28.2.15

Lest og ulest i 2015: Februar måned

Hæh?!

Månedsskiftet februar/mars kommer alltid som julekvelden på kjerringa. Flere dager før normalt må det hasteskrives månedsrapport. Bare fordi jeg alltid gjør det, altså, ikke fordi jeg tror at alle henvendelsene fra sponsorer, forlag, aviser og ukeblader vil slutte å strømme på om jeg dropper det en måned. De kommer jo uansett ikke rennende på et fjøl, akkurat. Men jeg fortsetter å skrive og skoleelever fortsetter å kopiere. Takk for alle kommentarer som blir lagt igjen på min blogg enten du er den ene eller den andre, jeg er glad for tegn på at jeg skriver til flere enn bare meg selv. Takk! 

Ufattelig nok fortsatte jeg i februar der jeg slapp i januar. Jeg har lest og lyttet og skrevet. - Helt over evne og kapasitet. Mars tegner å bli en katastrofal måned. 

Bøker lest og omtalt:




Elleve bøker lest, altså. Tre av bøkene er lyttet til via Spotify, men nå har jeg ikke flere e-postadresser igjen til å sniklytte videre. Jeg akter ikke å betale 169 kroner i måneden for å irritere meg over svelging, treg lesing, hviiinete damestemmer og bassbryske mannestemmer. Bøker er så mye, mye bedre inne i mitt eget hode. Men det var moro så lenge det varte. Herrefred som jeg koste meg!

Ti er behørlig omtalt. Den ellevte er litterært sett ikke verdt særlig mye oppmerksomhet. I morgen var jeg alltid en løve, av Arnhild Lauveng er faglig interessant, men litterært er det slitsomt. Forfatteren er tidligere schizofren siden tidlige barneår, og skildrer sitt liv som pasient og hvordan hun maktet å bli frisk. Ikke bare som tidligere pasient, men nå også som fagperson. Unikt i seg selv, for all del. Dessverre har dette i bokform resultert til en tekst som serverer leserne selvopplevde epsoder og tanker rundt behandling, diagnose og medmenneskelighet - tett i tett og uten særlig struktur. Fakta og synsing om en annen, teori og forskningsforsøk likeså. Det blir så mange ord, for så vidt velformulert nok, men alt for mye til å faktisk lære noe. Jeg savner figurer, tegninger og bilder for å få litt kjøtt på kroppen. Etter hundre sider finner jeg omsider en figur. En eneste en. Attpåtil selvlaget, i all sin overflødighet. Etter det? Ingenting. Da blir ikke mitt inntrykk noe bedre av det ultimate irritasjonsmoment: Forlaget har valgt å friste leserne med terningkast 6 på bokens forside. - Og henviser til Bokelskere.no.

Jeg river av meg håret.

Andre bøker, derimot, har begeistret meg langt mer. Slik som Johan Harstads Darlah. selv om jeg hadde en del å utsette på den, Slik som Cecilie Cottis Østrengs diktsamling Mingvasevann, selv om jeg ikke nødvendigvis er en poesikjenner av rang. Slik som Carl Frode Tillers Innsirkling 3, selv om jeg gråter meg halvt i hjel av sorg over ferdiglest trilogi. Slik som Stig Sæterbakkens Ikke forlat meg, selv om jeg fremdeles grøsser litt av kvalme.

Bokbloggerprisen


Nesten det fineste i hele februar har vært (samlesingen av Bokbloggerprisens februarbok). Gjenlesingen av Ida Hegazi Høyers tredje roman skulle jeg utført 29. og 30. februar, selvsagt. Men altså, jeg hadde ambisjoner, helt ærlig, jeg hadde det. Dessverre har jeg litt i overkant stor frykt for å bli skuffet. (Jeg var så begeistret da jeg leste boken i fjor), at den umulig kan gi samme eufori under andre gangs lesing. Tror jeg. Frykter jeg.


I stedet for har jeg valgt å lese forfatterens to foregående bøker. Debutboken Under verden ble utgitt i 2012 og skapte frustrasjoner for undertegnede. Jeg likte den ikke, men jeg likte å skrive om den. Jeg likte så godt å skrive om den at (jeg like godt skrev en hel avhandling). Jeg konkluderte med noe sånt som at jeg liker ikke boken men jeg liker boken. Skjønner du? Shakespeare måtte ha meg i tankene da han skrev et visst verk. (Bok nummer to, derimot, Ut), skapte jubel og stjerner i øynene. Andre er mer lunkne til boken, men selv omfavnet jeg den med hud og hår. 

Ingen av de slår Unnskyld, selvsagt, og med den progresjonen kan jeg ikke annet enn å glede meg stort til bok nummer fire. Skriv, Ida, skriv.

