17.6.11

Simon og eiketrærne, av Marianne Fredriksson

La meg fortelle deg om en vakker fortelling. Simon og eiketrærne er en vakker, rørende, trist og vidunderlig bok vel verdt å lese. – Men ta deg tid. Her er det rom for filosofering.


Simon og eiketrærne, av Marianne Fredriksson


Boken handler om Simon og hans oppvekst i Gøteborg under 2. verdenskrig. Simon er jøde og adoptivbarn i en sosialdemokratisk familie. På skolen treffer han Isak, jøden fra Berlin som med nød og neppe har sluppet unna nazistenes klør. Gjennom ham og hans familie kommer Simon nærmere sin jødiske arv. Men selve grunnfjellet i Simons verden er Karin, adoptivmoren, som dominerer hjemmet med sin trygghet og varme.
Vi følger Simon og Isak fra tiårsalderen til de nærmer seg tretti år. Prosessen de går igjennom fra barn til voksen er det essensielle i hele romanen. De går fra å være skolekamerater til brødre og til mer perifere venner. Guttene er og blir ulike, og motsetningsforholdet er givende og samtidig vanskelig. Simon, oppvokst i enkle kår, er den intellektuelle og begraver seg i bøker og søker svar i naturen. Overklassegutten Isak tiltrekkes tvert om av fysisk arbeid. De søker til hverandres familier, fra hverandre og likevel mot hverandre.

Handlingen foregår i og rundt Gøteborg før, i og etter 2. verdenskrig. Her opplever vi både skjult og åpent jødehat. Simon kjenner på dette og aner at noe holdes skjult for ham. Han ser annerledes ut enn de andre, naboer forvirrer ham med hentydninger, han har drømmer han ikke kan forklare, og han dras hele tiden til Isak og hans far.

Isaks far Ruben er den som øyensynlig betyr mest for Simons søken etter sin egen identitet. Det er likevel Simons adoptivmor Karin som er den viktigste personen for hans oppvekst. Hun representerer det grunnleggende gode og er den som kjærlig tar seg av begge guttene. Karin er en svært sterk morsfigur som undergraver seg selv og lider under dette. Ubevisst hemmer også hennes sterke kjærlighet guttenes forhold til andre.

Både Simon og Karin søker ut i naturen. - Ut til eiketrærne som lytter og gir råd i det stille. En dag tar Simon farvel med barndommen og går aldri mer ut til trærne:


I mange år ville han gruble over hva det var han hadde avsverget denne dagen, langt borte fra barndommen. Når han ble tjue ville han få en anelse om det, og siden kom han til å tilbringe livet med å prøve å erobre det tilbake.
En oppvekst krever løsrivelse. Marianne Fredriksson gir leserne et bilde på dette ved Simons oppgjør med trærne. Eiketrærne symboliserer menneskets behov for noe guddommelig. Nå må Simon famle videre i livet alene. Samtidig trekkes Karin for første gang til trærne. Nå er det hun som trenger noe eller noen å lene seg til.

Behovet for Gud eller noe guddommelig, en sterk kraft som ikke kan forklares men bare er der, er viktig. Fredriksson er tydelig på at veven hun spinner i sin historie kan forklares: ingenting er tilfeldig og alt henger sammen. Dette gjenspeiles både hos personene, deres personligheter og deres forhold til hverandre.

Noen kritiserer dette for å være overtydelig, men jeg mener dette er bokens store fortrinn. Personligheten til de ulike personene og deres samspill er det som virkelig gjør boken.

Aller sterkest var kanskje alle disse mystiske mannsfigurene Simon både drømmer om og møter på sin vei. Alt er ikke åpenbart med en gang, men vi forstår mer og mer etter hvert som vi leser. Selvsagt kan også disse personene forklares.

– Vi forstår mer og mer etter hvert som vi vokser opp, får stadig nye erfaringer og kan høste kunnskap av disse. Ingen går gjennom livet som allvitende, uansett alder, for det er ingen grense for hvor mye kunnskap og erfaring vi kan høste som gjør oss rikere. På samme måte fortsetter også boken å vokse, lenge etter siste side.

7 kommentarer:

Lena sa...

Denne vil jeg lese. Jeg synes det er så fint at du skriver hvordan det føles å lese disse bøkene og hvordan vi kan komme til å føle det. Du må gjerne supplere med hvordan og hvorfor du kom til å lese akkurat disse bøkene. Sånt er jeg veldig nysgjerrig på (men det kan hende er bare meg?).

ellikken sa...

Tusen takk for fin tilbakemelding! - Will do!

Akkurat denne boken valgte jeg faktisk grunnet innlegget mitt 27.mai... Hadde havnet i en lei knipe etter et loppisraid, og hadde sett meg blind på uleste bøker i bokhylla. Ingalill eliminerte bort de andre forslagene, og vips stod vi igjen med "Simon og nøttene". Men altså, sånn i utgangspunktet tror jeg at jeg fikk vite om boken i en annen bokblogg. Jeg husker bare ikke hvilken, og google var ikke særlig behjelpelig.

Tar med meg tipset ditt videre :)

Ingalill. sa...

Det høres ut som du valgte riktig.
Jeg skriver den opp på lista ovr bøker som skal kjøpes hvis jeg finner den på loppis/fretex.

Kanskje det er på tide at jeg prøver meg på en oppvekstsroman igjen, har hatt litt aversjon.

Jeg har lest ei Fredrikksonbok i min tid, den var blå med et barn utenpå, hukommelsen har forlatt meg. Tror den var litt for 'øm' for min smak, og avskrev henne derfor som videre lektyre, men nå, altså,
Back on!

(nå skal jeg til oslo for å jogge)

linesbibliotek sa...

Jeg har også lest en bok av Fredriksson for lenge siden, den het "Anna, Hanna og Johanna" og handlet om tre generasjoner kvinner. Jeg husker ikke så mye av den, men det kan skyldes at jeg var i yngste laget da jeg leste den. Ellers er jeg enig med Lena, det er så fint at du fokuserer på hvordan du opplever bøker. Bøkene du leser er kanskje ikke alltid like gode, men det er omtalene dine;-)

Jannicke sa...

Denne har stått i bokhylla mi lenge. Vet ikke hvorfor jeg ikke har lest den før, men nå fikk jeg i hvert fall lyst til å finne den fram! :)

Kasiopeiia sa...

Nå ble jeg enda litt gladere for at jeg plukket med meg denne på loppemarked tidligere i år. Skal definitivt leses snart!

Anonym sa...

It's a pity you don't have a donate button! I'd most certainly donate to this outstanding blog! I suppose for now i'll settle for bookmarking and adding your RSS feed to my Google account.
I look forward to fresh updates and will talk about this website with my Facebook group.
Talk soon!

my web page gamepad
My web page - layo