Letingen etter en potensiell vinner av neste års Bokbloggerpris fortsetter. Denne gang har jeg lest og vurdert Anne Ch. Østbys nyeste ungdomsroman, en bok jeg hadde høye forhåpninger til etter å ha latt meg begeistre over hennes forrige roman.
Du er her, av Anne Ch. Østby
Norsk ungdomsroman. Utgitt i 2015.
Josefine, eller Fine som hun helst blir kalt, er 17 år og bor sammen med moren sin. Når hun ikke er på skolen eller tilbringer tiden sin med sin beste venninne, sitter hun på rommet sitt og syr. Hennes lidenskap for design gjør henne litt annerledes enn de andre, men hun vet hvor hun er på vei og ser mulighetene dette gir henne for fremtiden. Men hvem er hun egentlig, akkurat her og nå?
Forfatteren vet hva hun vil, hun har en misjon og hun skal ha all ære for å ønske å tilby meningsfull litteratur til norske ungdom. Du er her nå handler om å finne sin plass og forsøke å bli trygg på seg selv som den man er. Intensjonene er gode, og jeg liker de.
Dessverre oppfatter jeg ikke resultatet udelt positivt. Dialogene virker i det store og hele kunstige og konstruerte. Ei heller anser jeg ikke språket som troverdig, verken tids- eller aldersmessig. Slik føler jeg dessverre heller ingen nærhet til hovedpersonene, selv om temaene boken omhandler i utgangspunktet interesserer meg. Tematikken i bunn motiverer meg like fullt til å lese videre.
Videre oppfatter jeg selve oppbyggingen av romanen som for tydelig strukturert: Nytt kapittel. Vi har Fine på pikerommet. Fine og Tino snakker om design. Tilbakeblikk fra gamle dager. Nytt kapittel. Fine er på skolen. Tino tuller med Fine. Tilbakeblikk fra gamle dager. Nytt kapittel. Fine er på pikerommet … Og så videre. Dog liker jeg kapittelinndelingene med gamle bilder som gir mening til kapitlenes innhold. En fin introduksjon, gir gjenkjennelseseffekt, er visuelt pene og tydeliggjør koblingen mellom fortid og nåtid. Bildene har en klar funksjon.
Rent subjektivt ble også all fokuset på design i overkant kjedsommelig. Vel skriver Fine en prosjektoppgave om moter før og nå, men detaljer om kniplinger og folder er strengt tatt kun for spesielt interesserte. Det er følgelig en innfallsport til hvordan hun etter hvert fatter mer og mer interesse for tidligere generasjoner, hvor hun kommer fra, men alle detaljene kunne med fordel vært tonet ned for å fenge bredere. Kanskje kunne hun jobbet med mer emosjonelle skildringer av hvordan Fine faller for Tino. Hvordan hun faller for en venn fra barndommen. Problemene hennes med å takle dette, også etter hvert som spøkelser fra skapene rundt omkring begynner å dukke opp. Jeg tror ikke helt på henne. Det blir vagt og upersonlig. Derimot er hun god på å skildre hvordan Tinos tøffer seg sammen med andre, men blir en helt annen når bare Fine er med ham.
Det igjen byr på irritasjon når hun ikke reagerer særlig på hans to sider, og hvordan hun godtar, uten spørsmål, at han stadig banker på hennes dør, ven og god, mens han timer tidligere spottet henne foran hele klassen.
Skjønt, det meste gir mening på slutten. – Men da var det dessverre for sent for denne leseren.
Kanskje er jeg i overkant streng. Kanskje det ikke først og fremst taler imot nettopp denne romanen. Kanskje det heller forteller hvor godt jeg likte Anne Ch. Østbys ungdomsroman Tegn.
Kilde: Leseeksemplar.
Andre bloggere: Ingen enda så vidt meg bekjent. Les den selv og gjør opp din egen mening. Og les Tegn!
7 kommentarer:
Spennende å lese dine tanker om denne boken. Som deg er jeg glad i ungdomslitteratur og vil gjerne velge meg en bok fra denne kategorien til bokbloggerprisen. Jeg liker ikke når jeg irriterer meg over ting gjennom hele boken, da er det lite som kan rette opp i det om tingene skulle falle på plass og få sin forklaring på siste side. Ha en fin onsdag Ellikken :)
Denne boken synes jeg var helt grei pluss, men jeg synes det er så mange gode ungdomsromaner i år at jeg ikke ville anbefalt å prioritere denne i år. Jeg kan ikke helt huske hva som gjorde at denne ikke ble så godt likt hos meg, men du sier nok noe i at det manglet nærhet til karakterene. Boken er ikke helt forglemmelig, men den kjedet meg litt og gjorde ikke noe særlig inntrykk.
Har ingen behov for å gjøre meg opp en egen mening og stoler blindt på omtalen!
Denne er den neste boka som jeg skal anmelde, den står som førstemann på bøker jeg skal anmelde og jeg ligger etter med mange anmeldelser. Skal se om jeg ikke får til en i løpet av helga, men skal ikke love noe. Liker bare ikke å ligge etter med ting. God omtale:)
Jeg har lest boka, men ble dessverre ikke inspirert nok til å skrive en omtale. "Slipp hold", "Fuck verden" og "Minnesota og Støvet" ble lest før denne, og da skulle det noe til å klare årets krav ;)
Jeg er enig i det du skriver om Tinos og alt Fine tåler fra ham. Det var liksom ikke helt troverdig at hun stadig sjekker for meldinger når han er så "av og på", og ofte ganske uforskamma. Eller kanskje det er nettopp derfor hun sjekker? Burde vi fått lese flere av meldingene hun får og sender?
Det var også litt forvirrende med skiftingen i tilbakeblikk mellom mormor og oldemor (?), jeg blandet litt for ofte navnene og personene.
Jeg likte ellers boka ganske bra!
Jeg har også lest i boka, ikke fullført og ikke blogget om den. Det sier vel nok fra min side.
Legg inn en kommentar