2.1.19

Leseåret 2018 | Lesemål 2019

Det herrens år 2018 gikk uhorvelig fort. Knapt nok en helg ble tilbrakt i det ellikkenske hjem, det var alltid petanque å spille og andre land å reise til. Jeg mosjonerte knapt og fikk dermed heller ikke lyttet til lydbøker. Dessuten begynte jeg året med en stor, stor tabbe:

Jeg formulerte ingen lesemål. 

Jeg nøyer meg med å GLEDE meg til nye leseopplevelser. Lese gode bøker og spre leseglede. Det er mitt eneste mål, skrev jeg så kjekt og akk så naivt i januar måneds første blogginnlegg. Grunnen var enkel nok: 2017-målsetningene gikk nemlig til helvete.

Vel, heller det enn å ikke ha noen mål overhodet. Fasit ble 42 leste bøker, hvorav kun 8 var av utenlandske forfattere. Ingen forfatter har mer enn en bok på lista. Av 34 norske bøker var hele 26 fra 2018. - Og da skjønner man jo hva som skjedde:

Ellikken havnet så til de grader på leseeksemplar-kjøret.

Uleste nyere bøker, mange av disse er leseeksemplarer. 
Jordmor på jorda og William Shaw-boka skal leses. Men er det flere jeg burde lese?

I og for seg bra med hensyn til Bokbloggerprisen, men særlig givende rent personlig kan det ikke sies å ha vært. Ikke riktig alt som blir utgitt kvalifiseres som fremtidige klassikere, noen har ærlig talt vært helt elendige. Faktisk har jeg i følge bokelskere.no gitt bare en bok 6'er på terningen. 11 har fått 5'ere, mens øvrige har jeg forsøkt å ikke slakte. 

Uansett, de fleste har beveget meg på en eller annen måte, og leseåret 2018 kan sammenfattes på en enkel måte som dette:

Årets

  • ... mest sjarmerende: Da He-man kom til Norge, av Ole-Martin Ihle. Jeg dukket rett ned til 80-tallet og min egen barndom, alt jeg opplevde og alt jeg opplevde kun gjennom blader, søskenbarn og TV.
  • ... største skuffelse: En bønn fra havet, av Khaled Hosseini. Årets veldedighetsbok ble en stor skuffelse grunnet dårlig oversettelse. Her tenker jeg forlaget tenkte kjappe penger - stikk i strid med forfatterens intensjoner.
  • ... mest betydningsfulle: Tante Ulrikkes vei, av Zeshan Shakar. 2018 ble det store TUV-året. Ett år etter utgivelsen og gammelt nytt for mange bokbloggere, men for meg ble det en stor åpenbaring. 
  • ... ukjente perle: Du bestemmer deg for at dette er et minne, av Marianne Teie. En solid dose slektshistorie ikledd lyrisk slør, akkurat slik jeg egentlig drømmer om å gjøre det.
  • ... lyriske favoritt: Klør, av Ida Frisch. Kunne like gjerne vært årets beste debut eller beste bok i det hele tatt, jeg er rett og slett så begeistret at jeg knapt kan styre meg.
  • ... beste roman: Jeg skal beskytte deg, av Birger Emanuelsen. Ok, bare les den.
  • ... største overraskelse: Sjøen om vinteren, av Sivert Nesbø. Forventet ingenting, men ble premiert med vesaask hjertesmerte og stillhet.
  • ... beste debut: Svartstilla, av Susanne Skogstad. En ung kvinne skriver om en eldre kvinne - slik at jeg tror på henne. Det er særdeles godt gjort.
  • ... prestasjon: Jeg kvittet meg med ca. halvparten av min litterære beholdning. I et anfall av støv-noia og vi-kommer-vel-aldri-til-å-kunne-flytte-angst la jeg ut mer enn jeg klarer å tenke på til salgs. Det endte selvsagt med at jeg ga bort gratis. Nu vel. Det ble i alle fall lettere å puste i leiligheten.

For samtlige leste bøker, se nederst i dette innlegget. Der er også lenker til disse, faktisk til samtlige!



Der jeg failet hardt mht antall bøker gjorde jeg det ganske bra mht mitt andre u-uttalte mål: Å skrive om samtlige leste bøker. I 2018 forble kun fem bøker ikke-omtalt. Jeg jobber i disse dager med miniomtaler som publiseres litt i det skjulte i løpet av måneden. 

