Det er gått noen år siden nysgjerrigheten min ble vekket av Monika Steinholms debutroman Fuck verden. Ungdomsromanen gikk svært god respons og et år etter kom oppfølgeren Nærmere kommer vi ikke. Først da hennes tredje bok kom ut, fikk jeg somlet meg til å sjekke ut hva hun faktisk kan bidra med i det store vellet av bokutgivelser.
Under snøen, av Monika Steinholm
Ungdomsroman. Norsk. Utgitt høsten 2017.
Uten omveier føres vi inn i livene til Gunn og Niklas, Jens og Edor. Og litt Vegard, da. Ja, til og med litt Katrine. Sier navnene dine deg noe?
Ja? I så fall må du ha lest de to foregående bøkene. Og akkurat slik hadde jeg det under lesingen. Jeg leste og leste, men det ble mer ord enn innlevelse. Jeg hadde ingen forutsetninger for å kjenne til de ulike personene og deres relasjon til hverandre, ei heller forstå alle referansene til hva de tidligere har opplevd.
Det er forsåvidt ikke noe galt i det, hadde det ikke vært for at forlaget i sin markedsføring proklamerer at boken er en frittstående oppfølger til Fuck verden og Nærmere kommer vi ikke. Det er det lagt fra. Dette er en ren fortsettelse.
Videre reklamerer forlaget med at alle som liker SKAM vil like denne. Vel. Joda, begge appellerer til ungdommen anno 2017. Til alle som må forholde seg til dagens ungdom. Til og med alle som har vært ungdommer. Slik som i SKAM følger vi flere ungdommer som alle har problemer de må leve med. Joda, men litt for enkel markedføring, kanskje.
Etter at irritasjonen først er luftet sitter jeg igjen med forståelse av hvorfor Steinholms ungdomsromaner fenger så mange. Språket er riktignok litt ujevnt, men svært bra på det beste. Særlig merket jeg meg hvordan hun bruker sanseinntrykk til å la leseren gli inn i fortellingen. Videre fungerer fortellerstilen hennes veldig godt: Ulike ungdommer får ulike kapitler. Hun skal også ha ekstra pluss for måten hun nesten usynlig fletter forskjellige hendelser inn i hverandre, på tvers av kapitler og synsvinkler.
Med dette grundige grunnlaget skal det godt gjøres å ikke la seg fenge av selve innholdet. Steinholm tar opp universelle tema for litt eldre ungdom: Rotløshet, forvirring, kjærlighetssorg. Du kan ikke være ungdom, eller ha vært ungdom, uten å relatere deg til dette. Du har et forhold til det og kan dermed leve deg inn i følelsene til Gunn og Niklas, Jens og Edor, Vegard og Katrine. Disse ungdommene du kanskje ikke kjenner til fra før, og heller ikke helt forstår bindingen mellom. Det hindrer deg likevel ikke fra å føle en slags nærhet til karakterene. Problemene og følelsekaoset de opplever har du trolig selv følt på kroppen.
Skjønt for en optimal leseopplevelse? Les fra begynnelsen. Begynn med Fuck verden, fortsett med Nærmere kommer vi ikke, og SÅ kan du lese Under snøen. Ihuga Steinholm-fans insisterer på at det er verdt det. - Og jeg tror på dem.
Kilde: Leseeksemplar.
3 kommentarer:
Har lest de to foregående bøkene samt denne nye, og jeg likte de to andre bedre enn denne. Jeg levde meg inn i fortellingen og likte forsåvidt boken men når jeg var ferdig med den ble jeg litt sånn blææææh...om du skjønner. Ihuga skamfans som jeg er så likte jeg faktisk ikke den skamske måten den sluttet på. Jeg kjenner jeg irriterer meg veldig over denne markedsføringen for nå skal "alle" ungdomsbøker selgers under "Liker du Skam så vil du elske denne boken", samme problematikken ja,men trenger Skam å bli blandet inn i alt liksom?
Jeg har lest de to forrige og likte dem, men mange andre har likt dem mye bedre. At noen nevnte julestemning appellerte til meg, så har planer om å lese denne litt nærmere jul. Og så er det jo greit å lese videre om disse karakterene. Litt synd at forlaget markedsfører med at den er helt frittstående hvis den ikke er det. Synes de to foregående virket ganske grei å lese hver for seg, da det handlet om forskjellige karakterer (først og fremst Gunn (og Niklas) i den første og Jens og Edor i den andre), men denne handler jo om alle karakterene fra de to første bøkene.
Skam-stempelet virker å være over alt, men jeg forstår jo at de bruker det. Når så mange, både unge og voksne likte Skam, så tenker jeg at der det mange flere potensielle lesere av ungdomsbøker der ute enn de som faktisk leser dem.
Veldig viktig å få dette fram, Elliken! Jeg hadde lest bok 1 og 2, men det var lenge siden, så jeg ville helt klart fått mest utav å lese 2 og 3 i en setting!
Legg inn en kommentar