Vårskyer, av Sigrid Undset

Sigrid Undsets Vårskyer er en liten novellesamling først gang publisert i Forfatterforeningens julehefte Julehelg 1920. Få sider til tross, novellene i Vårskyer gir et godt eksempel på det essensielle i Sigrid Undsets forfatterskap.

Vårskyer, av Sigrid Undset

Vårskyer (tittelnovelle)

Leseren plasseres midt i stuen, tvunget til å suge til oss den intense stemningen. Her sitter en tydelig sliten mor med tre små barn. Ute skinner vårsolen, men solstrålene makter ikke helt å slippe inn. Stemningen er fullstendig mettet av fortvilelse, sorg og vemod, frykt og anger. Moren betrakter sine barn med frykt og uro for fremtiden, det uvisse og tidens gang. Hun sørger over ungdomstiden som glapp ut av hendene sine, sorgen over å eldes og ikke kunne gjenoppdage livets vår. Midt i gleden og stoltheten over barna sine, føler hun vemodighet over at barna våkner opp med stadig sterkere selvbevissthet. De blir eldre, har egne meninger og går sine egne veier.

Vanfør

Kanskje er dette den eneste av de tre novellene hvor vi virkelig føler noe mer enn fortvilelse og stille resignasjon. Vi møter en ung kvinne lenket til sin rullestol. Fortvilelsen over sin situasjon har gått over til sinne. Denne vårdagen kjenner hun på et opprør over å være et offer. Hun er sint over sin rolle som noen å synes synd i, noen å ofre seg for. Sinnet kanaliserer hun til sin egen mor. Sinne over moren som har viet sitt liv til henne, den invalide.

Et barn

Novellesamlingens eneste mann i persongalleriet er prest. Han ser seg satt i skyggen av de mer karismatiske predikantene, og er usikker på sitt kall og virke. Som ansvarlig for en liten flokk konfirmanter, kjenner han på en avmaktsfølelse. Ungdommer hvis erfaring gjør dem eldre enn de er i alder, ungdommer som ikke har tid eller ønske om å leve etter Guds ord. En av pikene betror seg til presten. Hun har begått en stor synd, forteller hun desperat i fortvilelse. Bekjennelsen viser presten hvem hun egentlig er og hva hun står for. Bekjennelsen gjenopptar hans tro på det gode i mennesket. Det rene, uskyldige og barnlige.

Det er stor grad av personlighet i Sigrid Undsets forfatterskap, så også i Vårskyer. I 1920 var samlivsbruddet med hennes livs kjærlighet, Anders Castus Svarstad, fremdeles ubearbeidet. Tross mange og lange utenlandsopphold, tross manglende interesse for et tradisjonelt familieliv, var Undset enda i sterk tvil om ekteskapet. I denne perioden vekslet hun mellom å godta situasjonen som alenemor på Bjerkebæk, og et ønske om å flytte tilbake til hovedstaden for å bøte på et ruinert samliv med Svarstad.

Barna tok det meste av hennes tid og oppmerksomhet om dagen. Eldstesønnen Anders var alvorlig syk som nyfødt, og selv godt opp i ungdomsårene var hun stadig bekymret for ham. Datteren Maren Charlotte (Mossa) var annerledes enn barn flest, og i tiden rundt Vårskyer fikk hun diagnosen psykisk utviklingshemmet. Ikke minst vakte Mossas stadige epilepsianfall stor bekymring. Tredjemann i barneflokken, lille Hans, var i 1920 rundt året og krevde fokus på sitt vis. I tillegg bekymret hun seg over Svarstads barn, Ebba og Gunhild, som Undset tok seg av så godt hun kunne.

Mor om dagen, forfatter om natten.

Første bok i den planlagte triologien om Kristin Lavransdatter var på dette tidspunkt utgitt og oppfølgeren var underveis. Lang tid med studier og skriving hadde generert et økende press om å produsere tekster i påvente av en ny roman.

Sigrid Undset var sliten. Hun og samfunnet ventet så mye av henne, hun strakk aldri helt til, ville så mye mer.

Det er nettopp denne fortvilelsen og uroen hun skildrer så virkningsfullt og realistisk i sine bøker. Vårskyer inkludert. Undset hadde en helt spesiell evne til å skildre følelser, følelseskaos og sinnsstemning.

Felles for både Sigrid selv og hennes romanfigurer er det sterke ønske om selvrealisering. Alle er sterke kvinner tynget ned av samfunnets normer og forventninger. Alle føler, skjult eller åpent, et sinne over å ikke kunne være seg selv nok. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan.

Vårskyer, tre små noveller, sier så mye mer enn antall sider. Mens isen smelter, fuglene vender tilbake og varm vårvind blåser over jordet, vekkes ønsket om å våkne, våkne opp og leve fullt ut.

-------------------



Kilde: Boken er en del av den komplette Sigrid Undset-samlingen gitt av mor til kompis. Omstendighetene rundt novelleskrivingen er beskrevet etter beste mening dog utifra min litt sviktende hukommelse, etter å ha lest Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter.   Prosjekt 2013: Totusenogtretten skal jeg leses noen eventuelt mange verker av min kvinnelige forfatterfavoritt. Se progresjonen i dette innlegget.   Illustrasjon: Maleriet er laget av hennes mann Anders Castus Svarstad. Frimerket ble gitt ut i 1982. Lykkelig er jeg som har det i frimerkesamlingen min. (Jeg visste det en vakker dag ville komme til nytte). Jeg har tidligere omtalt Sigrid Undset som Femhundrekronersdronninga. Nå kan jeg veksle mellom det og Frimerkedronninga.