Ellikkens julekalender: 19. desember

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 19. desember *

Tema: Døden

Døden fascinerer meg. – Eller mer riktig: menneskers iboende frykt for døden, som det ukjente, fascinerer meg. Jeg niholder på min tro og mitt håp om at det finnes noe mer etter at vår tid på jorden er over. Så blir jeg også lett betatt av romaner som får meg til å gruble videre. Filosofere. Drømme. Fortsette å håpe. Disse to bøkene er av de absolutt bedre jeg har lest.

Dagens gode gjerning

Mest til deg selv denne gangen, noen kloke ord fra Piet Hein å ta med seg på ferden:

Husk at glemme bagateller

Husk at nemme hvad det gælder

Husk at elske, mens du tør det

Husk at leve, mens du gør det

Boktips I

Snøbarnet, av Eowyn Ivey

Å skulle leve et fullverdig liv som ektepar uten barn som binder dem sammen og gir en håndfast fremtid er en utfordring. Hvilken mening gir et samliv når begge har sett for seg en felles barneflokk? Et sted i livet gikk Mabel og Jack seg vill. De har beveget seg stadig lenger bort fra hverandre, og nå begynner prosessen med å finne tilbake til hverandre. Det skal et lite mirakel til for å bøte på noe slikt. (Les min omtale)

Boktips II

Minus meg, av Ingelin Røssland 

Hvordan forholder en tenåringsjente seg til livet, døden og kjærligheten? Det er tid for de dype diskusjoner, meningen med alt og alle, de store spørsmål, sterke følelser og kampen for å godta at man ikke har løsningen på alle problemer. Av og til må man nøye seg med å undres, og at et "vet ikke" ofte er det beste svaret man kan gi. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 18. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 18. desember *

Tema: Smerte

Det er ikke dem fysiske smerten som gjør det mest vondt. Det er det inni deg. Sårene som gror fast i deg, som blir i ett med deg. Smerter som aldri slipper taket.

Dagens gode gjerning

Mange av oss gir blod og er villige til å stille som organdonorer. Hva med å også registrere deg som beinmargsdonor? Les mer om dette på giblod.no

Boktips I

Forrådt, av Amalie Skram

På en seilas hvor hun følger sin ektemann, lover han stadig å fortelle. Han er desperat etter hennes nærhet og godhet, og hun lover uten å akte å holde det. Hun er besatt. Så bryter han sammen. Forteller og forteller. Sjøen er stille, de driver ikke av gårde. Slik heller ikke forholdet deres gjør. Hun er så sint. Han er så fortvilet... (Les min omtale)

Boktips II

Av måneskinn gror det ingenting, av Tordis Nedreaas

Hun beretter om en kjærlighet, en sorg og en lengsel så sterk at man må tilgi hennes umodenhet og blinde tro. Hun makter ikke gi opp sin kjærlighet til ham. Den vender alltid tilbake. Dette er en kjærlighet som ruinerer, som ødelegger henne. Kjærligheten gir henne ikke annet enn sorg og fortvilelse. - Små stjålne øyeblikk av lykke som ødelegges når virkeligheten inntreffer. Når sollyset skinner. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 17. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 17. desember *

Tema: Potensielle bestselgere

Enkelte bøker blir bestselgere helt uten at det er fortjent. Forlag og bokhandlere pusher på, selv om de litterære kvaliteter ikke nødvendigvis oppfylles. De skal selge rått, sånn er det bare. I skyggen av disse finnes ufattelig mange bøker som fenger samme målgruppe, men som er langt bedre. Så gode at det rett og slett føles fryktelig urettferdig. – Men så finnes det også hederlige unntak: Bøker som blir satset på, bøker som faktisk ER gode, men likevel ikke selger like godt som forventet.

