Lest og ulest i 2015: Mars måned

Ni leste bøker til tross, det gikk litt trått for meg i mars måned. Det var ikke så mange innertiere og jeg famlet fælt etter nytt lesestoff. Alt fortonet seg så likt, lesingen stagnerte, og jeg mistet litt leselyst. 

Men likevel skrev jeg. Brukte femårsjubileumet for alt det var verdt og publiserte flere (preblogg-bokomtaler) og en egen (liste med symptomer på bokgalskap). 

Det går seg vel til. 

Lest i mars 

• Barsakh, av Simon Stranger (omtale kommer) 
• Din, alltid, av Gøhril Gabrielsen (les min omtale) 
• Gjøkungen, av Gjermund Gisvold (les min omtale) 
• Jeg gir deg sola, av Jandy Nelson (les min omtale) 
• Mitt privatliv, av Thomas Espedal (les min omtale) 
• Naken i hijab, av Gunn Marit Nisja (les min omtale) 
• Stoikeren, av Baronen av Teive | Fernando Pessoa (se under)
• Verdensredderne, av Simon Stranger (omtale kommer) 
• Vinternoveller, av Ingvild H. Rishøi (les min omtale) 

Ni bøker er lest i mars. Blant disse finner vi en fotoroman, en novellesamling, en kuriøsitet og tre ungdomsromaner. Kun to er av utenlandske forfattere. To av tre norske romaner er utgitt i 2015 og følgelig aktuelle som nominasjoner til Bokbloggerprisen. 

Samtlige utenom en er blogget om, vel og merke publiseres omtalen av Simon Strangers ungdomsromaner først i april. Dette i sammenheng med april måneds samlesing av Bokbloggerprisaktuelle De som ikke finnes, av samme forfatter. 

Månedens kuriositet 

Stoikeren, av Baronen av Teive | Fernando Pessoa 

Utgitt i 2001 

Den portugisiske poeten og skribenten Fernando Pessoa (1888-1935) er i Norge soleklart mest kjent for fjorårets store snakkis Uroens bok. Der som i overnevnte lille roman, og i hans øvrige forfatterskap, hevder han å publisere en annen manns verk. I Stoikeren lar han den høyst fiktive Baronen av Teive selv forkynne sine tanker og betraktninger i forbindelse med avslutningen av sitt eget liv. 

Verken Baronen eller Pessoa selv fullførte dette verket på knappe 100 sider. Så er også romanen sterkt preget av det påbegynte, ufullførte og usammenhengende. Alt trygt oversatt av Christian Rugstad. 

Århundrets dypeste og mest dødbringende åndelige tretthet har senket seg over oss - en tretthet født av en indre visshet om det meningsløse i enhver streben og det formålsløse ved alle mål. 

Jeg vet ikke nok om forfatteren eller hans romaner, ei heller omstendighetene rundt Stoikeren til å skrive noe eget innlegg om det. Alle mine forsøk vil fortone seg som fattigslige blåkopier av noe enhver med letthet selv kan søke seg frem til. Attpåtil leverte jeg tilbake boken på biblioteket før jeg skrev av alle sitatene jeg hadde planer om. 

Jeg lot meg like fullt underholde, jeg humret og nikket. Leste enkelte avsnitt en ekstra gang. Forsøkte å memorere andre avsnitt. Lot meg drukne i velkommen entusiasme over denne veltalenhet i skriftlige ord. Det hele er så dekadent, baronen er så herlig og fullstendig livstrett, så slentrede og ytterst filosofisk. En flom av ubarmhjertig innsikt og dom over menneskeheten. 

Kilde: Lånt på biblioteket. Funnet ved en tilfeldighet. 

Femårsdag 

Ellikkens bokhylle jubilerte 22. mars med fem år som relativ aktiv bokblogg. Denne dagen ba jeg på mine knær om kommentarer og lovte bort en liten overraskelse til en av kommentaristene. Kommentørene. Kommentaringene. Med hjelp av god gammeldags skrive-på-lapp-metode og overhodet ingen vitner, trakk jeg følgende som vinner: 

• Åslaug fra (Min bok- og maleblogg)

Klikk deg gjerne inn på bloggen hennes og gled deg over gode innlegg om bøker og vakre, selvproduserte tegninger og malerier. 

