Lest i 2013: August

Hadde det ikke vært fordi jeg ((((shock))))) (((((horror))))) faktisk har lest en del I august, skulle jeg I dørgende stillhet glemt å skrive månedsrapport. Det er ikke stort å melde, sånn egentlig. Eller jo, egentlig er det jo det, for jeg holdt på å dø. I alle fall kjentes det unektelig slik ut. Men ikke døde jeg, og ikke tvinges jeg til å gå rundt med avføring i pose. Så da så. Da kan jeg heller konsentrere meg om å liste opp mine bokbloggbragder.

Lest i august

• Evighetens Roma, av Domenica De Rosa (les omtale)

• Og fjellene ga gjenlyd, av Khaled Hosseini (les omtale)

• Lukten av brød og andre noveller, av Jurij Kazakov (les omtale)

• En dag i Ivan Denisovitsj’ liv, av Aleksandr Solzjenitsyn

• Sommerlandet, av Eyvind Scheie

• Tørk aldri tårer uten hansker. Kjærligheten, av Jonas Gardell (kommer)

• Den onde arven, av Thomas Enger (kommer)

Tross en stk barnebok er sju leste bøker på en måned helt formidabelt til meg å være. En ukes sykemelding (flinke piker ber aldri om mer) var som gnistrende gull for min leseglede. Mens jeg trasket rundt i sykehuskorridorene i desperate forsøk på å få i gang systemet, leste jeg side opp og side ned av Hosseinis roman. Sommerlandet leste jeg på samme måte, selv om jeg da vandret rundt i tomannsrommet jeg delte med gudskjelov ingen. Jeg vurderte at faren for å gråte av annet enn smerter ved lesing var såpass sannsynlig at jeg behøvde mest mulig privatliv. I den grad slikt er mulig et sted der noen stikker hodet inn hvert femte minutt for å høre om det har kommet noe... luft.
Da det endelig hadde kommet luft men ikke bommelomm, tenkte jeg at det måtte hardere skyts til. Jeg skulle tross alt skrives ut samme dag. Så da fant jeg en ukjent russer og leste en novellesamling av ham. Det fungerte kanskje ikke optimalt rent kroppslig, men sjelen, dere... Sjeeeelen frydet seg.

 

Det var først da jeg kom hjem og ynket meg på sofaen sammen med Sjukhov (samt Ikea-katalogen), for øvrig et strålende passende navn i min daværende tilstand, at ting begynte å løsne. Hmh, sånn kroppslig sett. Omtale loves ei, langt derifra, bare tanken på å skrive noe vettugt om et slikt verk gir meg prestasjonsangst ut av en annen verden. S-e-r-i-ø-s-t.

Tørk aldri tårer uten hansker av den svenske komikeren og altmuligmannen Jonas Gardell hadde jeg sett frem til lenge, og leste første bok i den kommende triologien i et jafs. Jeg snufset og gråt, smilte og humret, ble rystet og tankefull. En slik bok det nærmest er umulig å skrive om, men som man likevel ikke klarer å la være. Den er for fin-vond og for viktig til å ikke anbefale til andre.

Ungdomsthrilleren Den onde arven ble iherdig anbefalt av min sønn og senere slukt av sin mor. Denne utgis 9. november, og jeg har møysommelig og besluttsom i flere dager vært på jakt etter mitt lille snev av datakyndighet. Jeg har med andre ord prestert å finne ut hvordan man lagrer blogginnlegg som skal publiseres automatisk på en gitt dato. Om seks dager blir jeg enten gledelig overrasket eller eitrande forbanna over min egen udugelighet.

Leser i september

Tre dager ut i den nye måneden går det noget trått, men det står ikke på viljen. Jeg har tre bøker jeg gleder meg ellevilt til å lese, og den første er begynt på. Jeg nekter av Per Petterson. Akkurat passe dyster for min smak. Hakket mer lystiglettlest er muligens Jo Nesbøs Politi, som jeg har skrytt av i øst og vest at jeg i alle fall IKKE skal lese før det har gått litt tid... Men så fikk jeg tilbud om å låne boken, og større motstandskraft var ei å oppdrive. Ikke nubbsjans’. Tredje, men muligens ikke i tredje rekke, bok jeg mer enn gleder meg til er Jason Motts The Returned/De hjemvendte. – Så får man see what the fuzz is all about. Det er uansett en vinn-vinn situasjon for meg. Er boken slik jeg håper kommer jeg til å gråte masse. Er boken ikke slik jeg håper kommer jeg også til å gråte masse. Det gjelder å se muligheter, ikke problemer.

Kulturellie

Noen vil si det er å ta hardt i. Det nærmeste jeg har vært er å se Percy Jackson på kino, selv om det tross alt burde gi pluss i margen til noen som ynder å lese ungdomslitteratur. Sånn utenom det må jeg lete hardt og lenge. Jeg har meldt meg på Cappelen Damms presentasjonsmøte, men det er i september, så det teller ikke på annet enn hoppe sprettent over sosialangst-hinderet. Videre har jeg hørt dumme rykter om noe bokgreier i midten av september, OGDETERSÅURETTFERDIG! Stort lettere til sinns ble jeg ikke da jeg innså at det ikke skulle være noe arrangement whatsoever på søndag. Eneste.Dagen.Jeg.Kan. I.Rest.My.Case. Verden er ond. Det er til å gråte av.

- Hurra, ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe!

Aller siste setning
 
Hvis du syns det er mye skiiiit i dette innlegget, er det ingenting i forhold til (dette innlegget)

Aller siste setning. Jeg lover

Hundre år etter alle andre har jeg også innsett gledene ved å instægræmme. Søk etter Ellikken78!

Aller siste setning

Kødda!