Dagens gode gjerning

Planlegg et gratisbibliotek. Se littlefreelibrary.org for inspirasjon

Boktips I

Den fortrolige, av Helene Gremillon 

Historien er så full av følelser at den lever videre selv etter endt lesestund. En særdeles innfløkt intrige, finurlighet til fingerspissene, katastrofale misforståelser, knuste forventninger og skjebnesvangre forutanelser skaper en godtepose av en roman. Her boltrer vi oss i sterk kjærlighet og enda sterkere sjalusi, hvis resultat blir den dypeste tragedie. (Les min omtale)

Boktips II

Lys mellom to hav, av M. L. Stedman 

Det kunne blitt en roman full av klisjeer, men resultatet en vakker og vemodig historie om å miste barn. Hvordan man aldri eier barn, hvordan man bare har barn til låns. Med kjærlighet følger oppofrelser man ikke tidligere ante rekkevidden av. Ubarmhjertelig, men fullstendig selvfølgelig. (Les min omtale)

Om igjen, av Monica Isakstuen

Boken jeg nå skal skrive om er bejublet av både bokbloggere og mer profesjonelle kritikere. Vel vitende om at denne boken trolig blir nominert til Bokbloggerprisen, skylder jeg meg selv og hele Bokblogglandia en godt begrunnet anmeldelse. En solid analyse over alt som ikke er rosenrødt og gjennomført til fingerspissene.

Om igjen, av Monica Isakstuen

Utgitt i 2014.

Dessverre er resultatet en heller selvmedlidende og skuffet tilbakemelding fra en leser som hadde altfor høye forventninger.

Joyce Hatto spilte inn over hundre plater helt på tampen av sitt altfor korte liv. Fantastiske, udødelige verker som verden aldri før har hørt maken til.

- Det var bare det at verden faktisk hadde hørt det før. Samtlige innspillinger ble avslørt som forfalskninger. Så langt er alt sant.

Det som ikke er sant er at Joyce var pianolærer for Ida, ei ung norsk jente, og dette er hennes historie. Hennes bebreidelser. Hennes fabuleringer rundt Joyce, deres vennskap, og hvilken påvirkningskraft det hadde og fortsatt har på hennes eget liv.

Det er jo ikke det at boken ikke er god. Den er for så vidt det, selv om jeg ikke fikk noe ut av timene det tok å lese. Eller. Det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg fikk mer ut av boken i ettertid, enn under selve lesingen. Om igjen er en av disse få bøkene som vokser etter endt lesing. Litt etter litt blir den faktisk bedre, ene og alene på grunn av alle disse spørsmålene som uventet og uønsket dukker opp i ettertid.

Om igjen er en av disse romanene som man ikke helt blir kvitt, selv om man slettes ikke ønsker å bruke mer tid på de. Det irriterer meg.

Og nå irriterer det meg at jeg forsøker å skrive noe vettugt om en roman jeg ikke har sansen for. Eller. Jeg har litt sansen for den. – Selv om jeg ikke er i nærheten av å ha like stor sans for den som jeg gjerne skulle hatt.

- How dull it might seem.

Som forfatteren selv kanskje kunne skrevet.

Og skrivingen er det ingenting i veien med. Jeg ble dypt fascinert over formidlingsteknikken. Dialoger, drømmesekvenser, brev og korte noveller blandes inn i romanens grunnfortelling. Norsk og engelsk om en annen. Den store variasjonen holder leseren i ånde.

Selve historien gjør det ikke. Ikke denne leseren.

Joyce slipper meg aldri inn under huden. Jeg føler aldri at jeg blir kjent med henne. Mer prekært: Jeg forstår heller ikke vennskapet mellom Joyce og Ida. Jeg ser ikke når de tette båndene ble bundet, og jeg ser ikke nærheten mellom de to. En beundring kunne vært en viktig grobunn, en slags mor-datter relasjon, men jeg ser heller ikke helt spirer til noe av dette.

Hva så med Ida? Hennes historie er en evig rundgang mellom menn og søken etter mening. Ida mangler en morsperson og finner henne i sin pianolærerinne. Jeg klarer bare ikke å se når dette skjer, ei heller hvordan dette kunne skje. Vi får det bare fortalt. Slik er det, og det må vi godta.

Eller kanskje ikke godta heller.

Og kanskje det er hele poenget. Hele essensen i det forfatteren ønsker å formidle. Alt hun ønsker at vi fabulerer videre om.

- Hva som er sant. Hvem som bestemmer hva som er sant.

Så da er det heller ikke så farlig hva jeg syns. Mine meninger er ingen fasit.

Kilde: Leseeksemplar. Takk til forlaget!

Andre bloggere: Mange. (Mellom bokstablene) har skrevet omtalen jeg liker aller best.