Jeg skal tenke så det knaker hele resten av påska for å finne ut hva denne overraskelsen skal være. I mens er det fint om du sender meg din adresse til ellikken@gmail.com . 

Veldig fint å samtidig kunne benytte anledningen til å sitere hennes favorittdikt, som også er et av mine. Halldis Moren Vesaas er en av dikterne jeg har aller kjærest. Det er så mye temperament og følelser at man rent føler man sprenges. 

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

I alle fall. Tusen takk til alle som kommenterte. – Og det var en mening bak det hele. Jeg ville nemlig høre hvilke av mine innlegg dere har merket dere aller mest. Dette ga grunnlag for følgende lille liste: 

• Prosjekt: Amalie Skram 
• Bokbloggertreffet, mingling (personlig) 
• En spesiell 11 årsdag (personlig) 
• Hundre års ensomhet, av Gabriel Garcia Marquez 
• Jasper Jones, av Craig Silvey 
• Julekalender 2014: 24x2 boktips og gode gjerninger 
• Mnem, av Simon Stranger 
• Snøbarnet, av Eowyn Ivey 

En ekstra takk til Marianne som husket innlegget om mine to små. Presiserer samtidig at dette ikke er noe jeg selv har skrevet, men det er ømme ord jeg i flere år på samme dato har lest for meg selv. – Også er jeg veldig glad for at mitt innlegg om Mnem, selv om innlegget ikke er noe jeg er stolt av i seg selv, gjorde inntrykk. Boken er blant mine absolutte favoritter, og det er for meg uforståelig at Mnem er så lite kjent. Morsomt også at Jasper Jones ble tørket støv av. Nok en solid favoritt for meg. 

Jeg ba også om tips til bøker jeg kanskje kan like, og oppfordret samtidig til å lenke til egne blogginnlegg. Det er hyggelig å kunne anbefale følgende: 

• Baobabtreets frukt, av Maite Carranza 
• Eg elska ho, av Anna Gavalda 
• Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve, av Ann Heberlein 
• Gå aldri fra meg, av Kazuo Ishiguro 
• Karitas, av Kristin Marja Baldursdottir og (oppfølgeren)
• Påskeparaden, av Richard Yates 
• Slåttekar i himmelen, av Edvard Hoem 

Av disse har jeg selv lest to. Gå aldri fra meg er en av de bøkene alle hyller, men som jeg ikke liker. Dessverre skrev jeg aldri om boken mens jeg enda hadde den friskt i minne. Eg elska ho, derimot, falt jeg for, inderlig og voldsomt. Mitt bokinnlegg kan for spesielt interesserte leses (her). Av øvrige bøker gleder jeg meg spesielt til å lese Edvard Hoems roman. Jeg leste en del av han tidligere og liker hans fortellerstil. 

Kulturkjerringa 

Tenk, denne måneden har jeg faktisk noe å melde. Jeg var så heldig å bli invitert med til urpremieren på Fugletribunalet på Det Norske Teatret. Jeg ble attpåtil å begeistret at jeg skrev et (eget innlegg) med mitt ukvalifiserte, men ektefølte og ikke-sponsede synseri. 

Leser i april 

Jeg nevnte innledningsvis at det gikk litt tregt i mars måned. De store opplevelsene kom slettes ikke som fortløpende. Alt ble så sørgelig likt. I april ønsker jeg meg derfor noe helt annet. 

I månedsskiftet avklimatiseres jeg på best tenkelige vis. Jeg har tatt frem en god, gammel favoritt: Gabriel Garcia Marquez. Akkurat den medisinen jeg trenger etter x antall norske romaner med klin lik fortellerstil. Hurra for et overflødighetshorn av fabler, historikk, navnebonanza og høyst usannsynlige situasjoner midt oppe i reelle hendelser. Om Amor og andre demoner er slettes ikke reseptbelagt, men finnes på et bibliotek eller et loppemarked nær deg. 

Ellers har jeg tradisjonen tro mer enn nok uleste bøker i mine hyller. Følgelig bookhoardet jeg en del i mars måned også. Både i form av leseeksemplarer og deilige, gamle godbiter fra loppemarked. Jeg har alle intensjoner om å lese en del av disse i april. Men først altså, I'm ready for some Gabo-time.

God påske, folkens!