Fasit: 50 innlegg og 38 bøker

Skjønt, jeg er altfor glad i å skrive til å begrense det til kun rene bokomtaler. Dessverre har jeg hatt for dårlig tid til å la fingrene løpe vilt over tastaturet, men noen innlegg er jeg såpass fornøyd med at jeg syns de fortjener en ekstra lenke: 

I sistnevnte innlegg ramset jeg opp seks personlige reisemål, hvorav et av stedene ble huket av i løpet av året: St. Jørgens hospital (Lepramuseet) i Bergen. Når sant skal sies var det stengt da jeg var der, men jeg fikk i alle fall tuslet rundt og forsøkt å sanse hvordan det en gang var, og hvordan det kan ha vært for min tippoldefar å være der. Et annet mål i innlegget er Holocaust-senteret på Bygdøy. Dit kom jeg ikke, men jeg besøkte derimot Jødisk Museum i Oslo sentrum. Det fortjener egentlig en semi-check. Forøvrig en sterk seanse jeg gjerne anbefaler videre. Vi får se hva det nye året bringer.

De fleste ikke-rene-bokomtalene skyldes derimot noe helt spesielt. Jeg snakker selvsagt om...

TUV, kæææææbe!

Ja da, den eminente Beathe sa atter en gang JA til å samarbeide med meg, og sammen la vi en real arbeidsinnsats i å fremsnakke Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar til Bokbloggerprisen 2017. Og hva skjedde? Jo, boka vant! Det eneste som ødelegger litt av gleden (euforien) er at ingen av oss var til stede under prisutdelingen. Plaster på såret er egenkjøpte billetter til teaterfremføringen på Rommen sånn cirka halvveis i 2019. Shakaaaaaaaaaaar, watch out for fangirling på fremste rad! 

Siden den gang er enkelte endringer i Bokbloggerprisen innført. Begrepet "bokblogger" er utvidet fra den opprinnelige rene bokbloggeren, og frist for nominering er satt til medio februar. Jeg ser frem til dette, så får jeg se om jeg får utdelt noe ansvar for samlesing også i år. Jeg har definitivt kandidater som fortjener massiv fremsnakking, men mer om det i et annet innlegg.

Det var det viktigste i 2018. Og la oss ikke dvele mer med det som var, men heller gå over til det som kommer:



Lesemål 2019

# 1 | Antall bøker
2018-antallet på 42 er skammelig. En bok pr. uke burde være overkommelig. 

Mål: 52/52

# 2 | Bokomtaler
Jeg har alltid hatt intensjon å skrive om samtlige bøker jeg leser. Slik husker jeg de bedre, samt at jeg leser bøkene mer kritisk.

Mål: 52/52

# 3 | Bokbloggerprisen
Utenom å nominere og senere stemme har jeg som målsetting å lese alle bøker på kortlisten, samt lese tilstrekkelig norske 2019-utgivelser til nominering neste år.

Mål: 7/7

# 4 | Off the shelf: Klassikere
Da jeg ryddet som verst i mine bokhyller forsøkte jeg å ta vare på eldre litteratur. Håpet er at Elidas 1001-utfordring kan være et reelt spark i rompa, første utfordring burde i alle fall være grei skuring. - Men jeg må være litt forsiktig:

Mål: 5/X
Her må det da finnes 1001-kandidater? Forslag?

# 5 | Norsk på norsk
Eller egentlig motsatt: Jeg ønsker at maksimalt halvparten av antall leste bøker skal være av norske forfattere. Jeg leser for mye norsk, det blir for snevert i lengden. Jeg tror at mer fokus på utenlandsk litteratur kan berike lesegleden min etter mange år med for snevert fokus.

Mål: 25/52

# 6 | Forfatter: Anne Karin Elstad
Sterkt inspirert av nylig leste biografi om Anne Karin Elstad ønsker jeg i år å lese eller gjenlese hennes romaner, for å se om de har tålt tidens tann og oppfattes som like gode som da jeg leste de i min pure ungdom. En ekstra motivasjon til nettopp dette valget er at jeg vokste opp i samme kommune som henne.

Mål: 4/15
I bokhylla til Ellikken: Egne, arvede og loppisinnkjøpte Elstad-bøker.

# 7 | Kapittel
Jeg har aldri vært i Stavanger, er veldig dårlig til å finne på ting på egen hånd, er sjeldent på bokarrangementer og har særdeles godt av å komme meg ut og møte folk jeg (nesten) ikke kjenner. Kapittel ER i Stavanger, ER bokfestival og samtidig arrangeres bokbloggertreff og prisutdeling. Så da så. Jeg misunnet alle som var der i fjor, og målet i år er å selv delta.

Mål: Deltakelse.


Jeg kommer jo ikke til å greie det, men jeg skal gjøre mitt beste for å forsøke. Godt nytt år!




___________________________________________________________




Norsk litteratur 2018

Romaner for voksne
Romaner for barn og unge
Lyrikk
Noveller
Sakprosa/Biografi
Annet
  • Ren poesi (Julehefte), av Ellen Wisløff (red.)

Utenlandsk litteratur 2018

Romaner for voksne
Romaner for barn og unge
Lyrikk
  • Nike, av Caspar Eric
Sakprosa
Annet
  • En bønn fra havet, av Khaled Hosseini