Ellikkens julekalender: 16. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 16. desember *

Tema: Psykisk helse

En forfatter skriver fordi hun vet så inderlig godt hvordan det er. En annen skriver så inderlig godt om noe han bare har lest seg frem til. Begge er absolutt å anbefale.

Dagens gode gjerning

Skriv et brev til noen du er glad i. Gjerne til bestemora di. Det trenger ikke være så langt, bare ta deg tid.

Boktips I

Skråninga, av Carl Frode Tiller

Til tider er det ekstremt vondt, ubehagelig, kvalmende og motbydelig. Skråninga er ytterst trist om omsorgsvikt med ubøtelig skade. Selv om man med tydelighet ser hvor alt gikk galt, gir hans handlinger likevel ikke gir rom for sympati. Desto tristere, vondere og mer ubehagelig er det å være leser. Desto rikere leseopplevelse er det. (Les min omtale)

Boktips II

En dåre fri, av Beate Grimsrud 

Vi blir frustrerte over psykiatriens tunge medisinering, utmattende psykoterapier, hennes vansker med å fungere som normalt, og likevel tillate seg en stor grad av annerledeshet. En positiv annerledeshet. Eli er enormt ressursrik, har solide støttepersoner i sin omgangskrets, er multikunstner og følges tett av helsepersonell. Hun blir gang på gang tvangsinnlagt, men fortsetter å kjempe. Hun er rasende sterk. (Lesmin omtale)

Sju dagar i august, av Brit Bildøen

Klokt og godt om sorgbearbeidelse, dessverre med støyende omgivelser.

Sju dagar i august, av Brit Bildøen

Utgitt i 2014. Nynorsk.

Oslo, 2019. Sofie og Otto har flyttet til Tøyen i Oslo, og er travelt opptatte på hver sin kant. Sofie, som leder ved det nye Munchmuseet og Otto som leder for Foreningen for Romfolket. Ellers er de sammen. Alltid sammen. Sammen sørger de også over Sofies datter, som døde brått og brutalt for åtte år siden. De to sørger sammen, men likevel på forskjellige plan og med ulike reaksjoner.

Åtte år og en måned siden det skjedde. Det som skulle snu livet opp ned. Frarøve dem det kjæreste de hadde. Meningen med livet.

Alt som ikke ble. Alt som var. Alt som ikke lenger er.

Og med det, frykten for å glemme. For hver dag som går svinner minnene litt etter litt. Etter åtte år og en måned husker man ikke lenger helt hvordan hun så ut, hvordan hun luktet, hvordan hun oppførte seg. Etter åtte år og en måned fortoner sorgen seg helt annerledes. Den er mer kompleks, mer uhåndterlig.

Hver for seg og sammen.

Så mange sjuke kranglar dei hadde hatt. Dei, som berre ville kvarandre godt. Som berre hadde kvarandre. Eitt liv utan Otto gjekk ikkje an å tenke seg. Ho klarte heller ikkje å sjå for seg at dei skulle bu ein annan stad. Problemet var vel at ho hadde vanskar med å sjå for seg ei framtid i det heile tatt. Slik hadde det vore ei stund. Ein dag om gongen. Styrke seg på det ein kunne finne. Mot til å leve når dei beste dagane er forbi. Det var noko ho hadde lese ein gong, og styrkte seg på. Dette motet hadde ho hatt. Hadde ho ikkje?

Brit Bildøen makter å gi et meget godt bilde på hvordan sorgprosessen aldri stopper opp, hvordan den beveger seg som bølger i havet. Hvordan en sorg som en gang var felles, utvikler seg i hver sin retning. Begge sørger, men på hver sin kant.

Det handler om sorg. Sorg over et menneske man ikke lenger kjenner. Man kjente jenta for den hun var, men ikke den kvinnen hun ville blitt. Det er en sorg i seg selv, og den er nesten ikke til å holde ut.

Og likevel er sorgen så stille, så kamuflert. Godt gjemt under krangler om bagateller, vanskelige kollegiale forhold, overtid, en krampeaktig trang til faste rutiner, redsel for forandringer.

Så tør hun også å sette ord på de aller vondeste følelsene. De man må holde skjult. Bitterheten. Raseriet. Sinnet over den kollektive sorgen, og den destruktive trangen til å beholde sorgen som sin. En sorg som ikke kan deles av andre.

