2010, So long and thanks for all the fish. 2011, godt nytt leseår!

2010 i tall...

I 2010 har jeg lest 53 bøker og 1 lydbok. Dette var en gave fra min sønn som for øvrig hadde blakket seg helt på gave til meg. Min aller første lydbok! 29 av bøkene var av norske forfattere, og 3 bøker leste jeg på engelsk. 7 av bøkene jeg leste i løpet av året har jeg lest tidligere. 11 bøker er beregnet for barn og ungdom, flere av disse har jeg anmeldt i regi av Bokbloggturneen. 13 bøker har jeg definert som klassikere, uavhengig av årstall. Noen gamle, noen nye.


Hele 10 bøker har fått plass på stjernehimmelen, og 19 er på nippet til å tre inn i det innerste. 15 var helt ok, mens 6 var heller kjedelige. 3 var råtne, men heldigvis ingen fullstendig bortkastede.

Hva med 2011, da?

Tre av bøkene jeg leste i 2010 var av Jo Nesbø: Marekors, Panserhjerte og Doktor Proktors tidsbadekar. To Harry Hole og en morsom, altså. Jeg liker Jo Nesbø, og det ikke bare fordi han har skrevet verdens fineste fotballsang og følgelig heier på riktig lag. Jo Nesbø har en vidunderlig fin driv i fortellingene sine, språket er befriende finurlig på en enkel måte, han er morsom og klekker ut vidunderlige krimgåter. Han får neppe Nobelprisen i litteratur med det aller første, for all del, men det er deilig underholdende. Panserhjerte er muligens hans aller beste Harry Hole-bok, nest etter Rødstrupe og Frelseren. Snømannen er oppskrytt, den vil jeg ha meg frabedt. Doktor Proktors tidsbadekar var som ventet fabelaktig morsom, dog med et litt håpløst tema: Endre historien, ved å gå tilbake i tid. Bøker som omhandler dette er i utgangspunktet dømt, men jeg prøvde å svelge det hele og krampeaktig minne meg om at dette er en humoristisk barnebok.

Much ado about nothing, poenget mitt er: I 2011 vil jeg lese den gjenstående Harry Hole-boken: Sorgenfri. Poden fikk dessuten den siste Doktor Proktor-boken i julegave, så også den må leses i det nye året. Jeg gleder meg!

Forrige blogginnlegg omhandlet Sigrid Undset. I 2011 vil, skal og bør jeg lese flere bøker av henne. Generelt sett har jeg lyst til å lese flere klassikere, gjerne også klassikere jeg har lest tidligere. Jeg får se hva jeg kommer over på vårens loppemarkeder. Oh… Posesalg på bøker, kan lykken bli større?

Bygdas fantastiske bibliotek må få flere besøk av meg. En bra start er å finne igjen lånekortet, men enn så lenge har jeg fått fingra i podens kort. Jeg har intensjoner om å tvinge ham med meg også, for den gutten skal bli like glad i bøker som meg. Ja til nesa nedi bøker, nei til endeløse dager foran tv-sporten.

Det jeg er som stoltest av i 2010 er at jeg maktet å kjempe meg gjennom Ringenes Herre. I ti år har den samlet støv i bokhylla mi, i langt flere år har den ligget som en fæl klump på samvittigheten. Side etter side, fanfare og konfetti, jeg greide det. Hva blir så det store prosjektet i 2011?

Bøker fra de forskjellige kontinentene, kanskje. Lysten er der, men dørstokkmila er lang. Et perfekt prosjekt, med andre ord. La meg tygge litt på ideen.

Minst 50 bøker skal i alle fall bli lest, sånn cirka en bok i uken er overkommelig selv for min sneglelesehastighet. En god del uleste bøker står allerede og venter på meg i bokhylla.

Godt nytt leseår!