26.5.15

Ord på S, av Guro Hoftun Gjestad

De fineste bøkene er de man ikke makter skrive så mye om.



Ord på S, av Guro Hoftun Gjestad
Ungdomsroman. Norsk. Utgitt i 2015.

Solveig, Sun, er sytten år og sørger. Pappa, bautaen i hennes liv, er død. Han med den lange livslinjen, han som får yatzy hele tiden, selveste flaksekongen, falt ned fra en heisekran og stupte rett ned i døden. Et øyeblikks uoppmerksomhet, en løsnet skolisse, og alt blir kaos.

I begravelsen spiller en ung gutt på fiolin. Simen er nitten år, og de to faller pladask for hverandre. Sun faller like ubarmhjertig for ham som moren en gang falt pladask for Jean. Så hardt at hun slapp alt hun hadde og flyttet fra alt. Ga slipp på alt. Selv på lille Sun. Og nå slipper Sun taket i pappaen sin. Forelsker seg i Simon og rømmer fra sorgen.  
Jeg vil ikke at han skal spørre, vil ikke si noe, vil ikke snakke, vil ikke gråte. Vil bare kysse. I hele mitt liv har jeg ikke kjent så sterkt at jeg vil kysse. Det blander seg noe salt og trist inn i kysset vårt.
Ord på S er en av de fineste ungdomsromanene jeg har lest i den nyere tid. Guro Hoftun Gjestad skriver treffende og virkningsfullt om følelsekaos og tomrom. Om sjokk, savn og sorg. Om behovet for å være noen nær, og samtidig behovet for å være alene. Om dårlig samvittighet, redsel og angst. Og om en forelskelse som får tiden til å stå stille. En forelskelse som lar Sun bare være kropp, lyster og glede.

En liten stund. Om ikke noe annet, så for en liten stund.

Denne leseopplevelsen vil sitte lenge i. Jeg håper denne boken vil få den oppmerksomheten og leserskaren den fortjener. Jeg er ordentlig imponert.



Kilde: Leseeksemplar.

Andre bloggere: (Legg igjen lenke i kommentarfeltet)

6 kommentarer:

Tine sa...

Du frister meg, så nå er boken bestilt. Takk for supert lesetips!

Lena sa...

Å, så fin den høres ut. Jeg er solgt!

Ellikken sa...

Føler meg helt dust som skrev så lite om boken, men om dere lar dere lokke har jeg i det minste gjort noe bra ut av det. - For så god syns jeg boken er. Skikkelig, skikkelig, skikkelig god.

Lena sa...

Heh, i så fall burde jeg føle meg superdust - som stort sett alltid skriver så lite om bøkene. Kunsten er å forholde seg kort, er det ikke?

Tine sa...

Du er absolutt ingen dust. Jeg sitter nå og skal skrive om boken, og har det sikkert sånn som du har det. For en fantastisk roman, men hvordan skal jeg greie å formidle det.... Takk for atter ett lesetips jeg satt stooooooor pris på!!

aariho sa...

Bra omtale! Må ikke være så mye for å få fram budskapet!