Vinneren av fjorårets
Bokbloggerpris, Fugletribunalet av Agnes Ravatn, er nå dramatisert. Jeg var så
heldig å få være tilstede på urpremieren ved Det Norske Teatret lørdag 21. mars.
Fugletribunalet | Det Norske
Teatret
Regi: Marit Moum Aune | Scenografi:
Milja Salovaara | Hovedroller: Marie Blokhus og Niklas Gundersen | Øvrige
roller: Marianne Krogh, Ingrid Jørgensen Dragland og Frode Winther | Les mer: Det Norske Teatret.
Jeg er ingen hyppig gjest ved
teatrene. Jeg har ingen inngående kjennskap til dramaturgi. Mitt ordforråd er
begrenset. Jeg har ikke en gang lest boken slik at jeg kan sammenligne de;
sette bok og teaterstykke opp mot hverandre.
Jeg var simpelthen kun tilskuer
på et teaterstykke. Et teaterstykke jeg ikke hadde store forventninger til, men
som gjorde såpass sterkt inntrykk at jeg må bruke tid på å fordøye det. Skrive
om det. Formidle min opplevelse av det.
TV-personligheten Allis
Hagtorn er 33 år, gift og skandalisert. Etter avsløringen av hennes høyst
upassende forhold til selveste kringkastingssjefen, rømmer hun fra mann, jobb
og by. Bort, vekk, langt unna. Helt til den innerste, gjemte vestlandsfjord,
hvor hun tar seg hyre som hushjelp og hagearbeider hos einstøingen Sigurd
Bagge. Det viser seg raskt at også han har sine utfordringer.
Allis Hagtorn spilles av Marie
Blokhus som virkelig imponerte meg. Hennes fremtoning og vide følelsesregister
spenner helt fra det sterke, selvsikre, dypt ironiske, til det mørkeste, svakeste,
nakne. Allis er full av angst og paranoia. Motstykket, Sigurd Bagge, spilles av
Niklas Gundersen. En helt annerledes rolle, men likefullt imponerende sterkt
tolket. Han glir inn i dysterheten, raseriet og villskapen. Han er mørket.
Sinnet. Sammen utfyller de hverandres destruktivitet.
Frode Winther spiller hans
skygge, hans bedre jeg. Stadig sammenlignet med mannen og elskeren, men
samtidig også den opphøyde versjon av Bagge selv. For Allis vil gjerne komme
inn under huden på. Hun trenger ham og hun vil ha ham. Ved å få ham kan hun
slette bildet av seg selv som det skandaliserte. Bagge kan gi henne trygghet og
noe fast i livet. Han er attraktiv og uimotståelig, tross alt det dystre rundt
ham. Eller kanskje nettopp derfor.
Akkurat som om Allis ikke har
nok med seg selv.
Fuglene kretser rundt henne. Flakser,
snakker, angriper. Personifisert med troverdige kostymer i form av hoder og en
vinge hver, fremstår de tre øvrige skuespillerne som selve inkarnasjonen av
angsten, folkesnakket og ødelagt selvbilde.
Der hvor romanen etter sigende er den reneste monolog, snakker Allis i
teateroppsetningen med seg selv gjennom disse fuglene. Det er vill angst,
klaustrofobi på den lokale matbutikken, utmattelse og en stadig kamp med seg
selv om å gå … eller bli værende.
Og høyt oppe på scenen, i
ensom majestet, en fugl. Lysende som en sol, eller måne, festet som på et
krusifiks. Nærmest som en gud. En dommer som skiller det gode fra det onde, det
riktige fra det gale.
Scenografien er i det hele
tatt svært enkel, men desto mer virkningsfull. Noen tømmerstokker symboliserer
skogen og alle hindringene i forholdet. I livet om du heller vil. En opphevet
platting som et bilde på hus og land. Når forestillingen kulminerer mot slutten
kommer føres også den mest markante kulissen inn. En båt full av vann, frem til
da skjult bak en dør Bagge ikke slipper Allis inn gjennom. Det kunne vært en
fallgruve, men det fungerer. Og det fungerer attpåtil oppsiktsvekkende godt.