Så kom setninga, den ho hadde sagt til Marie i all uskuld, den som alltid slo ned som eit lyn: Eg håper du aldri blir vaksen. Det klemde til ruundt halsen hennar, og ho måtte setje seg opp, prøve å finne igjen pusten. Det er slike dumme ting mødrer seier fordi dei held på å drukne i kjærleik. Og Marie hadde smilt overberande. Ikkje noko kunne stoppe henne, i alle fall ikkje eit slikt ønske frå mor. Alt låg i kim, ho var på veg.

Dessverre opplever jeg at denne stemningen drukner litt for mye i alle de ytre hendelsene. Det er så mye som skjer, så mange problemer, så mange forhold. Vannskader på hytta, trær som felles, begjær og jobbkonflikter. Alle har en funksjon, alle er bilder på sorg og en problematisk sorgmestring, men det blir for overtydelig. Det fortoner seg som forstyrrende støy. Akkurat som morens flåttbitt. Dette insektsstikket som stadig plager henne, som blir betent og sprer seg oppover armen. Hun oppsøker ikke lege, akkurat som hun heller ikke oppsøker hjelp til å bearbeide tapet etter sin eneste datter.

Da setter jeg langt større pris på forfatterens kanskje litt overdrevne bruk av værmessige antydninger. Det er grått og trist, regnfullt og tungt, tydelige, men likevel velfungerende bilder på et skrantende forhold og selvbilde.

Forfatteren skal også ha ros for kun vage antydninger til selve hendelsen som forårsaket datterens død. Særlig i begynnelsen kan vi kun ane hva som skjedde, når vi leser om morens reaksjon da hun ser en hvit varebil.

Det ble dessverre ingen optimal leseopplevelse for meg. Selv om forfatteren beskriver sorgprosessen gnistrende godt, mener jeg personlig at alle hendelsene for øvrig tar for mye fokus. Dersom hun hadde strippet fortellingen for en del, om ikke mange, eksterne forstyrrelser, mener jeg Sju dagar i august hadde fungert langt bedre.

Stemningen, fortvilelsen og raseriet, er mer enn godt nok til å stå på egne bein.

Kilde: Lånt på biblioteket.

Andre bloggere: (Groskro) var den første som gjorde meg oppmerksom på boken.

Ellikkens julekalender: 15. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 15. desember *

Tema: It’s raining men

Beklager flåsete tema. Fellesnevner var vanskelig, det ble teit uansett hva jeg forsøkte på. Greia er at her er to mannebøker jeg har skikkelig sans for. Forfatterne er menn, hovedpersonene er menn (gutter), og jammen meg er de aller fleste av bipersonene også menn (gutter). Der slutter for så vidt likheten. – Ja, utenom at begge er knakende gode, selvsagt.

Dagens gode gjerning:

La barn være barn, støtt Kirkens bymisjon med en (symbolsk fotball).

Boktips II

Døden i Venedig, av Thomas Mann

Du smaker på hver setning, lar deg lokke inn i poesien, tar til deg sinnsstemningen, fasinasjonen, attråen, forbauselsen. Thomas Mann lar deg synke inn i materien og bli i ett med boken. Du kjenner på følelsene, de gode og de vonde. Du analyserer teksten og blir kjent med den. For den krever sin leser. Den krever din tålmodighet. Språket er delvis tungt, komplisert, nesten irriterende poetisk. Boken krever energi til å kunne trekke noen linjer før og etter dens samtid. (Les min omtale)

Boktips II

En bønn for Owen Meany, av John Irving

En vesentlig del av hovedpersonens oppvekst er preget av hans nære vennskap med bittelille og meget snodige Owen Meany. En gutt, en person, helt utenom det vanlige. Alle burde bli kjent med Owen. Han fikk meg til å gråte, le og ønske å ta ham på fanget og stryke ham over kinnet. Han har den effekten på mennesker. Ikke bare menneskene i boken, men også leserne. (Lesmin omtale)

Ellikkens julekalender: 14. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 14. desember *

Tema: Søskensorg

I dag anbefales to ungdomsromaner som, nærmest helt tilfeldig I denne sammenheng, begge omhandler ungdom som har mistet en eldre søster. Ellers er de nokså forskjellige, og appellerer attpåtil i hver sin ende av målgruppa hva alder angår.