Hjertet løper løpsk

Noe annet som gjorde meg euforisk denne måneden var nyheten om at (Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes) er nominert til (Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2014). Jeg falt pladask for boken da jeg leste den i fjor, og unner forfatteren all heder og berømmelse hun kan få. Virkelig vel fortjent nominasjon, og jeg krysser fingre, tær og hårstrå for at hun går til topps!

Prosjekteri - Prosjektera

Jeg kjenner ikke mine egne begrensninger, så selv om jeg proklamerer at jeg skal fokusere kun på lystlesing, presenterer jeg altså et nytt prosjekt. Og ikke hvilket som helst prosjekt heller. Knut Hamsun. Intet mindre. Herrefred.

Tanken alene får meg til å gjespe. Jeg har ikke sansen. Men forfatteren er interessant, og formodentlig vil målet i seg selv være mer enn drivkraft nok til å få meg igjennom romaner som alene ikke får meg til å sukke henført. Vi får se hvor langt de gode intensjoner bringer meg. Så langt har det resultert i et (forfatterportrett av Knut Hamsun) og en (omtale slæsj tolkning av Victoria). 

Kulturkjerringa

Forrige måned kunne jeg skilte med å ha sett en film. Vi har ingen skyhøye ambisjoner, altså. Denne måneden kom jeg meg i det minste ut av huset, helt til biblioteket til og med, for å tilbringe litt kvalitetstid sammen med kommunens pensjonister. Anledningen var et foredrag om Askerkretsen, med Hulda og Arne Garborg i spissen. Forfatteren av Frå Asker og Eden, Arnfinn Fidjestøl, var foredragsholder, kåsør, formidler og entusiast. Bokbloggernerd som jeg er, var det nesten vel så morsomt å skrive (rapport fra seansen). Ja, og så er jeg skikkelig begreistra for (boka hans). Nå skal jeg sitte på hendene mine for å ikke presentere et eget Garborg-prosjekt.

Bookhoarding

Du kan ikke eie for mange bøker. The sky's the limit, stablene er ikke høye nok før de velter, etc etc. Andre har skapet fulle av lekre topper og ditto sko. Jeg har bøker. Og bøker. Og bøker. Og... ja, du vet.

Siden jeg alarmerte mine medborgere mot å la seg (Mammut-lure), ble jeg desto gladere da jeg vant bursdagsfesten til (Gråbekka). En kattebok, en Doris Lessing-bok og verdens søteste lego-kanin! Tusen takk! 

Ellikken i et nøtteskall

I mars har faktisk JEG jubileum. Jeg vet hva jeg vil, men tanken på å sende fra meg bøker er smertefull. La meg gruble litt til. 

Jeg brukte hundre år på å våge å legge ut mitt eget navn på bokbloggen. Jeg leser med hjertet utapå kroppen og byr urovekkende ofte på meg selv med hud og hår, innerst i sjela-følelser velter ut støtt og stadig. Så også når Marianne fra (Såntsomjegliker) i all uskyldighet spør meg noen spørsmål. Jeg benytter selvsagt anledningen til å brette innsiden ut til allmenn beskuelse, spott og spe. Love me or leave me, altså. Så også når jeg (legger ut et brev) til min barndoms beste venn, partner-in-crime, forbilde, helt, tøysekopp og bestefar. Og jeg angrer ingenting. 

Det er jo meg.

9 kommentarer:

aariho sa...

En flott og grundig oppsummering. Og dine personlige refleksjoner er så ekte og fine å lese. Glemte å ta med i mine oppsummeringer at vi leser Unnskyld denne måneden. Men det kan jeg jo tilføye. God lesemåned i mars!

astridterese sa...

Så fin oppsummering!
Jeg kjente igjen det du skrev om Storytel. Ikke det, noen av bøkene jeg har hørt har vært lest av vakre stemmer, men den jeg hører på akkurat nå er IKKE det. Men det er 11 Doctors 11 stories - altså Dr. Who, så jeg må jo høre den ferdig. Jeg har betalt for Storytel og gleder meg over alt som er tilgjengelig :-)
Ikke forlat meg tror jeg at jeg skal sette på leselisten. Men jeg skal lese ferdig omtalen din først. Og så er jeg imponert over planen om å lese Hamsun!

Ingun Kleppan sa...

Herlig fri impulsivitet er det i innleggene dine. Det syns jeg er herlig. At man er rett fram.
Kjenner igjen dette med at man skulle skjule seg bak et navn når man startet å blogge. Derfor synes jeg også det var naturlig og greit og endre kommentarnavnet mitt til mitt eget når jeg la det inn på google+. Særlig fordi jeg administrere 8 ulike blogger. Jeg er meg samma hva...

