meg bøker uten å skrive om de. Noen gir meg ingenting. Andre gir meg alt. Det er gjerne bøker av sistnevnte kategori jeg strever mest med. Denne fortjener oppmerksomhet, tenker jeg. Denne fortjener velvalgte ord, sjarmerende innsalg, vinnende innlegg. Tre-fire år er gått siden jeg leste De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen. Ikke et ord klarte jeg å skrive om romanen. Jeg likte den nesten for godt, ute av stand til å finne noe å sette fingeren på. Den er liten og unnselig, tilsynelatende enkel å glemme, litt for lett å la støve ned i bokhyllens innerste krok. Oppfølgeren, Øyeblikk for evigheten, kom i 2021 og den gode leseopplevelsen kom strømmende tilbake. Jeg lo, felte til og med noen tårer, og skrev.

De siste kjærtegn | Øyeblikk for evigheten, av Kjersti Anfinnsen

Norsk. Romaner utgitt i 2019 og 2021.

Den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte lever store deler av sitt liv i Paris. Stadig høster hun anerkjennelse for sitt liv og virke, men gamle bragder gir stadig bismak. Hun har kjempet for sin karriere med nebb og klør, og det har kostet. Hun har slåss mot patriarkatet, stått imot samfunnets forventninger, og – mistenker man – kneblet sine egne drømmer. Birgitte har ingen egen familie, prioriteringene hennes tillot ikke dette. Kanskje har det skyldtes hennes personlighet, skjønt det ligger i kortene at personligheten har blitt preget av valget hun en gang måtte ta.

Galgenhumoren beherskes til fingerspissene, men det er aldri langt fra sylskarp ironi til omhyggelig skjult ømhet og sorg. Forfatter Kjersti Arnfinnsen behersker balansegangen ypperlig, og gir et langt rikere bilde av Birgitte enn hennes bitre, biske utsagn om menneskene i livet hennes, samfunnet hun lever i, skulle tilsi. Anfinnsen lar leserne forstå Birgitte, og hele hennes komplekse følelsesregister. 

Vi kjenner på bitterheten over at livet ikke ble som vi trodde, vi uroer oss over ensomheten, å stadig miste våre nærmeste. Vi drømmer om å gjenoppdage kjærligheten og kjenner på engstelsen over å miste den. Vi gleder oss over livet, men er stadig redde for å eldes, å bit for bit miste oss selv.

Birgitte er et frisk pust, tross hennes trang til å støte mennesker fra seg. Underforstått: hun vegrer seg for å knytte sterke bånd, bare for å bli såret. Noen forsvinner, andre dør. Mange dør. Det er bedre å våkne alene og vite at en er alene, enn å våkne sammen med noen og likevel være ensom, som en klok kvinne en gang sa. Det beste selskapet hun kan tenke seg er søsteren. Svært irriterende i live, høyst velkommen som død uten å komme til motmæle. Godt voksen finner hun likevel kjærligheten i sjarmøren Javier. Alle disse mennene som kom og gikk, i livets siste fase finner hun endelig den hun skal dø sammen med. Han forstår henne, godtar henne, tar henne for den hun er. På besynderlig vis vekkes også et behov for henne å bli en bedre versjon av seg selv (som en klok mann en gang sa – til stadighet). Ikke at hun innrømmer det, men Arnfinnsen lar oss forstå.

Hun burde selvsagt ikke gledet seg, lykken kan jo ikke vare. Birgitte skranter, Javier sovner og snart er de ute av stand til å ta vare på seg selv, aller minst hverandre. Stadig forsøker mennesker rundt dem å bistå, men Birgitte stritter imot. Visst kan hun angre sine mindre velvalgte ord, men hun må stå for det, det skulle bare mangle. Det er fandenivoldsk og befriende fra den gjengse litteraturhistories eldre kvinne, helt fritt for vaffelsteking, varmt bestemorsfang og nupereller.

Birgitte og hennes siste dager er ramsalt, tidvis uspiselig, men samtidig helt uimotståelig i all sin egentlige sjarm.



Kilde: Leseeksemplarer, mottatt uten noen form for krav om anmeldelse eller betaling/kompensering.


7 kommentarer:

Kleppanrova.com sa...

