9.4.16

Slektshistorie: Å vende hjem med bagasje

Oldemor - Bestemor - Pappa - Meg

Min oldemor kom til verden bare en måned før det nye århundret. Hun ble velsignet av presten på selveste nyttårsaften. Nøyaktig 27 år senere blir hun mor til sin første datter, sitt andre barn. Det er mye som skjer før dette. Til tross for en fattigslig oppvekst på foreldrenes vesle bruk har Oldemor et skarpt hode og klare mål. Så får hun også attesten nesten utmerket godt av presten på sin konfirmasjonsdag. Ungjenta hadde lært sin katekisme.

Allerede som ettåring blir hun registrert i den landsomfattende folketellingen i landet. Ti år senere er det folketelling på nytt. I registeret finner vi henne med foreldrene og to søstre på ni og sju. Eldstesøstra var seksten og hadde nok funnet hyre et annet sted. Minstesøstera var satt bort. Gården ga kanskje ikke nok mat og inntekter til å fø alle barna.

Min oldemors stol. Hvor denne stolen er i dag, vet vi ikke. Sist sett i et antikvitetsblad i 2001.

I årene som kommer viser søstrene et overlevelsesinstinkt som gjør meg stolt og glad. To reiser langt avgårde og vender hjem som utdannede lærerinner. Også Oldemor reiser ut av bygda for å forsøke å jobbe seg opp i systemet, men hun møter motgang og utfordringer.

Hjem var intet sted å være. Søstrene søkte seg ut i tur og orden. Oldemors fire år eldre søster hadde funnet seg en mann fra Østlandet, han var elektriker og arbeidet på stedets splitter nye kraftverk. Bygda var i oppsving og Oldemors søster levde langt bedre enn hun var vant til fra oppveksten. Snart inviterte hun også sin lillesøster nedover.

Oldemor fikk arbeide som tjenestepike, trolig hos en lensmann like ved. Mer vet vi ikke, for oppholdet fikk konsekvenser som slettes ikke skulle snakkes om. Av det lille som ble fortalt fra andre og aldri av Oldemor selv, var det sønnen til husbonden som gjorde henne gravid. Folk søkte svar, men sannheten var en annen.

På et eller annet vis, ett eller annet sted, en eller annen gang, møtte Oldemor en ung mann. Han var sønn av en forholdsvis velstående familie, men forretningsmannen og hans fine frue ønsket ikke å vite om denne fattigslige bygdejenta.

Mann og kvinne møtes. Kanskje forelsket de seg. Kanskje ikke.

Hva enn det var, Oldemor ble gravid og tjuefire år gammel ble hun mor til en gutt. En eller annen gang flytter hun til Hauger i Maridalen. Hva som førte henne nettopp dit vet jeg ikke, men hun står registrert som tjenestepike i Rikshospitalets kirkebok. Kanskje bodde hun på et mødrehjem, kanskje hadde hun møtt noen snille mennesker som tok seg av henne og hennes nyfødte. Eller kanskje, kanskje bodde hun der med guttens far.

Under dåpen var to av Oldemors søstre oppført som faddere sammen med den eldste søsterens mann. Ingen fra barnets farsside var til stede.

Hvordan hadde du det egentlig, Oldemor...?

Oldemor ble aldri akseptert av sin kjærestes familie. Den nordmørske tjenestepiken var ikke bra nok for forretningsmannens sønn. Kanskje var ikke sønnen god nok han heller. I alle fall dro han til sjøs og endte sitt liv i New York like før krigens utbrudd.

Hvor lenge Oldemor ble på Østlandet før hun omsider våget seg hjem, vet vi ikke, men særlig populært var det nok ikke å vende hjem med en lausunge. Ikke før Oline fant seg en grepa kar som tok til seg hennes sønn som sin egen.

Mine oldeforeldre, bestemor og en gammeltante. Men hvor er storebror?

Etter flere år fant hun altså veien hjem. Med seg hadde hun et barn. I nabobygda fant hun en mann hun ble gammel med. Han som senere ble min oldefar ekter henne og sammen fikk de tre døtre. Den eldste av jentene ble mange år senere min bestemor, mor til min pappa.

Først som voksen fikk Oldemors førstefødte vite at mannen han hadde vokst opp som sønn til ikke var hans biologiske far. Omsider fikk han vite hans navn, men da var det allerede for sent. Glemt og fortrengt.

4 kommentarer:

aariho sa...

Det var fint å lese denne historien. Jeg har også en oldemor som gjorde noe ut av evnene sine, særlig som foregangskvinne innenfor kvinnesak og målsak. Sterk kvinne, som jeg er stolt av å være etterkommer av. Det hadde vært fint å kunne møtt henne!

Kleppanrova.com sa...

For en rørende historie du forteller, det var ikke enkelt den gangen. Flott at hun traff en skikkelig mann. Så merkelig det må ha vært å finne salgsaanonssen med hennes navn på.
Morsomt, jeg følger med!

Stjernekast sa...

Så spennende og bra skrevet! Så flink du er! Blir rørt av å lese om familien din og tanken på at noen faktisk tar seg tid og lyst til å granske slekshistorien sin. Tenk om dine forgjengere hadde fått lese dette her. Så glad og stolt de hadde blitt over deg.

Ellikken sa...

Tusen takk, dere. Det gir meg mye å bli kjent med tidligere generasjoner, og jeg er blitt så glad i så mange... :)