Fra lub.no: Barn opplever ikke bare et tap. Mor og far endrer seg og hverdagen blir utrygg. Sinne, tristhet, taushet, kroppslige plager og økt behov for oppmerksomhet og nærhet, er kjente sorguttrykk. Støtte fra voksne, barnehage og skole har stor betydning for barns mestring av sorg. (Les mer) 

Dagens gode gjerning

LUB, Landsforeningen for uventet barnedød: (Tenn et virituelt lys) for barn som er blitt frarøvet muligheten til å vokse opp, og støtt foreningens viktige arbeide med å tilby sørgende foreldre og søsken hjelp og støtte i en vond tid.  Send sms LYS til 2490 og gi 50 kroner til LUBs forskningsfond.

Boktips I

Søsteren min på peishylla, av Annabel Pitcher 

Sorgen har mange ansikter. Storesøster farger håret rosa og tar piercing. Far drikker. Mor forsvinner. Familiebildet går i tusen knas og ingen makter å lime bitene sammen. På peishyllen står urnen med Roses aske. Peishyllen er et tempel og husets midtpunkt. - Sorgen er husets midtpunkt. Alt som ikke ble, og alt som skulle ha vært. Han var bare fem da Rose døde. Alt rundt ham dreier seg om sorgen over henne, men selv føler han ingen sorg over søsteren. ”Du må savne henne veldig”, sier de som ikke forstår. De som ikke forstår at de gir ham dårlig samvittighet. For hvordan kan han vel sørge over en søster han ikke husker? (Les min omtale)

Boktips II

The Sky is Everywhere, av Jandy Nelson

Denne ungdomsromanen er en reise på flere plan. Sorg skal bearbeides, ensomhet skal godtas, hun skal lære seg selv å kjenne og stå på egne bein. – Og attpåtil oppleve tenårene, med følelser og begjær hun ikke tidligere har kjent. Praktisk talt ukysset, og nå – midt i all fortvilelsen – finner hun seg selv sjonglerende mellom to gutter. Toby, som er utrøstelig etter sitt tap av Bailey. Joe, som aldri har kjent henne med Bailey. To gutter som får blodet hennes til å bruse, men som samtidig gjør at hun svikter søsteren. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 13. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 13. desember *

Tema: Vandring

Santa Lucia vandret med lys gjennom natten. I dag passer det derfor ekstra fint med to bøker hvor hovedpersonene er på vandring. Veien blir til mens man går, man høster erfaringer og danner grunnlag for en dypere forståelse. Noen ganger kommer man til uønskede steder, andre ganger kommer man over steder man ikke ante fantes. Vakre steder, steder som gir deg ro i sjela. Noen ganger reiser man på tur med reisebøker i bagasjen. Andre ganger drar man tomhendt.

Dagens gode gjerning

Flyktningehjelpen: For (200 kroner) kan du gjøre ditt for at barn i Etiopia gjennom skolegang kan få et fast holdepunkt i hverdagen. De får jevnlig voksenkontakt og nye venner, i tillegg til lærdom. 

Boktips I

Papirbyer, av John Green

Det er noe med John Green og hans evne til å skildre ungdommers vandring mot voksenlivet. Veien inn i sitt indre. Veien mot forståelse, innsikt og trygghet.  Så også i denne boken. For Q og gjengen kjører ikke bare med bil gjennom noen stater. Q er på vei, også i sitt indre. (Les min omtale) 

Boktips II

The Road, av Cormac McCarthy

Når mørket er så intenst blir det mangel på ord. Drømmene blir vonde, de gode minnene blir meningsløse. Man fokuserer på hva som er der og da. Hele tiden frykten. Hele tiden på vakt. Hele livet består av å beskytte seg mot andre, å være alene, for det er det eneste trygge. Så trygt man kan ha det i en slik situasjon. Likevel er de ikke alene. For de har hverandre, far og sønn. De løfter hverandre opp. Each the other's world entire. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 12. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 12. desember *

Tema: Overraskelse

Noen bøker går det 13 av på dusinet. Andre er helt enestående. Av og til er det fullstendig umulig å forklare hva som gjør de så spesielle, de bare er det. Fallhøyden er desto høyere: Enten elsker du bøkene, eller så finner du aldri helt ut av dem. Her er to bøker hvor forfatterne tenker annerledes enn alle andre.

