27.3.18

Kvinner i kamp, av Marta Breen og Jenny Jordahl

På selveste kvinnedagen kastet jeg meg over den smått legendariske feministduoen Breen & Jordahls nyeste verk. Årets illustrerte og lettleste kvinnesaksfortelling glir rett inn i et vellykket bibliotek som jeg håper vil utvide seg ytterligere. 

Skjønt, «glir inn» er et for dårlig ordvalg. Faktisk er Kvinner i kamp i mine øyne kanskje deres beste så langt. 


Kvinner i kamp, av Marta Breen og Jenny Jordahl (ill.) 
Illustrert sakprosa. Norsk. Utgitt i 2018. 

Marta Breen og Jenny Jordahl har altså samarbeidet om flere illustrerte sakprosabøker med samme tematikk: Feminisme og kvinnesakshistorie. Historiene om kvinnene som har gått foran oss og kjempet er både fascinerende og nærmest skremmende i den forstand at de gjennom alle tider har forsøkt blitt fortiet og underminert. 

Også i Kvinner i kamp vies oppmerksomhet til både kjente og ukjente kvinnesaksforkjempere, både enkeltindivid og bevegelser. Alle virker viktige på hvert sitt felt, og om noen vesentlige er utelatt tenker jeg gjerne ikke over det før duoen gir ut en ny bok hvor hun eller de er inkludert. Tenk på det, så mye historie som er utelatt i skolens historiebøker. 

Jeg har skrevet det før, og sier det igjen. Det er provoserende og uforståelig hvordan alle tiders historiebøker først og fremst har blitt skrevet av menn, for menn og med menn i hovedrollene. Mange sterke kvinnelige personligheter er bagatellisert, ofte også tiet i hjel. 


Breen og Jordahl lar ikke bare disse glemte kvinnene få oppmerksomhet, men de presenterer også deres historier på en svært lett tilgjengelig måte. Her er hovedtrekk, ingen lange avhandlinger hvor de fleste av oss faller fra. Rett frem, like til, alvor og humor, arm i arm. 

Breen trekker frem både kjente og ukjente, og inkluderer på samme måte både de store linjer, de kjente hovedsaker, og de mindre, ukjente historiene. Noen har vi hørt om, enkelte har for lengst fått sin fortjente heder, mens andre tidligere bare har blitt avfeid med et skuldertrekk. 

Forfatterens søkelys på de fortiede kvinner forsoner derfor det faktum at menn som har støttet kvinnekampen knapt nok nevnes i boken. Deres historier er uansett og sannsynligvis for lengst blitt fortalt. 

Breens enkle og effektive historiefortelling kompletteres med Jordahls ditto pennestrøk. Illustratøren tilfører dessuten en god porsjon humor, det være seg åpenbare leserfrierier eller mer subtile hint. Her er alt fra upolitiske utbrudd til små detaljer som hår på leggene. De tilsynelatende ukompliserte tegningene rommer mer enn man tror ved første øyekast. 


Så langt minner boken om fjorårets 60 kvinner du skulle ha møtt, omtalt og bejublet i (dette blogginnlegget). Kvinner i kamp utpeker seg desto mer positivt ved at de ulike historiene har fått mer spalteplass. Historiene er rett og slett lenger, det fortelles mer, noe som også øker kvaliteten på tegneseriestripene. 

De ulike delene deles opp av farger, hvor hver fortelling har sin egen hovedfarge. Dette er nødvendig for leseopplevelsen, da overgangene ellers ville oppfattes som altfor brå. Her er det rett på sak. Kanskje symboliserer de ulike fargene hvert sitt tema, eller kanskje henspeller det til regnbueflagget. Det er i alle fall neppe et tilfeldig grep. 