Disse få kulissene gjør
personene, følelsene og stemningen uhyre sterke i all deres nakenhet. Og nakne
er de. I all særdeleshet Allis Hagtorn. Avkledd moralsk og her også visuelt.
Det gjør fysisk vondt når Allis blir fornedret på det groveste. Noe fint blir
brått til noe veldig vondt og skittent. Det slår deg som en knyttneve i magen.
Så stilnet også den spredte
latter blant publikum. Disse som lo av all den tilsynelatende selvsikre, stolte,
famlende ironien underveis. Humring og latter som raskt ble byttet ut med en
hånd foran munnen, klump i halsen og gåsehud.
Vis meg den person som går ut
av teatersalen upåvirket. Du finner ikke meg blant disse. Den intime og intense
følelsen har enda ikke sluppet taket i meg.
Kilde: Slettes ikke sponset,
men invitert med av bokbloggerkollega, den eminente Bokelskerinnen. Er
vi heldige vanker det kanskje et innlegg om teaterforestillingen fra henne,
eller de andre bokbloggerne som var til stede. Oppfordring er herved gitt!
Les også: Fugletribunalet av
Agnes Ravatn vant som nevnt Bokbloggerprisen 2013. Bokbloggernes begrunnelser
kan leses på (denne siden). Romanen vant dessuten P2-lytternes pris, samt
Ungdommens Kritikerpris.
Bonus: Kjenner du til bakgrunnen for Det Norske Teatret? Les om Askerkretsen med Hulda Garborg i spissen i (dette innlegget) og (dette innlegget).
7 kommentarer:
Å, den hadde jeg lyst til å se også, men det ble en annen forestilling rett over påske i stede!
Det hørtes veldig fint ut å se Fugletribunalet på teateret. Jeg skulle ønske jeg bodde nærmere byen :-)
Ingen inngående kjennskap til dramaturgi og begrenset ordforråd? Den får du dra lenger inn i en vestlandsfjord med! Mesterlig beskrevet! Skulle ønske jeg kunne sett den. Jeg har lest boka, men tror jeg hadde likt teaterstykket enda bedre. Takk!
Er det der Frode Winther er? Oh, my... jeg er glad jeg har latt meg rive med og skal tilbringe en av de første maidagene i Oslo. Veldig gøy å lese om din teateropplevelse. Som du vet er jeg som gammelt tapet på det bergenske teater, og har sett mye bra. Gleder meg vanvittig til å se denne oppføringen!!! :) :) :)
Ingun: Tenkte på deg i går kveld da vi kjørte forbi kulturhuset! Du verden så mye nytt det er i byen for hver gang vi er innom. Kjøpesenter og lekepark og stortorvet og whatnot...!
AstridTerese: Skjønner følelsen, men jammen meg er det vanskelig å komme seg over dørstokken selv om man bor nærme også :)
Marianne: Aj, takk og takk :D Faktisk tror jeg at jeg ville likt boken litt mindre enn teaterstykket selv. Men jeg skal gjøre et forsøk, altså. Sånn at jeg kan uttale meg om noe jeg vet.
Tine: Du er så bra, og teaterinteressen din er en av dine glitrende egenskaper om man kan kalle det det i den sammenheng! Jeg er stadig misunnelig på din tilgang til Hellemyrsfolket, men jeg burde jo bare gjort som deg: Booket fly og hotell og dratt og sett det man faktisk vil!
Så fint skrevet om en teateropplevelse som åpenbart var svært givende, som en person som drar på teater forholdsvis ofte så merket jeg ikke noe til begrenset ordforråd eller lite kjennskap til dramaturgi her, jeg syns dette var virkelig flott formidlet.
Har selv hverken lest boka eller sett stykket, men har lyst til å gjøre noe med det etter hvert for det høres absolutt interessant ut :)
Interessant omtale. Jeg likte boka, selv om jeg ikke synes den var like fabelaktig hele veien, som mange synes å mene. Den hadde interessant handling og endel gode partier, men det er nok til at jeg ønsker å se hvordan den bærer overgangen til teateret. Nå hører det med at jeg elsker teater da :)
Legg inn en kommentar