Dagens gode gjerning

By på en gledelig overraskelse! (Dette) var en skjønn ide. La deg gjerne inspirere til å henge opp egenproduserte lykkelapper. 

Boktips I

Mnem, av Simon Stranger 

Jeg ber herved om tilgivelse for at jeg ikke makter å finne ord selv for å skrive noen omtale av boken. Jeg ble rett og slett altfor begeistret, altfor glad i, alt for .... Jeg ble alt for glad i boken. Noen ganger skjer det, noen ganger leser man en bok som man bare VET er en bok man aldri vil glemme. Som helt uventet kommer til å invadere favorittlista med storm. Mnem er en slik bok. (Les min omtale)

Boktips II

La kloden spinne, av Colum McCann

Alle disse menneskene, hele denne store byen, som lever isolert men likevel sammen. Et usynlig nett som fortsetter å spinne og spinne. Alle disse menneskene, byene, landene, samfunnene som fortsetter å eksistere på tross av og på grunn av, på kryss og tvers, alene og i samhørighet. Kloden spinner videre. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 11. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 11. desember *

Tema: Oppvekst

Selvterapi og gjenkjennelseseffekt: forfattere elsker å skrive om oppvekst og ungdomstid, lesere elsker å lese om oppvekst og ungdomstid. Det er skrevet så mye og så godt om tema, at det er vanskelig å begrense seg. Her presenteres en enkeltstående roman av svenske Marianne Fredriksson og hele to trilogier fra to norske favoritter.

Vi forstår mer og mer etter hvert som vi vokser opp, får stadig nye erfaringer og kan høste kunnskap av disse. Ingen går gjennom livet som allvitende, uansett alder, for det er ingen grense for hvor mye kunnskap og erfaring vi kan høste som gjør oss rikere. På samme måte fortsetter også disse bøkene å vokse, lenge etter siste side.

Dagens gode gjerning

Bøker, filmer, spill og leker som bare støver ned i en bod? Hva med å spørre barneavdelingen på ditt lokale sykehus?

Boktips II

Simon og eiketrærne, av Marianne Fredriksson

En oppvekst krever løsrivelse. Marianne Fredriksson gir leserne et bilde på dette ved Simons oppgjør med trærne. Eiketrærne symboliserer menneskets behov for noe guddommelig. Nå må Simon famle videre i livet alene. Samtidig trekkes Karin for første gang til trærne. Nå er det hun som trenger noe eller noen å lene seg til. Fredriksson er tydelig på at veven hun spinner i sin historie kan forklares: ingenting er tilfeldig og alt henger sammen. Dette gjenspeiles både hos personene, deres personligheter og deres forhold til hverandre. (Les min omtale)

Boktips I

Tove Nilsen og Bjørg Vik

På 80- og 90-tallet gledet mang et unghjerte seg over ungdomsromanene til Tove Nilsen og Bjørg Vik. Hva med å gjenoppdage disse skattene?

I Skyskrapertriologien følger vi Tove og hennes venners oppvekst i Skyskraperen, høyblokka på Bøler. Folk fra alle kanter av landet ble stablet sammen i høye blokker og etablerte sitt eget univers, sitt eget samfunn. Barna får reserveforeldre i hver oppgang, og alle passer på alle. Helt til det går galt og beskyttelsen går over til ansvarsfraskrivelse.

Bjørg Viks Elsi Lund er fire år første gang vi møter henne, og vi følger hennes oppvekst gjennom mellomkrigstid, under 2. verdenskrig og helt frem til vi nærmer oss 1960. Hun bor sammen med sine foreldre og storebror i en trang liten leilighet på St.Hanshaugen i Oslo, hvor vi følger hennes utvikling fra barn til voksen. Elsis trang til løsrivelse er sterk, men fokuset på kvinnefrigjøring er minst like markant. Det handler om mer enn å flytte ut av barndomshjemmet, og å motsi sine foreldre og ta egne valg. Det handler om oppgjør mot samfunnets normer. (Les mine omtaler)

Ellikkens julekalender: 10. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 10. desember *

Tema: Klassikere

I dag ønsker jeg å gi dere to norrøne leseopplevelser jeg aldri blir lei av å lese. Romanene var banebrytende i sin samtid og uforglemmelige i all fremtid. De er av stor litterær kvalitet og gir oss unike innblikk i datidens samfunn.