- Nestemann ...!
Og tilfeldig er i hvert fall ikke poengteringen av viktigheten av å fortsette kampen. To mindre ruter viser hvor fort utviklingen kan gå i feil vei, om man ikke passer på. Så oppleves det også som kjærkomment og nødvendig at dagens utfordringer med kultur og religion er tatt med. Følgelig også at forfatterne rakk å inkludere vestlige lands #metoo-kampanjer, som med all tydelighet viser at dagens øyensynlige likestilling fortsatt ikke er oppnådd. Selv om norske kvinner og menn er relativt likestilte, gjenstår det fortsatt en del. La oss ikke ta for lett på det faktum. 

Vi må ikke glemme, vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Kampen er på ingen måte over. 
Sakte, men sikkert beveger vi oss fremover. Bare noen tør gå foran. 
Jeg var nesten euforisk i min umiddelbare tilbakemelding etter første gangs lesing. Ved andre gangs lesing er jeg like begeistret. – Og det beste er at den vil stå seg, gang etter gang etter gang. 

- Som man skulle sagt det selv.
Nok en gang har Marta Breen og Jenny Jordahl kombinert historisk kunnskap, formidlingsevne, smittende engasjement og kunstneriske streker med både humor og alvor, skrev jeg i min Instagram-post 8. mars. Skaff dere boken, gi den videre til yngre generasjoner. 

Det samme skriver jeg i dag. God bok. God kamp.





Kilde: Leseeksemplar.


9 kommentarer:

Birthe sa...

Denne likte jeg også godt! Faktisk er jeg like begeistret som deg, og mener at vi ikke må glemme historien og hvordan det kan ende om man ikke er på vakt.

God påske!

Tine sa...

Fristende omtale! Jeg likte godt 60 kvinner.. men tenkte at dette ble mer av det samme. Husker jeg savnet litt mer kjøtt på beina i forrige bok, så hvis vi får det nå, så skal jeg så klart lese denne boken. God påske Eli!

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Denne må jeg nok se på. Jeg jobber masse med kvinneprosjekt og vil ha mange kvinner som har vært pådrivere i Norge, men ikke blitt fremhevet slik menn blir bejublet. Jeg var egentlig litt skuffa over den forrige boka. Det var en miks med enkeltstående og grupper i miks og tegningene var alt for skjemategninger. De var for enkle og upersonlig til å utgi. Streken var ikke god nok, rett og slett ( når man har vært tegnelærer i en generasjon er man litt kritisk). Jeg skal se på denne.
Ha en fin påske

Ingalill. sa...

Egentlig? Litt som Tine, tenkte at det var 60 kvinner over again, også så jeg ei bok på Goodreads som så ut akkurat som 60 Damer, faktisk flere i akkurat samme konsept, eneste forskjellen er norskefokuset. Sikkert innafor, men samtidig mistet Damene litt av glansen, selv om jeg likte da jeg leste (og også har kjøpt flere ganger i gave).
Flisespikking. Er forøvrig enig i at HISTORIE burde være in your face, slik at man ikke glemmer og gjentar..

Elin sa...

Har ikke lest den, men hørt mange like den. Takk for lesetips!

ellikken sa...

Ingalill: Litt skuffende å lese at 60 damer er en slags kopi av noe som allerede er utgitt. Har du lenke eller navn?

Ingun: Det er spennende med en kunstners betraktninger. Håper du leser og skriver - jeg ser frem til din synsing!

Ingalill. sa...

Finner ikke igjen den om kunsterne men her en som ligner.
50 legendary ladies. Hun har også skrevet en om Bad Girls. Har ikke lest disse 2, så muligens overdriver jeg likheten.
https://www.goodreads.com/book/show/35959977-legendary-ladies?ac=1&from_search=true

ellikken sa...

50 legendary ladies er utgitt i mars/april 2018, så her burde de 60 damene i alle fall være off the hook og vel så det ;-)

Ingalill. sa...

Langt innafor.
Men Badgirlsa i history er utgitt i 2016. Innbiller meg at det var flere, men begynner å lure på om jeg har drømt siden jeg ikke finner, og føler meg også litt flisespikkende, tross alt har jo de 60 damene gjort nytte si, i å opplyse/utdanne pikebarn.
https://www.goodreads.com/book/show/28645694-bad-girls-throughout-history