Det var litt morsomt at du skulle blogge om disse to bøkene akkurat nå, for jeg startet i går på den første og har den andre liggende klar. Det er jo lenge siden de kom. Har ikke fått tid til å lese noe i dag(sitter med regnskap/selvangivelsen og må få det unna og håper å få lest litt i morgen).
Jeg liker det jeg har lest så lang av første boka, hun har en fin snert på fortellingene. Gleder meg til resten. Skummet bare over det du har skrevet og skjønner at du også har likt disse tynne små bøkene godt. ;)

HildeSol sa...

Jeg var veldig begeistret for disse - jeg har sansen både for skamløse gamle damer og skarp humor. Selv om sårheten aldri var veldig langt unna, satt jeg og lo høyt, det var noen helt fantastiske formuleringer der.

ellikken sa...

Ingun: Ikke bare godt, men veldig veeeeeeeeldigggg VELDIG godt! Lett å lese, mye mellom linjene, gjenkjennelig, morsomt og rørende. Håper du får bra utbytte av lesingen!

Hilde: Ja, ikke sant? Nydelig beskrevet, og befriende annerledes enn de mer stakkarslige, godlynte, skrøpelige karakterene vi er vant til. Forfatteren er aldri i nærheten av å skape Birgitte til en karikatur, tross all skarphet.

Marianne sa...

Ja! Jeg har sisteboka til gode. Den ble tilgjengelig på biblioteket akkurat da vi forlot Norge, så jeg må bestille den på ny. Måtte le av siste setningen din, og - "helt fritt for vaffelsteking, varmt bestemorsfang og nupereller." Birgitte er min farmor. Rett og slett ER min farmor! Feil yrke og mann, men resten er så gjenkjennelig at jeg ikke helt vet om jeg må le eller gråte. Jeg håper jeg selv ikke dør som en bitter, gammel kone. Men galgenhumoren. Den håper jeg å ta med meg i graven :) Fantastisk bra omtale Elli !!!

ellikken sa...

Tusen takk, Marianne! For et fyrverkeri av en farmor du må ha hatt, både på godt og vondt! Begge mine bestemødre var av den vaffelstekende typen, men farfaren min hadde nok en del Birgitte i seg. Jeg mistenker at jeg vil være mer lik ham på mine eldre dager... ;-)

Marianne sa...

Når det er sagt, så tok min mormor - og min mor - igjen all vaffelstekingen som manglet hos farmor. Men ingen hadde jeg så saftige og fruktbare samtaler med som henne. Hun var rå i kortspill og lot aldri noen vinne gratis i Ludo. Verken voksne eller barn. Hun snakket direkte fra levra og var alltid pinlig ærlig. Herlig! Nå har jeg verken mor, farmor eller mormor og savner dem alle fryktelig. På hvert sitt vis.
Jeg er nok veldig lik min farmor og Birgitte på mange vis. Men, jeg steker vafler og strikker. Det får holde. Så langt :-)

Bohuslava Shevchenko sa...

Hei alle sammen, mitt navn er Bohuslava Shevchenko og jeg vil dele mitt vitnesbyrd, jeg er en lykkelig gift kvinne med 2 vakre barn, på et bestemt tidspunkt begynte mannen min å oppføre seg rart for meg, det begynte litt etter litt, vi kjemper og krangle nesten hele tiden og til slutt forlot han meg for en annen kvinne fordi han ikke lenger føler noen kjærlighet til meg, jeg ble forlatt med våre 2 barn, han kommer nesten ikke til huset, men for kjærligheten jeg hadde til ham, ville jeg For ikke å la ham gå, måtte jeg diskutere problemet mitt med en venn av meg og foreslo at jeg heller skulle kontakte en trylleformler, som kunne hjelpe meg å fortrylle for å bringe ham tilbake, men jeg er typen som aldri trodde på trylleformularen. støping. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å prøve.
Jeg gjorde alt jeg ble bedt om å gjøre, og etter en tid begynte alt å fungere bra igjen, mannen min kom tilbake til huset, ba meg og barna om unnskyldning, og vi lever alle lykkelige sammen nå, jeg kan ikke takk til Dr. Nosa Ugo som hjalp meg med å gjenopplive min familie. du kan kontakte ham gjennom hans

E-post: karnataka.temple@gmail.com
WhatsApp: +19297227869

Kontakt ham for alle slags åndelige problemer og se det store arbeidet.