Dagens gode gjerning

Frelsesarmeen har eksistert helt siden 1865, litt etter at Selma Lagerløf ble født og litt før Sigrid Undset kom til verden. Dagens oppfordring er å lete litt ekstra i lommene neste gang du passerer en av Frelsesarmeens julegryter. En krone her og en krone der…

Boktips I

Keiseren av Portugalien, av Selma Lagerløf 

Historien er vakker og vond, komisk og tragisk, magisk og virkelighetsnær, brutal og poetisk. Grenseløs kjærlighet, altomslukende savn, en urokkelig tro og inderlig forsoning gjør Keiseren av Portugalien til en uforglemmelig leseopplevelse. (Les min omtale)

Boktips II

Jenny, av Sigrid Undset 

Jenny er en ung kvinnelig kunstner som slites mellom sitt eget ønske om å leve sitt eget liv, og samfunnets forventninger til henne. Hun forlover seg, men innleder etter hvert et forhold til sin svigerfar, som også er en kunstnersjel. De ønsker ingen forpliktelser overfor hverandre, men lykken blir likevel ikke tilfredsstillende. (Les min omtale)

Ellikkens julekalender: 9. desember

Jeg har bokblogget i snart fem år. Snart fem år med fantastiske, unike, uforglemmelige leseopplevelser. Julen er en tid for å dele, så også bokanbefalinger.

- Du som leser så mye, har du noen tips til bøker jeg kan gi i julegave…?

Jeg har mange tips. Tips til bøker som støver ned, som knapt nok er å finne i bokhandler. Bøker som ikke havner på topplisten, rett og slett fordi bokhandlere har fått beskjed om å pushe på helt andre bøker. Trist. Hver dag frem til jul ønsker jeg derfor å presentere mine favoritter, i håp om å kunne tørke støv av perler som fortjener å bli lest av flere.

* 9. desember *

Tema: Uforglemmelig

Dersom du ønsker å gi bort bøker mottakeren vil bære med seg i hjertet resten av sitt liv, håper jeg du vil vurdere disse. Begge er norske klassikere som fortjener hver millimeter, hvert nanosekund, hvert partikkel av anerkjennelse. Enkelte bøker kan du verken lese eller se på. Du må oppleve dem med hele ditt hjerte.

Dagens gode gjerning

Bry deg! Si i fra når noe er ugreit, selv om det ikke rammer deg selv. Kanskje helst da.

Boktips I

Is-slottet, av Tarjei Vesaas

Den er så uendelig vakker i all sin dype forståelse av menneskelig psyke, sterke symbolikk og poetiske språk. Dette er en bok man aldri helt blir ferdig med. Man finner stadig noe nytt. Så mange har skrevet om boken, så mange har ment noe om den, så mange har tolket den frem og tilbake. Alt har blitt skrevet allerede. Jeg blir sittende igjen med et sterkt ønske om å uttrykke noen følelser. - Og er det en bok som går inn under marg og bein, rett inn i sjela, på godt og på vondt, er det nettopp Is-slottet. Vesaas Is-slottet sprenger hele følelsesregisteret. (Les min omtale)

Boktips II

Trylleglasset, av Tordis Nedreaas

La oss bli kjent med Herdis, med Gusta, Finn og alle de andre barna i nabolaget. Hver av barna har sin historie og sine kamper å kjempe. Hver av barna gir deg klump i halsen. Herdis, som tilsynelatende er den av barna som lever i de beste kår, drukner virkeligheten i et trylleglass. Prismet forvandler alt vanskelig, tungt og leit til de mest fargerike paradisiske syn. En dag virker ikke trylleglasset lenger. - Herdis tvinges til å takle det vonde på egen hånd, uten noe å søke tilflukt i.

Trylleglasset gjorde et mektig inntrykk på meg. Jeg gråt og gråt, både av ren empati overfor barna og deres skjebner, men også fordi at boken ble ferdiglest. (Les minomtale)