Jeg har holdt på med denne
boken lenger enn jeg tør telle etter. Ikke fordi jeg ikke var ivrig etter å
lese videre i den, men fordi det var så mye jeg ønsket å feste meg ved.
Detaljer jeg overhodet ikke vil ha bruk for senere, tekniske duppeditter og finurlige
reparasjoner som resultat av genial tankevirksomhet hos forfatteren.
Muligens i dette tilfelles
synonymt med nerden over alle nerder. - Kun overgått av nettopp helten i
Marsboeren. Selveste Marsboeren.
Marsboeren, av Andy Weir
Science Fiction. Utgitt på
norsk i 2015.
Ikke at han er noe
overmenneske. Han er bare usedvanlig fingernem, oppfinnsom, kunnskapsrik,
innbitt optimistisk og ikke så rent lite dumdristig.
Og godt er det, for fint få av
oss ville taklet noe særlig å bli forlatt på Mars. Det er nettopp det Mark
Watney blir. En sandstorm setter besetningen i den ytterste fare, og
ekspedisjonens leder ser ingen utvei annet enn å returnere ut i verdensrommet
så raskt som overhodet mulig. Watney er forsvunnet, men rapporter fra de andre
forteller om en stygg skade og påfølgende katastrofal flerre i den livsviktige
overlevelsesdrakten. For å redde øvrige liv kan de ikke lete mer etter ham.
Tilbake på Mars våkner Watney
lett fortumlet. Alene. Som eneste menneske på karrig marsjord. Faktisk som den
eneste levende organismen overhodet. Du blir ikke stort mer ensom enn det.
Enda godt Mark Watney er
supernerd, bioingeniør, usedvanlig intelligent og reagerer med humor i
krisesituasjoner. Han tillater seg ikke det minste snev av redsel, men niholder
på troen og håpet. Alt annet er utenkelig. Fullstendig uholdbart.
Så i stedet for å kaste
hjelmen, svelge en pille eller kutte oksygentilførselen, velger han å kjempe
for sin overlevelse. Håpet lever, han må bare finne ut hvordan han kan overleve
i fire år til. Det er ikke mer som skal til. Tross alt. For om fire år
forventes ankomsten av en ny ekspedisjon: Ares 4.
Han må bare finne ut hvordan
han i disse årene kan puste, spise, leve. For Watney fins ingen problemer, kun
utfordringer. – Så han ser det positive i det. Det kan han tillate seg, siden
han tross alt er Kongen av Mars. Eller, ikke det at han har særlig konkurranse.
Uansett. Ingen kan ta fra ham
at han er en mann for historiebøkene. Overalt hvor han går, hva enn han gjør,
ingen har noen sinne gjort det før. Hvert eneste sekund skriver han historie.
Til og med når han løfter en stein. I helsike, en stein som har ligget uten å
ha blitt rørt på millioner av år. Det setter ting i perspektiv, gjør det ikke…
Jo, man rekker å tenke mye som den eneste levende skapningen på en hel planet.
For å beholde humør,
vedlikeholde arbeidslysten og forsøke å holde seg mentalt frisk, fører vår helt
sirlig loggbok hver eneste dag. – Eller sol, som marsboere kaller det.
Loggboken er hans eneste mulighet til kommunikasjon. Særdeles enveiskjørt,
selvsagt, men som enhver som vet han snart vil dø, har han behov for å
fortelle.
Det er jo ikke akkurat slik at
han egentlig tror dette vil gå. Han kan bare ikke tillate seg å tro noen
verdens ting. Det eneste han kan gjøre, er å legge slagplaner, reparere
maskiner, kjøre rundt i en spesialkonstruert rov og lage dyrkningsvennlig jord
med hjelp av egen avføring og vente. Vente, vente og atter vente.
En dag viser det seg at
ventetiden var verdt det.
Nærmest ved en tilfeldighet
oppdager NASA tegn til liv på Mars. Mark Watney lever, og hele verden kan se
ham. En enorm lettelse går raskt over til en desperat kamp mot klokken.
Forskningen, vitenskapen, romfartsutviklingen kan ikke risikere å la ham dø på
TV-skjermene rundt omkring på kloden. Han må reddes, koste hva det koste vil.
Og ikke et sekund kan gå til spille.
Opprinnelig ble romanen
selvpublisert på nettet, og videre til gi-bort-pris på Amazon. Leserne strømmet
til og forlagene kjempet om rettighetene. Til og med Hollywood kjente sin
besøkelsestid, og filmen ventes på kinolerretet før jul.
Det er en befrielse å lese en
bok så vesensforskjellig fra alt annet. En mann strandet på Mars, stort mer
snadder er det knapt nok mulig å stelle i stand. For et konsept!
I realiteten har intet
menneske har noen sinne vært på Mars. Det er rett og slett ikke liv laga, og vi
har for lengst gravlagt våre utopier om marsvesener. Disse forekommer ei heller
i romanen. Og nettopp dette gir det hele et slør av troverdighet. Selvfølgelig
balanserer forfatteren på knivseggen for hva man kan godta eller ei. Det hele
er unektelig fantastisk, men likevel er det aldri fullstendig utenkelig. Med en velutstyrt fantasi og en enorm
kunnskap i bunn, serveres leseren serveres en overflod av informasjon og tekniske duppeditter.
