5.4.11

Om Carolyn Keene og brutte illusjoner


Jeg husker ikke om “Favorittforfatter” stod opplistet blant spørsmålene i Mine venner-bøkene, men hadde det gjort det er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha skrevet. Med sirlig løkkeskrift og med et smilefjes inne i hver løkke, hadde Carolyn Keene glimret med sin tilstedeværelse. Dama var en av forfatterne jeg ført lærte navnet på, og jeg elsket bøkene hennes. – Og så flittig hun var! Bok etter bok skrev hun, den ene mer spennende enn den andre. Så lurt kan man altså bli.

Faktisk levde jeg i en illusjon frem til studietiden. En venninne nevnte i forbifarten med et smil at hun i årevis hadde levd i uvitenhet om at Carolyn Keene kun var et pseudonym. Carolyn var faktisk både mann og dame, og opptil flere av hvert kjønn.

Fremdeles den dag i dag minnes jeg ståpelsen og haken som deiset ned i bakken.

20 år var jeg, før jeg oppdaget at min oppveksts heltinne ikke var noen heltinne. Ikke helt heller. Hun eller han var rett og slett ikke noe. – Eller mer korrekt: hun eller han eller ingen var mange.



Juksemaker Pipelort

Det hele begynte i 1929. Den amerikanske forleggeren Edward Stratemeyer puslet med tanken om en ny romanheltinne. Han lagde en kort disposisjon, en og en halv side lang, om en ung, nysgjerrig og småfrekk pike på 16 år. Hun skulle løse mysterier og bli jentenes store forbilde. Selv skulle han ha kontrollen over bøkene, og la andre forfattere stå for det kunstneriske innholdet. Hovedpersonen skulle hete Stella Strong, og pseudonymet til forfatteren skulle være Louise Keene.

- Hæ? Sier du kanskje nå.

Forlaget likte ideen. De elsket ideen! De likte derimot ikke navnet på verken den nysgjerrige jenta eller forfatteren. Stella ble til Nancy, og Louise til Carolyn. Avtalen var med dette i boks. Forlaget hyret inn journalist og barnebokforfatter Mildred Wirt. Kontrakten inneholdt et strengt krav om absolutt taushetsplikt hva pseudonymet angikk. Ingen, absolutt ingen, skulle vite at Carolyn Keene egentlig var et produkt av såkalte ghost writers. I 1930 ble den første boken om detektiv Nancy Keene sluppet ut på markedet. Ett år og seks bøker senere var det slutt. Inntekten forlaget ga henne var rett og slett ikke nok til å få endene til å møtes. Walther Karig (altså en mann for søttan!) overtok pennen, før Mildred kom krypende tilbake og bad om nåde. Mildred var atter en gang selveste Carolyn Keene.

Stratemeyer selv var avgått ved døden på dette tidspunkt. Hans søstre overtok der han slapp, og Nancy Drew ville de definitivt fortsette med. Om Stratemeyer var pertentlig og bestemt, var søstrene hakket verre. De la stadig større føringer for det skrevne ord, og en konflikt med Mildred var under oppbluss. Etter bok nr. 30 takket hun for seg for godt.

Stratmeyer-søsteren Harriet, gift Adams, tok over skuta og niholdt på rattet. Ingen andre eksterne forfattere skrev etter dette en eneste Nancy Drew-bok. Ikke før hun døde.

denne siden fins en oversikt over alle Carolyn Keene-ene.

Nesevise Nancy

Hva så med denne unge detektiv-spiren? Hvem var hun egentlig? Hun dukket opp i bokverden som 16-åring og var datter av sin far, advokaten Carson Drew. Nancys mor døde da jentungen var ung. I hvilken alder strides de ulike bøkene. Nancy og faren var bosatt i en bedre villa med velstelt hage i River Heights, ett eller annet sted over dammen. Som substitutt for den avdøde moren, fant vi husholdersken Hannah Gruen. Viktige bipersoner i bøkene er også Nancys kusiner og beste venninner George og Bess. Trioen er sammen både i tykt og tynt, i hverdagen og i undersøkelser av diverse mysterier. Naturligvis møter jentene også kjærligheten, men det er selvsagt først når Nancy har kommet i riktig og anstendig alder: 18 år. –Og selvsagt er vår heltinne den første i trioen som får snøret i bånn. Den utvalgte er Ned, og Neds kompiser får snart æren av å holde hver av Nancys kusiner i hånden. Enkelt og ukomplisert, altså.

Opprinnelig, de første tiårene, var Nancy heller ufordragelig. Hun gjorde narr av tåpelige politimenn og var det man antakelig kunne betegne som nesevis. Dette passet ikke helt inn i tiden da 50-tallet nærmet seg slutten. De allerede utgitte bøkene ble trukket tilbake og skrevet om. Nancy ble rett og slett langt mer sympatisk og lovlydig etter dette. Endringene falt tydeligvis i god jord, for salgstallene begynte å øke betydelig. På 70-tallet tronet Nancy Drew øverst i hierarkiet over heltinner, både i bok og filmverden, blant ungpikene.

