24.4.16

12 utrolig spennende fakta om Ellikken

For litt siden leste jeg Elidas innlegg om 12 fakta om seg selv - i alle fall bokbloggerversjonen. I påvente av lyst til å skrive om boken jeg nettopp er ferdig med, og for å gi dere en pause i min ustanselige strøm av slektshistorier, har jeg latt meg inspirere.

Da broren min skulle klargjøre leiligheten sin for visning spurte han om jeg hadde noen få bøker stylisten kunne bruke. Han kom med ønske om røde, sorte og hvite bøker. Jeg leverte ti av hver. Og ti blå bøker. Og ti gule bøker. Og og og. Du skjønner tegninga.
Jeg forelsket meg hardt og brutalt i Spotify og lyttet intenst i et par måneder mens jeg skrøt hemningsløst på bloggen og i sosiale media. Det ble brått slutt da jeg oppdaget at Spotify begynte å sponse X antall rosabloggere. Jeg lar meg fortsatt provosere. 
Den første boken jeg kan huske å ha lest fra perm til perm i ett strekk er Jørgen + Anne = Sant. Jeg satt, lå og kravlet rundt i en grønn stuestol og var fullstendig oppslukt. Jeg kan fremdeles fornemme den gode lukten av Jørgens genser.
Som tolv-trettenåring levde jeg i konstant frykt for at mamma skulle begynne å lese mine bøker om Isfolket. Om dette ikke akkurat var passende lektyre for en på min alder var det i alle fall langt fra akseptabelt at mamma skulle lese de.
Jeg liker å tro at jeg har lest Anna Karenina, men jeg er jammen ikke helt sikker. Med tiden blir jeg mer og mer i tvil. Jeg har trolig kun sett en av dens mange filmatiseringer. Muligens lest noen sider. Jeg liker å tro at jeg ikke er blant de som ljuger på meg leste klassikere, men dette får være unntaket som bekrefter regelen.
I bokhandler og på bibliotek forsøker jeg alltid å plassere mine favoritter lett tilgjengelig og synlig. Gjerne med fremsiden fremme, i alle fall om ingen ser meg. 
Jeg har en hemmelig drøm om en weekendtur helt for meg selv, et rolig, folketomt sted ved kysten hvor jeg kan innlosjere meg på et koselig hotell (hvor ingen snakker til meg, men serverer fantastisk frokost) og lese, lese, lese.
Jeg liker å skrive mer enn jeg liker å lese. Ikke til forkleinelse for leselysten altså. Når jeg leser en bok har jeg alltid i tankene mine hvordan jeg skal formulere min leseopplevelse. Slik festes også bokens innhold og stemning. - Tilfører en ekstra mening.
En av mine største interesser er slektsforskning. Min barndoms heltinne var Marikken, og slik ble mitt kallenavn til. Skjønt, i min slektsforskning fant jeg ut at min bestemors halvbrors farmor het nettopp Marikken. For meg blir det nesten ikke skumlere enn som så.
Jeg har aldri klart å lese en hel bok elektronisk, men jeg hyller alle alle guder som fins for Nasjonalbibliotekets fenomenale skanning og forevigelse av radioinnslag, litteratur og bilder. 
Muligheten for detaljerte søk og gjenkjenning av ord gjør nb.no til en helt unik skattekiste. Gull verdt i mitt slektsgranskningsprosjekt, men også som research i bokbloggersammenhenger. Jeg har lest noveller, deler av biografier, funnet avisartikler og interessante oppslagsverk, saumfart statistikk og kost meg med tidstypiske skrifter.
Apropos nb.no. Et lite søk på petanque ga meg treff på Simone de Beauvoirs Det annet kjønn, en bok jeg leste med stor glede og fascinasjon mens jeg studerte idehistorie. Ok, så petanque er kun nevnt en eneste gang i boken, i alle fall ifølge søkeverktøyet, men funnet ga meg en sabla god ide til bokblogginnlegg. Muligens sabla god kun for spesielt interesserte. I alle fall et nokså unikt tema i Bokblogglandia.
I mange år lå Ringenes Herre på meg som tidenes dårligste samvittighet. Siden 10-årsalderen, da min yngre fetter leste triologien med stor kjærlighet, har jeg tenkt på at jeg også burde. Virkelig burde. At jeg ikke kunne være bekjent av å ikke ha lest den. Ti år senere tenkte jeg det samme. Og ti år etter det igjen. Enda flere år gikk. Det måtte bokbloggvirksomhet til for å få meg i gang. Underveis i lesingen trengte jeg ytterligere motivasjon for å lese videre. Og hva er vel mer virkningsfullt enn å google bilder av Aragorn i Viggo Mortensens skikkelse?


Såh...! Noe jeg trenger å vite om dere, kanskje? Eller noe mere dere lurer på?

7 kommentarer:

Elida sa...

Eg las ein serie på videregåande som heiter "Bergfoss" - ein moderne serie frå 2000-talets oppdikta Trøndelagsdistrikt. Når du skriver om Isfolket og at du ikkje ville at di mor skulle lese den kom eg på at mi mor har faktisk lest Bergfoss etter meg, men takk og lov har me aldri diskutert den då det skjer ein del rundt i ulike senger og diverse ;-)

Ha ein fin søndag!

Mari sa...

Ikke undervurder hvor spennende dette faktisk var, Ellikken. Det var utrolig fint å få vite enda litt mer om dag. Jeg liker veldig godt drømmen din, også deler vi en interesse for slekt(jeg har lest flere av dine innlegg med interesse, men har dessverre ikke kommentert. Smekk på lanken til meg!). Faktisk så har jeg en kladd på bloggen liggende om nettopp slekt, den er datert 24/10-12, men innlegget har aldri blitt postet. Kanskje like så bra når innledningen begynner slik: "Man trenger slettes ikke se på Hotell Cæsar for å få litt dramatikk i hverdagen. Ta en titt på din egen familie, det er garantert at du finner informasjon som du kunne lagd din egen lille dramaserie med.".

Tusen takk for det flotte innlegget, du er en veldig god formidler, Ellikken. En riktig god søndag til deg!

Tine sa...

Enig med Mari, dette var gøy å lese :) Ser at jeg har levd ut din hemmelige drøm mange ganger, det er bare å hoppe i det Ellikken! Ellers så kjenner jeg meg igjen i noe av dette, mens andre ting rister jeg smilende til :)

Ellikken sa...

Så fine dere er, tusen takk :)

Mari: Du bedåre, jeg gleder meg til slektsinnlegget ditt! Vær så snill, post det med eller uten Hotel Cæsar-innledning!

Ina sa...

Elsker slike faktainnlegg. Du og jeg har til felles hvordan formulere en bok/leseoplelvelse mens man leser den. Jeg tar ikke notater skriflig, men mens jeg leser prøver jeg å tenke ut hvordan jeg skal formulere anmeldelsen. Snodige greier.

Kunne ha godt ha laget faktainnlegg om meg selv, men er fryktelig kjedelig og lite interessant:)

Ellikken sa...

Ina: Du er langt mer spennende enn du gir deg selv honnør for :-)

Ina sa...

Så fin du er, Elikken. Takk:)