Marsboeren er den reneste
guide og instruksjonsbok, den ultimate lærebok, med all dens bisarre og
samtidig troverdige kunnskap. Dersom jeg mot formodning en gang i fremtiden
skulle finne på å strande på Mars, skal jeg i det minste huske å ta med meg
akkurat denne boken.
Og jeg tok meg i det
underveis. Jeg memorerte. Merket meg momenter, leste om igjen. Jeg mener, sånn i tilfelle,
altså.
Jeg koste meg så inderlig underveis
i lesingen at jeg fristes i å kalle romanen en godtepose. Ikke for å
tilfredsstille blurbevennlige forlagsmennesker, men for å uttrykke den grad av
hygge jeg faktisk opplevde. Jeg koste meg gløgg i hjel. Snakket om boken.
Refererte til episoder. Grublet. Enda til lot jeg meg friste til å Google litt
om denne røde planeten, hvis ørken er så tørr og ulevelig at den ruster. Så
euforisk må jeg tillate meg å være, dagen etter ferdiglest bok.
Det ville vært dumt i
utgangspunktet å lese denne type litteratur med kritiske øyne. Noen logiske
brister var det, men fortellerstilen gjorde at disse ble glemt allerede på
neste side.
Det hele er svært leservennlig
og overraskende morsomt, takket være hovedpersonens særdeles ironiske væremåte.
Watney er perfeksjonist på mye, men mest av alt på galgenhumor.
Slik godtar vi også romanens
første del, som er noe monoton i all dens målrettede oppramsing av Watneys
forsknings – og hypotese – baserte fremskritt og utvikling. Poteter gror,
avføring tørkes og vann utvinnes. Roven utvinnes, sendere repareres og
oksygentelt bygges. Humoren fungerer som et fint bindeledd og skaper det
nødvendige driv slik at historien, hans eksistens på Mars, etableres til noe vi
kan interessere oss for.
Etter hvert får NASA-forskerne
og besetningen på Hermes mer og mer oppmerksomhet i boken. Deres kappløp med
tiden tilfører en ny dimensjon, og øker adrenalinet ytterligere. Nå er det
ikke lenger bare en demonstrasjon av standhaftig selvoppholdelsesdrift. Nå er det faktisk
muligheter... og fryktelig mye som kan ende i katastrofe.
Det aller meste av boken
består likevel først og fremst av Marsboerens loggbokføring. Slik settes heller
ingen store krav til litterære kunstneriske krumsving. I ord og setninger vil
ikke denne romanen gi deg noen litterær orgasme, og det ville være leit å lese
boken med andre forventninger enn å bli underholdt.
Derimot vil adrenalinet bruse.
Latteren vil sitte løst. Og selv om mange av partiene med fordel kan skummes
raskt igjennom, vil du hele tiden lese mer, finne ut mer, forsikre deg om at
fire år på Mars i all ensomhet faktisk kan la seg gjennomføre.
Det er greit å
vite. Du vet, sånn i tilfelle.
Kilde: Leseeksemplar.
6 kommentarer:
For en fantastisk entusiasmeboble av en anmeldelse! Jeg satt og gliste til siste linje. Tok en tur innom IMDB for å sjekke rollelisten etter at jeg var ferdig med å lese boka, så at Kristen Wiig skal spille Annie og fikk nesten lyst til å applaudere castingsjefen! Blir et av høstens høydepunkter på filmfronten hvis filmen lever opp til boka.
Nei,det ble dårlig med orgasme underveis men en fin leseopplevelse ble det. Måtte flire her for jeg tok meg i å lese de aller første sidene opp igjen når jeg leste den for gud bevare meg vel, jeg måtte jo få med meg alt dette tekniske men jeg ga fort opp. Og jeg fikk jo en meget lett oppgave nå når jeg skal skrive omtale på denne. kan rett og slett bare linke til deg- en herlig omtale Eli! Jeg gleder meg til filmen og tenker kanskje at det skal gå an å lage en bra film av dette.
Beathe
Høres unektelig ut som om dette er en festlig bok! Ikke akkurat den jeg vil velge nå, da hauger av bøker ligger hjemme og venter. Men ser ikke bort fra at jeg plukker den med meg fra bibblioteket en dag!
Nydelig omtale! Nå fikk jeg lyst til å kaste meg over denne med en gang :-) Jeg holder på å pakke til å dra tre uker på rehabilitering og det å få med seg nok bøker er et stort problem. Så jeg er veldig glad jeg har denne som ebok og helt sikkert kommer til å lese den mens jeg er borte :-)
Hyggelig å se at boka faller i smak!
Hilsen Morten, oversetteren
Mohammed: Oh yeah, for første gang på et par år skal JEG på kino.
Beathe: Jeg tolker meg dithen at du også likte boken...?
Anonym: Alt til sin tid :)
Astrid Terese: Gleder meg allerede til å lese om din opplevelse av boken. Godt opphold!
Morten Oversetter: Stas! Håper jobben med denne var en skikkelig høydare!
Legg inn en kommentar