Tine sa...

Det er så godt med mennesker som byr på seg selv, og etter hvert merker vi jo at det faktisk ikke er så farlig. Stå på Ellikken, det er sånn vi vil ha deg!
Takk for advarsel ang. Spotify, jeg fordrar ikke når en kan høre innleseren, og han/hun i det hele tatt får oppmerksomhet. Jeg har kommentert innleggene dine om Ida sine bøker, men jeg må få si en gang til at jeg elsket avhandlingen din om Under verden. Nå skal jeg lese Ut, det er helt sikkert. Ønsker deg en super lørdag. Nå må jeg ut på tur, så får jeg se om jeg kan snekre sammen en oppsummering jeg også :)

Mohammed sa...

Hørte på Sympathy for the Devil et par dager siden og kom til å tenke på det nå når du skriver om ditt Hamsun-prosjekt. Er det uunngåelig å lese ham og IKKE ta standpunkt i forhold til hans person utenfor bøkene? Påvirker det hvordan du leser ham?

Selv er jeg en stor fan av Woody Allen og hver gang han kommer ut med en film (noe som skjer årlig) blir nesten tvingende nødvendig å tenke over hvor mye hans private anliggender skal ha å si for min beundring for hans talent og vilje til å betale for å se hans filmer.

God helg;-)



Anita Ness sa...

5 i/2 bok av dine har jeg lest (halve I morgen var jeg alltid en løve) :) Du har lest mye.. i denne korte måned. Stå på!

siljeblomst sa...

Flott og omfangsrik oppsummering, Eli. Det er spennende at du skal ha Hamsun-prosjekt, og jeg ser frem til å følge med videre - til tross for at jeg ikke liker Hamsun så godt selv. Det uansett interessant å lese slike innlegg :-)
Og hipp hurra for jubileum! Hvor mange år?

Ellikken sa...

aariho: Takk, takk i lige måde, og takk for hilsen :)

AstridTerese: Jeg skal ikke skylde på Storytel altså, sånn egentlig, for tingen er at jeg har store problemer med lydbok som konsept. Deler mye av tankene til Line, som hun skrev om i sitt nyeste innlegg. Dessuten har jeg mast såpass mye om Storytel disse to månedene, at jeg vitterlig burde få sponset abonnement. Men neeeeeeeeeeeeeeida.

Ingun: Åtte? ÅTTE?!? Å hildrande du! Google+ har jeg ellers aldri vært komfortabel med. Forstå det den som kan.

Tine: You always make my day :)

Mohammed: Morsomt at du nevner det, for jeg diskuterte dette en smule i en debattråd om Tore Rems biografi om Hamsun. Den har jeg ikke lest, og jeg er ikke så sikker på at jeg ønsker det heller. Jeg vil gjerne holde forfatter og forfatterskap adskilt, også i denne mannens tilfelle. Samtidig er det interessant å se hvordan hans aversjon mot industrialisering og byliv, og hans opphøyelse av bonden og bygda, gikk så langt som det gikk.

Morsomt 2 at du nevner Woody Allen også. Som studine var jeg fast inventar da filmklubben viste hans klubber. I senere tid, med senere avsløringer friskt i minne, er jeg ikke like begeistret. Dog blir dette noe helt annet, i det han i aller høyeste grad ynder å bruke seg selv i sine filmer.

Anita: Sier du...! :) Jeg skulle egentlig ønske jeg hadde stoppet etter en halv bok også. Den brukte jeg altfor lang tid på.

Silje: Spennende? Jeg kakker meg selv i hode i oppgitthet over at jeg skaper sånn bryderi for meg selv. Og jubileum? FEM år! Woop Woop!

Gråbekka`s Blogger sa...

Endelig fant jeg tia til å lese oppsummeringen din...har virkelig spart på innlegget ditt, siden jeg var helt sikkert på at dette var god lesing :) Skuffer meg ikke altså, super flott oppsummering! Det jeg liker mer deg, er at du deler så mye av deg selv, det må du bare fortsette med :) Du er jo en herlig person! Flott leseliste, selv har jeg lest lite iforhold. Har også begynt å høre på lydbok, på digispilleren min....supert at man kan gjøre flere ting samtidig, som feks vaske og få med seg en bok. Kanskje jeg får hørt flere bøker en lest framover :) Ut, kjøpte jeg nesten på Fretex...nå angrer jeg på at den ikke ble med meg hjem....men skal leses etterhvert, særlig etter dine gode ord :) Ha en nydelig Mars lesemåned!