Lest og ulest i 2013: Mai + Juni

Jeg skrev ikke noe oppsummering for mai måned. Den kommer nå. Mai var en traurig lesemåned, men juni måned har vært enda verre. Det er ikke til å stikke under en stol, det er ikke stort å fortelle.

Sju bøker lest. Nei, jeg juger. Seks er lest, og en er litt over halvveis. Nesten sju. Til sammen, mind you. Tre i mai og nesten to i juni. Om jeg skal trekke frem formildende omstendigheter bør det nevnes at ingen av bøkene er barnebøker, og at samtlige således består av et godt antall sider.

Lest i mai:

• Gravstille, av Arnardur Indridason (les omtale)
• Lavendelhagen, av Lucinda Riley (les omtale)
• Gutten i kofferten, av Lene Kaaberbøl/Agnete Friis (lesomtale)

Lest i juni:

• Innsirkling, av Carl Frode Tiller
• (Innsirkling 2, av Carl Frode Tiller)

- For fører jeg opp den godt-påbegynte også er det kanskje muligens sannsynligvis trolig at jeg makter å lese den ut før juni bikker over til juli. Eller kanskje ikke.

Det skorter i det minste ikke på litterær kvalitet. Jeg digger Innsirkling-bøkene nesten like intenst som Bokblogglandias største Tiller-fan Ingalill. Dobbel betydning, jeg er fan av Ingalill og Ingalill er fan av Tiller. Det har mer med å gjøre at jeg slettes ikke er i slaget.

Ikke leser jeg stort. Ikke skriver jeg stort. Ikke tenker jeg stort. Eller, jeg tenker mye, mer enn nok, men likevel tenker jeg ikke mine tanker ferdig. Halvtenkte tanker, som Roy Jacobsen beskrivende nok snakker om i diktet Kjente jeg deg?

- Et dikt som aldri vil slutte å bringe tårer til mine øyne. Det sier så mye, akkurat nok.  Det har vært mye savn og sorg disse to månedene. Jeg kommer liksom ikke helt i gang igjen. 10 år har vært en større milepæl enn jeg var forberedt på. Mest lyst har jeg til å krølle meg sammen under dyna i fosterstilling og ligge slik i ukesvis. Helt stille. Helt urørlig.

Stille. Urørlig. Ubemerket.

I stedet for reiser man rundt, lar dagene fly av gårde, fyller tiden opp med aktiviteter, venner og bekjente. Orker ikke tenke, orker ikke stillhet, orker ikke ro. Og likevel er det intet annet man vil.

Man blir litt trist av å være trist i juni også. Jeg leser om de samme følelsene i fjorårets juniinnlegg. Her leser jeg også at jeg i fjor på dette tidspunkt hadde lest 36 bøker, noe som stresset meg en smule siden jeg året i forveien hadde lest 39.

Fnys, sier jeg bare.

I år har jeg lest 25. Nei, nå juger jeg igjen. Jeg har lest 24 og er godt i gang med den tjuefemte. Over 50 leste bøker i år? Fnys igjen! Mange Sigrid Undset-bøker? Fnyser jeg en gang til blir jeg diagnostisert med sommerforkjølelse.

- Men i sommerferien! Da...!

Om under en uke fyker man av gårde til Petanqueland. Herreminhattenfnatt, det gledes! Det skal bli usannsynlig godt å komme seg til sol og varme, legge fra seg alle bekymringer, slappe av, stresse rundt med bare morsomme ting, spille ekstremt masse petanque, drikke anstendige mengder rosevin, kjøpe baguetter i lange baner, snuse inn rykende fersk lavendelduft, se foraktelig på luksusyatcher, besøke cella til greven av Monte Cristo... og lese bøker.

Bøker må bli med, jeg vet bare ikke helt hvilke enda. Det er en glede i seg selv.

Kanskje noen av bøkene som har kommet i hus de siste par månedene? Fine Karen skjenket meg to erotiske lekkerbiskener (link), men disse tør jeg jo ikke lese. Aller minst i full offentlighet. For en slikk og ingenting kjøpte jeg Tove Janssons Sommerboken, Hans Falladas Alle dør alene og Merete Lindstrøms Dager i stillhetens historie. Leseeksemplar av Stedmans Lys mellom to hav har jeg også mottatt. Kanskje noen av disse? Eller kanskje Skråningen, om jeg ikke pådrar meg Tiller-overdose? Eller kanskje noen av de andre trillionene uleste bøker i hylla. Kanskje Sigrid Undset?

Fnys.

P.S. Jeg har det ikke så verst. Slettes ikke verst. Egentlig har jeg det veldig bra. Det går bare litt vel fort i svingene, hodet henger ikke alltid helt med. I juni fikk jeg min første NM-medalje og ble attpåtil tatt ut på det norske VM-laget.

EDIT 1. juli 2013: Jeg greide det, jammen min hatt greide jeg det. 22-ish kvelden før vi bikket over til juli gråt jeg meg gjennom Innsirkling 2s siste sider. Yes!