Tross en hel del innvendinger var jeg riktig begeistret for Gøhril Gabrielsens roman fra 2015: Din, alltid. To år senere har hun utgitt nok en roman, og denne gang har hun overgått seg selv. Dette er virkelig god fortellerkunst.
Ankomst, av Gøhril Gabrielsen
Norsk. Psykologisk thriller. Utgitt høsten 2017.
Jeg brukte kort tid på å lese boken, desto lenger tid på å summe meg. Gåsehuden ploppet opp bare ved å skrive innledningen. Forlaget oppsummerer handlingen:
En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker. Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren?
Den unge, kvinnelige forskeren har nok av utfordringer. Naturens lunefulle krefter er ikke det verste. Det verste, det aller, aller verste er ensomheten om dagen og gjenopplivingen av minner om natten. Den eneste kontakten hun har med omverden er en hakkete telefonlinje og minimal nettilgang. Det er storm, evig snøvær og kulde. Svette, skitt og væskende sår. Lengsel, tårer, samvittighetskvaler og sorg. Usikkerhet, desperasjon, frykt og gryende vanvidd.
Alt er lite, og samtidig så stort. Hennes eneste trygge tilholdssted er noen få kvadratmeter trekoie midt i et isøde som virker uendelig. Og jo mer alene hun er, jo færre impulser mottar hun. I mangel av annet lar hun seg drive med av stedets tragiske historier, hun spinner videre på de, og lar fordums personer gli inn i sin egen nåtid. Ikke minst må hun bale med sine egne spøkelser. Minner fra ekteskap og brudd hjemsøker henne, og etterlater frykt og paranoia.
Under påskudd av et forskningsprosjekt har hun flyktet fra sin eksmann. Gjennom kvalmende minner fra deres forhold og påfølgende brudd tegnes et bilde av et menneske med klare psykopatiske trekk. Vi mer enn aner at hun i mangel av alternativ, har overlatt sin datter til ham, for å redusere faren for at noe fryktelig, utenkelig, uholdbart, skal skje. – Men frykten og samvittighetsnaget bare forsterkes der oppe i isødet, langt fra folk, helt uten beskyttelse.
Hele tiden er hun bevisst faren for å gå fra vettet. Det er mange historier om ensomme forskere som aldri blir seg selv igjen, hun er så nær, så nær. Hadde han bare kommet. Han, elskeren, hennes fremtid, trøst og kjærlighet. Han som skulle være hennes assistent i prosjektet, hennes livbøyle, vern mot vanviddet.
Hun slutter å vaske seg, slutter å bytte klær, lar det gå betennelse i sårene. Å forsøke leve et så normalt liv som mulig virker uvesentlig. Det spiller ingen rolle lenger, hun har gitt opp, kjæresten kommer ikke.
- Men kanskje kommer noen andre.
Negative emosjoner og skildringer står nærmest i kø og overlapper hverandre i en uvanlig intens roman. En stadig variasjon mellom ytre og indre utfordringer sikrer tilstrekkelige pustepauser og resulterer i en uhyre uhyggelig roman man sent vil glemme.
Les også: Ingen roman har fått meg til å grøsse mer siden 2012 da jeg koste meg glugg i hjel med Michelle Pavers Svalbard-grøsser Mørketid.
Kilde: Leseeksemplar
Andre bloggere: Boken har fått uforståelig lite oppmerksomhet i media, men (Dagsavisen) anbefaler. I Bokblogglandia blir den fremsnakket av (Solgunn), (Tine) og (Aariho). Måtte flere slenge seg på!
10 kommentarer:
Jeg har akkurat lest boka og lagt ut omtale i dag, da jeg oppdaget at du også har lest og likt denne boka! Linker til din omtale, da du har fått med mange flotte detaljer.
I likhet med deg har jeg "Så faller jeg" som foreløpig favoritt i åpen klasse,av de 23 bøkene jeg har lest i kategorien. Har ikke lest noe av denne forfatteren før men denne har jeg lastet ned som leseeks på Kindle og kanskje det er denne som skal få meg over denne "lesetørken" jeg har om dagene, har omtrent ikke åpnet en eneste bok denne måneden- Oktober kan bare bli bedre! Fin omtale Eli, jeg ser frem til å lese denne :-)
Det ble dobbel gåsehud på meg nå da du og Åslaug blogget om boken samtidig. Gøy at du likte den så godt, denne kan jeg finne på å stemme frem også :)
Liker veldig at vi er blitt mange bokbloggere som leser og omtaler Gøhril Gabrielsen og bøkene hennes. Syns du har skrevet en fortreffelig anmeldelse, og ser at du har vært mer skvetten enn det jeg var. Grøsserfaktoren var også høyere hos deg, men jeg er helt enig i at det er en veldig god bok! Gabrielsen skriver frem intense følelser bedre enn de fleste andre. Hun er ikke redd for å gå dypt inn, og likevel er det masse rom for leseren selv. En av mine favoritter. Og tenk hvor mye vi kunne ha diskutert hvis du ikke hadde reist til Berlin, men heller blitt med på Asylet og på Søstra til Hagen. Men det var jo veldig artig at du så kjentfolk på flyet, det blir ikke glemt!
Jeg likte Din, alltid veldig godt og toppet den på mine nominasjoner til BBP det året.. Derfor veldig spent på Ankomst som står i hylla og venter.
Gleder meg til å lese denne, har den i bokhaugen så den skal leses.
Da gikk jeg rett inn i eBokBib og lånte boken :-) Jeg håper jeg liker den like godt som deg. Det er så fantastisk å ganske tilfeldig finne en bok som en virkelig liker. Når jeg skal lete i nye norske bøker føler jeg at jeg kommer over så mye som er bra nok. Men ikke det som virkelig er bra. Nå gleder jeg meg til å lese :-)
Hei.
Jeg har ikke fått med meg at hun har gitt ut ny bok i år, og siden jeg var veldig begeistret for den forrige så er dette en bra nyhet! Takk for at du skrev om denne. :)
Jøss! Har aldri hørt om denne forfatteren, men nå ble jeg skikkelig nysgjerrig! Flott omtale som trigger meg!
Jeg ble veldig overrasket over at jeg likte denne, for trodde først at det ikke var min type bok. Men den var både spennende og dyster. Fint skrevet. :)
Legg inn en kommentar