Også nordmenn ble lurt

Nancy Drew eller Frøken Detektiv som hun ble kalt her til lands, var definitivt populær også her til lands. Hennes inntreden kom allerede i 1941, men brukte et drøyt tiår på å nå ønsket popularitet. En liten kuriositet: Norge var først ute med å publisere bøkene i oversatt form. Dette skjedde gjennom forlaget N.W. Damm & Søn. Etter 26 bøker overtok Forlagshuset A/S rettighetene. Med dette ble Frøken Detektiv til Detektiv Nancy Drew. På 80-tallet ble en ny serie lansert: Nancy Drew tar saken, med til sammen 11 bøker. Flere spinn off-serier har fulgt etter, men ingen har nådd i nærheten av samme popularitet som de orginale bøkene. Flere av disse mine detektivbøker har jeg nå gitt til niesene mine, i vel viten om at også deres bestemor i sin tid selv levde seg inn i Nancys detektivverden. – For en rikdom!

Du ble kanskje sjokkert nå, kjære leser. Kanskje du som meg ikke ante sannheten om Carolyn Keene. Hold deg i så fall fast. Også Laura Lee Hope (Bobseybarna) og Franklin W. Dixon (Hardyguttene) er juks og fanteri…

Opplysningene er hentet fra denne artikkelen og bildene er stjålet fra libris.no

13 kommentarer:

Ingalill. sa...

Sjokk er bare fornavnet!!
Uansett hvor velskrevet, informativ og viktig for verdenordnen dette blogginnlegget er fortrengningsprosessen allerede igang, før denne kommentaren er ferdigskrevet kommer jeg til å ha glemt alt om disse hårreisende påstander.

- for det er vel det - en forsinket aprilspøk?

(Kommer også fra en familie med nedarvede, velbrukte Nancybøker. Aldri har jeg vært reddere, enkelte av forsidene er brent inn i hukommelsen for godt -)

fjord sa...

Hvis det er noen trøst, så var jeg også godt voksen da jeg pønsket ut det der. Mulig det er en form for genetisk treighet?!

HildeSol sa...

Hehe, disse sjokkerende opplysningene fikk jeg høre mens jeg var så ung at jeg fortsatt leste bøkene -tror jeg reagerte med vantro og en følelse av å være lurt...

ellikken sa...

Faktisk så smalt jeg bomben overfor min tiåring for et par dager siden (noe som selvsagt ga grobunn for dette innlegget). Han reagerte nøyaktig på samme måte som jeg gjorde da jeg var ti år eldre enn ham. Haken glapp hos han også, gitt, selv om han overhodet ikke har samme interesse av Nancy Drew som jeg i min tid hadde. Mine nieser skal få leve i lykkelig uvitenhet enda en tid (om han klarer å holde tett), stakkars små.

Karin sa...

Hvis dere har lyst til å gå litt tilbake til barndommen og lesegleder så anbefaler jeg ei bok som journalist Arnhild Skre kom med i 2005 og som heter Heltinner jeg har møtt. Hun skriver om litterære heltinner som hun har vokst opp med og sitt møte med disse (og noen fra film). En herlig bok:-)

For meg var ikke sannheten så stort sjokk (husker ikke når jeg fikk vite det), men jeg tror jeg hadde reagert mer hvis noen hadde fortalt meg at Nancy Drew selv ikke eksisterte - før det gjør hun altså..... ;-)

ellikken sa...

For et strålende boktips! Tittel og forfatter er skrevet ned, og boken anskaffes formodentlig innen kort tid :)

Dette er forresten boken jeg burde ha skrevet, så nå må jeg klekke ut en ny bokide.

Askeladden sa...

Jeg er begynt no på Myren og har lest 40 sider av boken. Den virke foreløpig bra:). Det er faktisk den andre krimboka jeg leser. Har lest før Åsa Larsson si bok Til din Vrede går over. Det er for tidlig sammenligne de bøkene. Men jeg liker så langt Myren bedre enn Til din vrede går over.

ellikken sa...

Askeladden: Bra! Gleder meg til å lese omtale :) Selv leser jeg krim i perioder. Leste fryktelig mye krim for noen år tilbake, men nådde til slutt en mental grense. Kom over knekken etterhvert, men nå kjenner jeg at jeg har fått litt nok -igjen.

Askeladden sa...

Eg har egentlig ingenting imot krim. Men det blir nedpriotert i forhold til skjønnlitteratur. Men denne boka har gitt meg mer lyst å lese krim og det gjorde ikke Åsa Larsson si bok.

linesbibliotek sa...

Jeg er ikke sjokkert over at Carolyn Keene er et pseudonym, for det har jeg visst siden jeg var liten. Men det som sjokkerer meg er at jeg har jobbet på en artikkel om Nancy Drew i et par måneder, og så plutselig leser om henne hos deg. Dét fikk jeg ståpels av! Great minds think alike?

ellikken sa...

Så gøy, Line! Jeg ble både overrasket og samtidig ikke... :)

Askeladden sa...

No har jeg lest ut Myren

http://askeladden-askeladden.blogspot.com/2011/04/myren-av-arnaldur-indridason.html

Lene sa...

La meg til som følger jeg, hislen Lene på MK :)
God påske:)