Lest i 2010-33,34,35 Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset
Denne høsten har jeg tatt frem Sigrid Undset igjen. Det er definitivt ikke det samme å lese bøkene hennes som 15-åring og som voksen. Jenny har jeg lest flere ganger opp igjennom årene, men Kristin hadde jeg ikke lest i siden ungdomsskolen. Jeg leste tusensidersverket mens jeg lå hjemme med isjias, og det blir lenge til neste gang. Begge deler, ja. Den er mektig, gudhjelpe meg. Tidvis heller tung og et ork å lese, men når man har kjempet seg igjennom, grått, ledd, vært frustrert, himmelfallen og forferdet, ender man opp med å forstå at man har lest noe virkelig stort. Stort, og det langt mer enn i antall sider. Her er det hjerteskjærende kjærlighet og ulykke, brennende religiøsitet og en kamp med seg selv. Alle kjenner historien, men ikke alle tar seg tid til å lese verket. Gjør det. Berik deg selv.
Lest i 2010-53 Jenny, av Sigrid Undset
Mens Kristin Lavransdatter er Undsets desidert mest kjente verk, er og blir Jenny min soleklare favoritt. Jenny, den unge kunstneren som slites mellom sitt eget ønske om å leve sitt eget liv, og samfunnets forventninger til henne. Hun forlover seg, men innleder etter hvert et forhold til hennes svigerfar, som også er en kunstnersjel. De ønsker ingen forpliktelser overfor hverandre, men lykken blir likevel ikke tilfredsstillende.
Lest i 2010-50 Fru Marta Oulie, av Sigrid Undset
Etter disse bøkene fant jeg ut at det var på høy tid å lese mer av femhundrekronersdronninga. Fru Marta Oulie ble neste bok ut. I dagbokform fortelles historien om Marta, gift med den sykelige Otto og elskerinnen til hennes manns beste venn Henrik. Hun føler seg fanget i ekteskapet, og hennes eventyr får henne til å føle seg levende, som et individ. Hun veksler mellom stolthet, tvil, skam og skyld. Boken var Undsets debut, et temmelig vågalt stykke der bokens første sagnomsuste setning er ”Jeg har vært min mann utro”.
Lest i 2010-51 Splinten av trollspeilet, av Sigrid Undset
Temaet er det samme i Splinten av trollspeilet, to lange noveller som sammen danner en roman. Historiene om Fru Waage og Fru Hjelde gir som i Fru Marta Oulie et bilde av datidens samfunn, hvor kvinnens plass først og fremst var i hjemmet, som kone og mor. Disse tre kvinnene søker alle etter lykken, og forvirrer seg inn i armene til andre. Er dette kjærlighet? Er dette kun en gjentakelse av ekteskapet? Hva driver disse kvinnene? Ensomhet? Erotikk? Hevn? Sorg? En historie har alltid flere sider, og man kan elske eller hate disse fortellingene.
Jeg velger det første.
3 kommentarer:
Enig med deg i at det er stor forskjell i å lese Kristin Lavransdatter som 15-åring og som voksen. Den gang da syntes jeg gjerne at Kristin var et nek og Erland tidvis var en sjarmerende skurk. Nå skjønner jeg vel litt mer av hva som driver Kristin, og Erland? Vel, fyren er en fjompenisse. ;) (Se, det er nok et uttrykk de ikke bruker i litteraturstudiene på Blindern?!)
Og igjen, takk for bokpakken! :)
Jeg tror jeg har utrolig mange gode leseropplevelser i vente. Norske klassikere har jeg lest altfor få av, og Sigrid Undset er en av mange jeg aldri har lest. Det viktigste målet for 2011 blir å endre på det. Jeg skal berike meg selv =)
Takk for fine tips =)
Så sant, så sant. Sigrid Undsets bøker er blant de få norske klassikerne som jeg føler at virkelig kan lære meg noe, og det er verdt å slite seg gjennom de tungleste delene av Kristin Lavransdatter for å få oppleve de mange glitrende delene. Jeg tror aldri jeg har lest en forfatter som klarer å skildre mennesker så godt som Undset. For meg virker de helt ekte, på godt og vondt. Velfortjent Nobelpris!
Veldig god beskrivelse av boken, forresten. Jeg sliter alltid med å overbevise andre om at de MÅ lese boken, men heretter skal jeg henvise dem til bloggen din:-)
Legg inn en kommentar